PRIS: Thomas Seltzer i Trygdekontoret" fikk Gullruten 2013 for Beste mannlige programleder.  Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
PRIS: Thomas Seltzer i Trygdekontoret" fikk Gullruten 2013 for Beste mannlige programleder. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Stay satirisk

Reaksjonene på satiren er bare toppen av kransekaka.

Meninger

I et forsøk på å se hvor bred maskevidde satiren og ytringsfriheten har her til lands, avsluttet Trygdekontoret tirsdagens episode, Krenkelse-spessial, med nok en spesialbestilt «pornofilm». To pornoskuespillere som karikerte Thomas Seltzer og pornomotstander Kari Jaquesson, for denne anledningen alludert til ved pseudonymet «Kari Jack-off-son», simulerte sex mens de utvekslet kontroversielle påstander.

Kritikken har ikke latt vente på seg. Kari Jaquesson hevder (feilaktig) at dette er brudd på sexkjøpeloven.

Kvinnefronten har klaget inn Trygdekontoret for Kringkastingsrådet «for brudd på Diskrimineringsloven og Likestillingsloven» og krav om offentlig unnskyldning til «alle kvinner og menn i Norge for den kollektive nedverdigelsen vi har blitt utsatt for». Linda Alzaghari kaller innslaget «Hevnporno i beste sendetid».

Felles for kritikerne er at de legger til grunn en verst mulig tolkning av intensjonen, og glatt ignorerer at det er snakk om humor og satire.

Å kalle dette hevnporno er en særdeles uheldig begrepsforvirring. «Hevnporno» brukes om å spre private nakenbilder på nett mot den avbildedes vilje - ikke om ordspill på navnet til en offentlig person i et humorinnslag.

«Jeg blir også livredd for at noe lignende skal skje med meg selv, som følge av min deltakelse i det offentlige ordskiftet», skriver Alzaghari. At en person som har profilert seg gjennom pornomotstand karikeres i en «pornofilm», handler neppe om å tegne en eksplisitt og nedverdigende kritikk av kvinner som deltar i det offentlige ordskiftet.

Slik jeg ser den, er hovedpoenget i sketsjen dissonansen mellom de amerikanske pornoskuespillere og de kronglete replikkene om norsk politikk og offentlighet.

Det er heller ikke vanskelig å se at det ligger et humoristisk poeng i å plassere Seltzer og Jaquesson i en karikert pornosetting etter debatten om forrige «pornofilm», uten at dette nødvendigvis dreier seg om å angripe Jaquessons rett til å delta i debatten.

Selvsagt kan man kalle bruken av sex og porno for banal. Likevel synliggjør etterspillet at sketsjen har et satirisk potensiale. For som det erklæres i programmet, er at viljen til å innskrenke ytringsfriheten straks er mye større når det ikke dreier seg store ord, men om noe platt og ekkelt som du selv er uenig i.

Når man ser at kronikker, sosiale medier og kommentarfelt formelig bugner over av endimensjonale beskyldninger og krav om juridiske følger, er det fristende å konstantere at sketsjen har truffet spikeren på hodet. Det er ikke lenge siden vi alle sverget evig troskap til ytringsfriheten. Nå virker løftet å ha fått en annen valør. I så måte er sketsjen enkel, men genial.

Egentlig la Trygdekontoret bare frem premissene, som ost i en musefelle. Satiren ble først fullendt idet kritikerne understreket poenget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook