REV: Pelsdyrutvalget er for knyttet til bransjen mener Dyrevernalliansen. Foto : Bjørn Langsem / DAGBLADET.
REV: Pelsdyrutvalget er for knyttet til bransjen mener Dyrevernalliansen. Foto : Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Pelsdyrutvalget — et skinn av troverdighet?

Utvalget har klare bindinger til pelsindustrien og kritiske stemmer og eksperter er holdt utenfor.

Meninger

Hvilken fremtid har pelsbransjen i Norge? Utvalget som skal finne ut av dette fremstår dessverre med en kraftig slagside. Det er ikke det vi trenger i denne betente debatten.  

I over ti år har det tårnet seg opp et politisk press. En stadig større andel av befolkningen har tatt avstand fra pelsdyrhold på etisk grunnlag. Den rødgrønne regjeringen kunne tatt beslutningen om å legge ned pelsnæringen. Men i stedet for at Ap og SV sammen nedkjempet Senterpartiet i denne saken, valgte de rødgrønne å nedsette et utvalg for å se på næringens fremtid - eller rammer for en avvikling.  

Så hva kan vi forvente oss av dette utvalget? Dyrevernalliansen har fulgt utvalgets arbeid tett, og er bekymret for prosessen.  

Verken pelsbransjen eller dyrevernorganisasjonene fikk være med i utvalget. Det skulle tuftes på nøytral grunn uten bindinger til næringen. Ved nærmere undersøkelse oppdaget Dyrevernalliansen at flere av utvalgsmedlemmene likevel har tilknytning til pelsindustrien.  
En av forskerne i utvalget har i flere år jobbet for Welfur-prosjektet til European Fur Breeders Association, som er et samarbeidsorgan for pelsdyroppdrettere. Senest for noen måneder siden representerte han dansk pels på et omfattende lobbystunt i Europaparlamentet.

Han har siden 2008 vært president i IFASA, som er pelsdyrforskernes internasjonale organisasjon.  

En annen forsker i utvalget er leder ved et institutt som driver oppdragsforskning for pelsdyrnæringen. For øyeblikket arbeider de med et prosjekt som finansieres med 51 prosent av Norges pelsdyralslag. I 2012 gjennomførte de et prosjekt som ble fullfinansiert av pelsnæringen.  

Men preger dette arbeidet og konklusjonene? Dessverre ser det slik ut.

Da utvalget skulle diskutere det sentrale spørsmålet om hvorvidt livet i bur er akseptabelt eller ikke, inviterte de én eneste forsker for å fortelle om adferden hos rev. Valget falt på husdyrforsker Anne Lene Hovland. I 2012 ledet hun prosjektet «Lynnekartlegging av norske pelsdyr» som var fullfinansiert av pelsnæringen. Hun arbeider nå med et prosjekt som gjelder hold av rev i bur.  

Senest i 2012 var Hovland i hardt vær da hun holdt tilbake forskningsresultater som viste seg å være negative for pelsbransjen. Det gjaldt tamhetsvurderingene som Stortinget ba om i 2003, og som skulle innebære være eller ikke være for pelsbransjen. Etter langvarig press fra media ble resultatene lagt frem til slutt.  

Forskningen viste at flesteparten av dyra ikke var tamme. Faktisk er det, ifølge rapporten, bare 40 prosent av norske pelsdyr som kan anses som «tamme». For mink har utviklingen gått i feil retning. Dyrene er ikke blitt tammere i løpet av de siste ti årene, de er tvert i mot blitt enda mer fryktsomme for mennesker.    

Hvorfor valgte pelsdyrutvalget kun én forsker til å redegjøre for pelsdyras ve og vel, et tema med åpenbare konfliktlinjer? Den nasjonale forskningsetiske komité (NENT) påpeker at man bør støtte seg på flere kilder dersom dette finnes og de er relevante. Det er viktig for kunnskapsutviklingen at saker belyses fra flere sider.  

Det finnes dyktige utenlandske forskere på feltet uten økonomiske bindinger. Her hjemme har Veterinærinstituttet forskere som er spesialister på dyrevelferd, og har offentlig gått ut med at pelsnæringen bør avvikles av hensynet til dyrevelferden. Den norske Veterinærforening har et klart standpunkt mot pelsdyroppdrett.

I siste uke uttalte veterinærforeningen til media at de var skuffet over den manglende invitasjonen.  

Men hvorfor ble ingen av disse invitert til å redegjøre for sitt syn på dyrevelferden til rev og mink i bur?

Da Pelsdyrutvalget i juni besøkte minkfarmer i Rogaland, tok de ikke med seg noen som kunne vise dem pelsdyrholdet med kritisk blikk. Dyrevernalliansen tilbød seg å være med på forhånd, men vi fikk vite at dette ikke var nødvendig. Norges Pelsdyralslag derimot, fikk stille på begge pelsfarmbesøkene i juni.  Norges Pelsdyralslag stilte med tre personer da de sammen med Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget la frem sine støtteerklæringer til pelsdyrholdet i Norge. 
 
Dyrevernalliansen har fått ett møte med utvalget, etter utallige henvendelser. Da vi ba om å få møte med tre personer under vår presentasjon, fikk vi avslag. Begrunnelsen vi fikk var at pelsbransjen heller ikke fikk møte med tre. Under møtet dukket det allikevel opp tre representanter fra pelsbransjen.  

Dyrevelferdsloven, som ble vedtatt i 2009, fastslår at dyreholdere skal tilby et miljø som gir hvert enkelt dyr god velferd ut fra både individuelle og artstypiske behov. Som Veterinærforeningen påpeker er det uforenelig med god dyrevelferd å holde aktive rovdyr varig innesperret i små nettingbur.  

I motsetning til kyr og høner kan ikke mink slippes ut på beite. De er ikke flokkdyr, og flertallet av dem er fortsatt ikke temmet, på tross av flere generasjoner i bur. Dyrevernalliansen arbeider derfor for en avvikling av pelsdyroppdrett, og en forbedring av dyrevelferden i resten av landbruket.  

Den vanskelige beslutningen Høyre, Venstre og Krf har allerede fått svaret de ba om i 2003. Forskningen til Anne Lene Hovland viser at næringa ikke har oppnådd «vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand».   Hvis de borgerlige partiene vil stå ved sitt ord, må de derfor vurdere avvikling av pelsdyrnæringen.

Som Mahatma Gandhi påpekte: «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.» 

Om Pelsdyrutvalgets rapport kan hjelpe regjeringen og Stortinget i vurderingene, stiller vi oss tvilende til. Det eneste rapporten ser ut til å bidra til, er å gi pelsnæringen et skinn av troverdighet.              

Lik Dagbladet Meninger på Facebook