FUNDAMENTALT GALT: I femti år har ernæringsmyndighetene ment at de vet vårt beste, og gitt oss råd deretter. Men vi er sykere og tjukkere enn noensinne, og helsebudsjettet bare øker. Noe er åpenbart fundamentalt galt, mener Erik Hexeberg og Pål Jåbekk i Kostreform for bedre helse. Foto: Colourbox og privat
FUNDAMENTALT GALT: I femti år har ernæringsmyndighetene ment at de vet vårt beste, og gitt oss råd deretter. Men vi er sykere og tjukkere enn noensinne, og helsebudsjettet bare øker. Noe er åpenbart fundamentalt galt, mener Erik Hexeberg og Pål Jåbekk i Kostreform for bedre helse. Foto: Colourbox og privatVis mer

Et sykt folk trenger nye kostråd

I femti år har vi fått høre at vi må spise mindre fett. Men det er en økende erkjennelse av at rådene var feil, skriver lege Erik Hexeberg og Pål Jåbekk.

Meninger

Les også: Til krig mot statens kostråd.

I Norge er 58 % av menn over 20 år overvektige og 19 % har fedme. For kvinner er tilsvarende tall 47 % og 18 %. Vektøkningen er et symptom på at det er noe som er galt. Økende vekt viser sammenheng med en rekke sykdommer. 400.000 nordmenn har diabetes og 600.000 har prediabetes, hver fjerde nordmann har høyt blodtrykk, 450.000 har hjerte- og karsykdom, 400.000 har astma, 300.000 har revmatisk sykdom, 70.000 lider av demens, 215.000 lever med en kreftdiagnose og hvert år er det 30.000 som får kreft.

Budsjettet for Helse- og omsorgsdepartementet for 2015 er på 174 milliarder kroner og viser en vekst på nærmere 11 % fra 2014. Dessuten kommer sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon på nesten 152 milliarder kroner. Til sammen utgjør dette 28 % av statsbudsjettet.

Alle innser at denne veksten ikke er bærekraftig. Men det eneste politikerne gjør er å kappes om hvem som kan øke utgiftene til helse mest.

Overvektige og syke får råd om å spise mindre fet mat og trene mer. De opplever at det må være deres egen feil når de ikke går ned i vekt til tross for at de følger myndighetenes råd. Mange som har trosset myndighetene og lagt om til et kosthold med lite karbohydrater og mer naturlig fett, har opplevd at vekten gikk ned og helsen opp.

I femti år har vi fått høre at vi må spise mindre fett for å unngå å bli fete og for å unngå hjerte- og karsykdom. Men det er en økende erkjennelse av at rådene var feil. Rådet om at vi måtte redusere fettinntaket fra i overkant av 40 energiprosent, slik det var på 70-tallet, til under 30 %, ble endret i 2014. Nå er det greit å spise opp til 40 % av energien som fett.

Kostreform for bedre helse er en helsepolitisk organisasjon som arbeider for å endre vårt kosthold og derigjennom oppnå bedre helse. Vi legger vekt på individuell tilpasning og hva vi fra tidligere tider er tilpasset å spise. Dette er våre råd:

Et sunt kosthold består av kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, fete meieriprodukter, grønnsaker, nøtter, frø, frukt og bær. Sukker, kornprodukter, planteoljer med mye omega-6-fettsyrer og plantemargariner bør unngås helt eller i størst mulig grad begrenses.

• Unngå industrielt bearbeidet mat
• Spis mye grønnsaker i alle variasjoner
• Spis egg, kjøtt og fisk i alle variasjoner, men velg rent kjøtt fremfor pølse og ren fisk fremfor fiskepinner
• Unngå tilsatt sukker i alle former, også fruktjuice
• Spis lite kornprodukter
• Unngå frøbaserte planteoljer som soya og solsikkeolje og plantemargariner. Bruk heller kaldpresset  olivenolje, kokosfett eller oljer med lavt omega-6-innhold
• Unngå lettprodukter
• Spis fete meieriprodukter som smør, fløte og seterrømme
• Tell ikke kalorier, men fokuser på mat av høy kvalitet
• Drikk vann

Når en million enten har diabetes eller prediabetes, er det meningsløst å anbefale et kosthold med mye karbohydrater (sukker) slik våre myndigheter gjør. Diabetikere anbefales å spise opp til 60 % av energien som karbohydrater. Når komplikasjoner er knyttet til høyt blodsukker, er dette vanskelig å forstå.

Et høyt blodsukker og et høyt insulinnivå, som følger av et høyt karbohydratinntak, er forbundet med betennelsessykdommer. Flere av sykdommene vi nevnte innledningsvis er knyttet til betennelse.

Skal vi oppnå en friskere befolkning, må vi våge å forsøke andre modeller enn dagens anbefalinger om spise fettfattig. Våre nye kostråd er en invitasjon til nysgjerrighet og endring!

Interessekonflikt: Erik Hexeberg driver sammen med sin kone, Sofie Hexeberg, Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika, og de holder livsstilskurs i Spania.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook