SUKSESSILLUSTRATØR: Skotske Johanna Basford har gjort millionbutikk av sine fargeleggingsbøker for voksne. Foto: GYLDENDAL / LAURENCE KING PUBLISHING
SUKSESSILLUSTRATØR: Skotske Johanna Basford har gjort millionbutikk av sine fargeleggingsbøker for voksne. Foto: GYLDENDAL / LAURENCE KING PUBLISHINGVis mer

Hvordan ble fargeleggingsbøker den nye, store trenden blant voksne?

Kreativitet med begrensninger.

Kommentar

Har vi gått i barndommen?

Det har vært mye snakk om voksne som leser ungdomsbøker. Men den siste store boktrenden er langt mer barnslig. Den handler om fargelegging — for voksne.

De to øverste bøkene på Amazons bestselgerliste for øyeblikket, uansett sjanger, er signert den skotske illustratøren Johanna Basford. Hennes «Secret Garden» og «Enchanted Forest» har fått over én million voksne mennesker til å gripe til farbeblyantene.

Bøkene er utgitt på norsk, med høye opplag også her. De består utelukkende av romantiske svart/hvite blomstermønstre: Rosebusker, blomsterkranser og forskjønnede dyr og fugler i perfekt symmetri. Klare til å våkne til liv ved hjelp av en tålmodig leser, unnskyld, fargelegger.

Bildene får meg til å tenke på en episode i siste sesong av «House of Cards», der det hvite hus har fått utvekslingsbesøk av tibetanske munker. Hver dag spaserer presidenten forbi dem, mens de står krokbøyd og drysser farget pulver over et bord i en intrikat mosaikk. Når bildet endelig er ferdig, feier de alt sammen vekk og ødelegger en hel måneds nitid arbeid. I tv-serien er det et overtydelig bilde på alle tings forgjengelighet. Men for munkene var det prosessen som var viktig, ikke målet.

Det samme gjelder de nye fargeleggingsbøkene. «Digital detox» og «mindfulness» er hyppig brukte uttrykk, særlig i markedsføringen. To andre bestselgere i sjangeren er «Balance: Angie?s Extreme Stress Menders» og «Art Therapy Colouring Book».

- Anti stress-vinklingen tillot folk å glede seg over noe som de kanskje tidligere har oppfattet som ganske barnslig, sier sistnevntes forlegger til The Guardian.

Washington Post-blogger Dominic Basulto gir nettbokhandlene skylda. Han mener de har latt oss kjøpe ting som vi tidligere ikke ville bli sett med, slik husmorpornosalget økte da e-bøkene kom. Når bøkene begynner å dukke opp på salgslistene, gir det dem en form for legitimitet, og enda flere kaster seg på. Det samme skjer når folk begynner å poste bilder av de ferdige «kunstverkene» sine på Instagram og Pinterest.

Men det forklarer ikke hvorfor det plutselig er så mange som har lyst til å bruke fritida si på å fylle farge i ferdigtegnede former — eller lete etter skjulte skatter i bildene, som vi også oppfordres til. Den eneste forskjellen fra aktivitetsbøker for barn, er at mønstrene har flere detaljer.

Forlagene framhever fargeleggingen som en måte å trene opp kreativiteten på. Det er i så fall en kreativitet med veldig tydelige begrensninger. Også når vi oppfordres til å tegne selv, skal vi bare fortsette på mønsteret som er der fra før.

Jeg har fargelagt en drage i den siste boka til Basford. Det var gøy på omtrent samme måte som når ungene lar meg få lov til å bygge en lang Brio-togbane helt i fred, og jeg får skinnene til å smette perfekt på plass.

Det har ingen stor verdi eller mening utover leken i seg selv, og det er definitivt barnslig, men det føles som om jeg skaper noe skikkelig vakkert.

Av og til er den følelsen alt jeg trenger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook