VIL FREMME KVINNER: Noen vil sikkert etterspørre isolerte bevis for at kvinner i kraft av sitt kjønn styrker bunnlinjen. Men slike bevis finnes naturligvis ikke, skriver Benja Stig Fagerland og Ingvill Bryn Rambøl. Bildet viser førstnevnte i en annen sammenheng.
  Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
VIL FREMME KVINNER: Noen vil sikkert etterspørre isolerte bevis for at kvinner i kraft av sitt kjønn styrker bunnlinjen. Men slike bevis finnes naturligvis ikke, skriver Benja Stig Fagerland og Ingvill Bryn Rambøl. Bildet viser førstnevnte i en annen sammenheng. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/DagbladetVis mer

Finn kvinnene - det lønner seg!

Det er innlysende at det er penger å hente på å ta kvinner på større alvor.

Debattinnlegg

«Kvinnene er viktigere for norsk økonomi enn oljen», sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sine 8. mars-taler. Forklaringen som ligger bak, er at dersom norske kvinners yrkesdeltakelse hadde vært like lav som gjennomsnittet i OECD, ville verdier tilsvarende hele oljeformuen ha gått tapt. Vi mener kvinner sitter med nøkkelen til lønnsomhet også i fremtidens økonomi: Kvinner står bak over sytti prosent av beslutningene i forbrukerøkonomien, men er likevel de minst fornøyde kundene. De utgjør halvparten av talentmassen, men er fortsatt underrepresentert i mange bransjer. Toppledelsen i næringslivet i Norge består fortsatt av over åtti prosent menn! Noen velger å tolke det som at kvinner ikke vil eller kan lede. «Synd for kvinnene, som går glipp av spennende muligheter», sier de. Vi velger å snu på det og si «synd for næringslivet, som går glipp av spennende kvinner.» For det er jo næringslivet som taper på dette. Hvis man bare tar i bruk halvparten av talentmassen når man rekrutterer, sier det seg selv at mange gode ledertalenter går tapt. Kvinner er kort sagt en underutnyttet ressurs, og de bedriftene som klarer å ta dette enorme potensialet i bruk kommer til å flytte markedsandeler og skape økt lønnsomhet.

Denne uken - tre dager før kvinnedagen - lanseres den første boken om SHEconomy på norsk, og den handler om hvordan kvinnene kan bidra til å forbedre og forandre forretningslivet - og om hvorfor kvinner lønner seg.

Selve ordet er satt sammen av she og economy, og er rett og slett beskrivelsen av kvinners økende makt og innflytelse i arbeidslivet og økonomien. Ordet dukket opp først i en artikkel i The Times Magazine i 2010. «The rise of the Sheconomy» beskrev kvinner som den nye motoren for økonomisk vekst, og slo fast at amerikanske kvinner nå kontrollerte over halvparten av den private formuen og over halvparten av de høytlønte jobbene. I det amerikanske konsulentselskapet Intuit’s 2020 Report står «Sheconomy» som nummer 3 på listen over 20 trender som vil forme det neste tiåret. I USA vokser det for tiden opp en liten skog av markeds- og PR-byråer som spesialiserer seg på å rådgi bedrifter om hvordan de skal få tak i de kvinnelige forbrukerne. I de to siste amerikanske valgkampene har det også vært tydelig at det avgjørende slaget har stått om de kvinnelige velgerne. Valgdeltakelsen blant kvinner er høyere enn blant menn i USA og mange mener at Obama vant presidentvalget i 2012 nettopp fordi han lyktes med å fri til kvinnene. 56 prosent av kvinnene stemte på ham, mot 46 prosent av mennene. Betingelsen for suksess, både i forretningslivet og i politikken, er altså en erkjennelse av at det er kvinnene som stemmer og bestemmer.

Når man vet at kvinner står for mesteparten av innkjøpene i husholdningene, er det innlysende at det er penger å hente ved å ta kvinnene på alvor som forbrukere. Det handler om å innse at det eksisterer «et annet kjønn» som faktisk utgjør minst halvparten av markedet. Når vi samtidig vet at kvinnene er i rungende mindretall i styre og ledelse i de samme bedriftene som skal tjene penger på produkter rettet mot kvinner, er det også lett å se at det er et potensial for å bedre kommunikasjonen med denne kundegruppen. Derfor er det god business å investere i kvinnene både som forbrukere og som verdifulle medarbeidere og ledere. Det er dét er SHEconomy handler om.

