EN PROBLEMATISK STRUKTUR?: Trygdekontorets kritikere mener å se en skadelig samfunnsstruktur der det å være kvinne betyr å være utsatt for stadig seksuell aggressivitet fra menn. Men det er mange kvinner som ikke kjenner seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Foto: Scanpix.
EN PROBLEMATISK STRUKTUR?: Trygdekontorets kritikere mener å se en skadelig samfunnsstruktur der det å være kvinne betyr å være utsatt for stadig seksuell aggressivitet fra menn. Men det er mange kvinner som ikke kjenner seg igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Foto: Scanpix.Vis mer

Rødhettene og ulvemennene

Iblant gjør menn seksuelle fremstøt som blir avvist av kvinner. Det er sjelden noe stort problem eller en del av en undertrykkende struktur.

Kommentar

Det er litt rart at vi lever i samme land. Jeg leser meg opp på innleggene fra enkelte kvinnelige kritikere av Trygdekontoret og den intenst omdiskuterte pornografi-sketsjen deres, og forundres over at det å gå gjennom gatene i en norsk by i 2015, kan fremstå så forskjellig. Cathrin Svanevik Frøyen og Heidi Helene Sveen beskriver i sine innlegg i Aftenposten et landskap der kvinner nærmest er lysende rødhetter i en skog av trakasserende ulver og invaderende blikk. Hån og krenkelser av deres kjønn og seksualitet er noe som skimrer mot dem, direkte eller indirekte, fra alle kanter.

Det er ingen grunn til å betvile at det ligger reelle personlige erfaringer bak disse virkelighetsbeskrivelsene. Men når dette fremstilles som et ubestridelig samfunnsproblem, noe alle har et ansvar for å rydde opp i, er det til å stusse over. Verken jeg eller noen av kvinnene jeg snakker fortrolig med, ville noen gang beskrevet hverdagen vår på den måten.

Ganske mange har opplevd uønsket, påtrengende seksuell oppmerksomhet. Det er svært ubehagelig når det skjer. Hvis det kommer fra en sjef eller trener, er det en vemmelig og vanskelig situasjon, som kan være ødeleggende hvis det varer. Men det hører virkelig med til sjeldenhetene. Så finnes det komplimenter og oppsjekkingsforsøk som det ikke er noe galt med, annet enn at kvinnene de er rettet mot, ikke vil ha dem. Også her er det uhyre sjelden at mannen det gjelder, ikke gir seg hvis kvinnen trekker seg unna eller i verste fall må si i klartest at hun ikke er interessert. Å bli plystret eller ropt etter på gaten, er vel strengt tatt noe det er mulig å holde ut.

Iblant gjøres det altså seksuelle fremstøt av menn som blir avvist av kvinner. Det er vanskelig å se dette som et strukturelt problem, noe som gjør at samfunnet generelt og menn spesielt må gå i seg selv. En verden der all seksuell tilnærming er ønsket, taktfullt fremført og kommer fra akkurat de mennene kvinnene vil ha, er verken ønskelig eller realistisk. Å lære seg å sette grenser, å takle slike situasjoner rolig og bestemt og hensynsfullt, er nå som før en del av å bli voksen. Men stort sett tar vel både menn og kvinner det som en kompliment når en annen er interessert, selv om de ikke gjengjelder interessen.

Den som har en historie med seksuelle overgrep, kan så klart bli mer vàr og lettere oppleve verden som seksuelt truende og uforutsigbar enn andre. Det er ikke rart. Men det er betenkelig når noen, enten de har eller ikke har denne erfaringen, antyder at det er slik det er å «være kvinne». Det er det ikke.

Og når menn, eller kvinner, for den saks skyld, strekker seg ut mot en annen, fordi de har lyst på det ene eller det andre eller begge deler, er det en risikosport. Det kan være snakk om uvørne og kanskje litt vulgære initiativ, som de ikke kan være sikre på om er ønsket, særlig ikke om de er unge og uerfarne. Sjansen for å bli avvist og ydmyket er stor. Blant annet derfor bør man puste med magen og tenke seg om før man gjør trakasseringssekken større og tyngre enn den bør være.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook