IKKE SKYLD PÅ BUSSEN:  Med dagens dårligste ski er det kanskje greit å stoppe maset om at overlegen norske smøreteknologi ødelegger den internasjonale langrennssporten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
IKKE SKYLD PÅ BUSSEN: Med dagens dårligste ski er det kanskje greit å stoppe maset om at overlegen norske smøreteknologi ødelegger den internasjonale langrennssporten. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Bare en vanlig smørebom

Da er det på tide å parkere alt maset om den norske smørebussen.

I GÅR var jeg i nok en meningsløs TV-debatt om den norske smørebussen. Utgangspunktet var den abdiserte sponsorkongen Jacob Lunds plutselige omtanke for hvilken skade det kan gjøre om norske sponsorer bruker pengene sine på langrenn:

- Økonomisk doping, sa Lund, og glemte lekende lett at dess mer vi misbruker dopingbegrepet dess enklere blir det å tøye de etiske grensene som virkelig betyr noe sportsfolk imellom.

IKKE RIKE NOK: Så var visst ikke norske skisport likevel så økonomisk overlegne at det bare var å stille opp for nok en gullmedalje. Etter en gedigen smørebom kokte det godt blant de norske skilederne i Falun. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Etter dagens fiasko kan vi i hvert fall parkere det med økonomisk verdensherredømme og den påfølgende smørebussen som den avgjørende årsaken til at vi visstnok vinner alt for mye i sporet.

FOR det håpløse skivalget og det elendige resultatet forteller den vante historien om det å smøre ski:

IKKE AKKURAT DEKKET BORD: Da snøen kom, ble det for vanskelig for smøresjef Knut Nystad og staben hans å velge skipar. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

•• En dag vinner konkurrentene, i morgen vinner vi.

Dette er fortsatt ikke mer eksakt vitenskap enn at det er umulig å kjøpe seg bort fra usikkerhetsmomentene. Det så vi noen ganger under Sotsji-OL i fjor, og det så vi i dag.

FIN SEIERSPALL: Charlotte Kalla som verdensmester på 10km fristil med en hyggelig amerikansk overraskelse. Jessica Diggins tok sølv og Caitlin Gregg bronse da den norske jentedominansen snødde vekk. FOTO: AFP PHOTO / Christof Stache. Vis mer

Dette var bare en smørebom.

DET går godt an å diskutere hvor mange titalls millioner det er klokt å bruke på en så usikker geskjeft  som valg av ski, smøring og struktur. Jeg synes i utgangspunktet at det er riktig å investere tungt i utviklingen av vår egen nasjonalidrett. Sånt hører med til det å ta vare på norsk kultur, og det passer inn i strategien om å ha en mest mulig kunnskapsbasert toppidrett:

•• I en tid der vi etterstreber faglig nivå på alle samfunnsområder, er det bare naturlig å satse på å ligge teknologisk i front på norsk felleskultur.

Det er jo her norske ord er blitt til verdensspråk. La gå at "ski" og "binding" ikke er global dagligtale, men det angår oss. I en tid der tåkefyrstene overgår hverandre i å snakke ned den idretten som preger vår egen hverdag, holder det lenge å løfte fram langrenn bare fordi det angår oss.

HVOR mye viser TV-tallene fra dette mesterskapet. De har ligget på rundt 90 prosent av det totale norske TV-markedet under hvert eneste renn i Falun, og vil om mulig bli høyere de neste dagene etter denne feilvurderingen av vær og snø.

Dette mesterskapet betyr altså noe spesielt for oss. Det er grunn nok i seg selv til å bruke et middels årsbudsjett fra en eneste av 16 Tippeliga-klubbene til å forvalte de beste utøverne av den viktigste felles vinterkulturen.

DET er samtidig utgangspunktet for å jobbe videre i bussen også etter at den definitivt er parkert som symbolet på alt som er galt ved den norske skidominansen.

Her er det nok å ta tak i. Falun var stedet der det i utgangspunktet skulle være vanskelig å misse så totalt. Der det går an å forstå at de spesielle temperaturvekslingene i Sotsji var vriene å få tak i, var snø og spor rundt Lugnet å regne som hjemmebane. Dette er en arena der norske løpere år etter år har hatt gode nok ski til å vinne hva som helst.

Eller som en av de norske smøreekspertene uttalte til Dagbladet før VM-starten:

- I Falun blir det ingen ny smørefiasko. Da må det i tilfelle snø oppover.

ble i stedet et helt jentelag satt på sidelinja på grunn av elendige ski. Det bør for eksempel gi en diskusjon om det er riktig å sende alle løpere ut med det samme utstyret under så usikre værforhold.

Akkurat det er et vanskelig valg. Seinest i Torino-OL 2006 ble fire norske herreløpere i favorittsjiktet stoppet av like håpløse ski under et plutselig snøvær. Ledelsen mente selvsagt at alle sammen fortjente best mulig utstyr, og trodde ikke at struktur og smurning var noen gambling.

Det var det kanskje ikke i dag heller.

Bare en ganske vanlig smørebom.