Noen vil sikkert etterspørre isolerte bevis for at kvinner alene - i kraft av sitt kjønn - styrker bunnlinjen. Men slike bevis finnes naturligvis ikke. For hvordan skal man isolere kjønn fra business-strategi, marked, konkurranse og den helheten som skaper dynamikk, verdiskapning og fremdrift i en bedrift? Å fremføre et slikt bevis er heller ikke poenget vårt. SHEconomy, som strategi, veivalg og tankegang er en positiv mulighet, som vil skape verdi, dynamikk og lønnsomhet.

Kvinners betydning som forbrukere, velgere, medarbeidere, ledere og styremedlemmer er i ferd med å bli anerkjent som et uttrykk for forretningsmessig sunnhet, modenhet og økonomisk levedyktighet. Men samtidig virker det som om debatten om kvinner i næringslivet har stagnert, i alle fall her i landet. Når det gjelder kvinnelige toppledere, er både mangelen på dem i seg selv og debatten om denne mangelen, tydelige bevis på at vi fortsatt har en lang vei å gå. Vi mener det er på høy tid å løfte blikket og bringe debatten opp på et nytt nivå. Vi må slutte å stå og stampe i en utslitt kjønnskamp, stereotype fremstillinger og gamle begreper. Et begrep vi mener er modent for utskifting, er «glasstaket» - dette usynlige stengselet mange mener kvinner stanger i på veien mot toppledelse. Vi vil i stedet snakke om en hinderløype. Veien mot toppledelse er besatt av hindre, og kvinner møter på flere og høyere hindre enn menn. Hindrene vil være ulike fra kvinne til kvinne og fra bedrift til bedrift, men felles for dem er at de kan kartlegges, forseres eller fjernes. Hinderløypa er et begrep som inviterer til handling. For først når vi anerkjenner at hindrene finnes (for noen, ikke for alle) og undersøker hva de består i, kan vi få en god debatt om hvordan de kan overvinnes.

Et annet begrep vi ønsker å introdusere i næringslivet er CDR - Corporate Diversity Responsibility. CDR er et nytt parameter for sunn økonomisk vekst og for det vi kaller for «mangfoldig bærekraft». En bedre utnyttelse av de menneskelige ressursene og et bredere tilfang av talenter vil gi en mer bærekraftig, robust organisasjon. Mangfold gir bedre innovasjon og endringsevne og større motstandsdyktighet mot kriser.

På samme måte som Corporate Social Responsibility, CSR, handler CDR om noe en virksomhet kan gjøre, ikke om hva den gjøre. Et konsept der bedriften integrerer mangfoldsaspektet inn i sin virksomhet på frivillig basis. Men det vil være et parameter bedriftene blir målt på og vurdert etter. Mange bedrifter har i dag et slags likestillingsregnskap i sine årsrapporter. Men CDR er mer enn det. CDR som suksessfaktor handler ikke bare om opptelling av antall kvinner (og minoriteter av alle slag) i bedriften og ledelsen. Det handler om hvordan bedriften stimulerer og involverer kvinnelig lederskap og om hvordan de ansatte oppfatter sin balanse mellom jobb og privatliv. Å ta bedre i bruk kvinnelige talenter handler ikke om å løse et likestillingsproblem eller tilfredsstille et mål om kjønnsbalanse. Det handler om å utnytte en forretningsmulighet og om å innovere kulturen og systemene. Flere kvinner inn i beslutningsrommene kan gi utdaterte systemer en etterlengtet «detox» og legge grunnlaget for økt økonomisk vekst.

Slik sett handler SHEconomy verken om idealisme eller om kvinnekamp, men om realisme og en kamp om talenter, verdier og vekst. Det er ren business.

Artikkelforfatterne lanserer i dag boka «SHEconomy - din, min og vår business».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook