JEG HAR ALDRI ropt ut om rasisme der den ikke finnes, skriver Cora Alexa Døving. Foto: Thomas Rasmus Skaug
JEG HAR ALDRI ropt ut om rasisme der den ikke finnes, skriver Cora Alexa Døving. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Rasisme og definisjoner

- Jeg er opptatt av at vi skal være oss bevisst hva som skjer når vi slutter å behandle et individ som et individ.

Meninger

Definisjoner er vanskelige - særlig når de skal fange et komplekst fenomen som rasisme. I boka «Hva er rasisme», er det derfor presentert flere definisjoner. I denne avisen brukte jeg en definisjon som professor i filosofi Lars Johan Materstvedt kritiserer for å være for bred.

Materstvedt har kun gjengitt en del av definisjonen fra kronikken, og utelatt følgende: «For at noe skal kunne kalles rasisme inngår tre prosesser: 1) Å dele menneskeheten inn i ulike kategorier der noen tillegges negative uforanderlige trekk. 2) Å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori. 3) Å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering.» Ordet kategori er knyttet til ideer om opphav, det være seg av etnisk, kulturelt, religiøst eller geografisk opphav.

Materstvedt skriver: «Dersom gruppe X har en forkastelig kulturell praksis, og at de i Y en ditto religionsutøvelse. Jeg tillegger dem «bestemte egenskaper» gjennom en lite flatterende generalisering: Folk i X skader kvinner for livet med klitorisomskjæring, mens folk i Y bedriver fundamentalistisk, religiøs hjernevask. Da er jeg altså rasist». Dette er ikke en slutning som kan trekkes av min rasisme-forståelse. Eksemplet hans dreier seg om faktisk kulturell praksis og ikke forestillinger om naturgitte karaktertrekk, og det inneholder ingen uttalelser om at medlemmer av X og Y hierarkiseres som mindreverdige. Hvis Materstvedt hadde tatt med hele definisjonen og ikke bare den oppsummerende delen hadde ingen av de eksemplene han bruker passet inn.

Når jeg referer til negative egenskaper i forbindelse med rasisme menes det karaktertrekk forstått som noe nærmest naturgitt, som når muslimer eller jøder beskrives som ‘farlige’ elelr ‘illojale’- utelukkende fordi de tilhører kategorier som «muslimer» eller «jøder». Rasisme har aldri utelukkende dreiet seg om den sosiale forestillingen «rase». Selv på 1930-tallet handlet det ikke bare om antatt genetikk, men om kulturelt nedarvede karaktertrekk ved jødene.

Jeg har aldri ropt ut om rasisme der den ikke finnes, slik Materstvedt insinuerer. Men jeg er opptatt av at vi skal være oss bevisst hva som skjer når vi slutter å behandle et individ som et individ - et grunnleggende prinsipp som den liberale rettsstaten er tuftet på. Materstvedt er nok klar over at jeg ikke mener man skal kunne kalle noen for rasist om de kritiserer gruppe X for kjønnslemlestelse. All kamp mot undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter er velkommen, men overgrepet må ha en presis adressat, slik at ikke uskyldige må stå til ansvar for noe de ikke har gjort.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook