LØSNINGEN: Å manipulere menneskets adferdsmønster slik at det blir «mer moralsk», har i virkeligheten stikk motsatt effekt. Det frarøver mennesket sjansen til å handle moralsk i det hele tatt, skriver Håvard Nyhus.
Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
LØSNINGEN: Å manipulere menneskets adferdsmønster slik at det blir «mer moralsk», har i virkeligheten stikk motsatt effekt. Det frarøver mennesket sjansen til å handle moralsk i det hele tatt, skriver Håvard Nyhus. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Medisinere et bedre folk?

I stedet for å se verden og menneskeheten i hvitøyet, søker Aksel Braanen Sterri tilflukt i farmasien.

Meninger

Torsdag denne uken skrev Kagge-oppnevnt AP-ideolog og uforbeholden Stephen Pinker-entusiast Aksel Braanen Sterri et innlegg hos Minerva der han tok til orde for å mentalmedisinere mennesker — om nødvendig med tvang — slik at de blir «mer moralske». Helt riktig, jeg kødder ikke. Eller som han skrev i Dagbladet 23. mars: «Vi må forbedre vår moral ved hjelp av gen-seleksjon eller ved hjelp av legemidler.»  

Denne muligheten finnes ikke per i dag, men Braanen Sterri synes at dette «bør være ukontroversielt» siden «mange av oss mangler evnen til å være tilstrekkelige moralske», hvilket igjen gjør oss ute av stand til å adressere (1) klimautfordringen, (2) ekstrem fattigdom og (3) lidelsene vi påfører andre dyr.  

I møte med disse tre utfordringene har menneskeheten simpelthen spilt fallitt, mener Braanen Sterri. Ja, vi har det enkelt og greit ikke i oss. Selv ikke den liberale rettsstaten kan hjelpe oss. Tvert om, den «står i veien». Hvorfor? Jo, fordi den gamle Adam er og blir genetisk disponert for å leve i «små stammesamfunn som konkurrerer med hverandre om knappe ressurser». (Det er som kjent ikke den ting denne sekulære skapelsesmytologien ikke kan forklare.)  

Menneskets frelse består derfor i å overstyre disse genetiske disposisjonene gjennom en injeksjon (eventuelt drikkevannet). Slik kan vi kureres for den medfødte moralens «lokalisme» og bli «effektive altruister», du vet, slik som «Bill Gates, Warren Buffett og Tim Cook» (hvis forfedre ikke vokste opp i et lite stammesamfunn med knappe ressurser?).  

Og da, kjære venn, da kan vi — det reformerte menneske — ta spranget inn en ny og bedre tidsalder!  

For å redde naturen, er vi altså først nødt til å endre den. Braanen Sterri presiserer imidlertid at dette også kan ha noen uheldige bivirkninger: «Det er en fare for at moralmedisin ville sendt store horder til Afrika for å bygge barnehjem, framfor å gjøre sin usynlige del i markedsøkonomien.» Uff, da.  

«Menneskehetens skjeve tømmer har aldri frembragt en rett linje», skrev den tyske moralfilosofen Immanuel Kant. («Aus so krummem Holze, als woraus der Mensch gemacht ist, kann nichts ganz Gerades gezimmert warden») I dette ligger en dyp innsikt. Som et trestykke er menneskenaturen smidig, sterk, solid og bøyelig, men aldri likefrem og rettvinklet.

Likens med menneskets moral. Det er smidigheten som gjør oss til moralske vesener. For moral er ingen rett, sammenhengende linje; en slags kontinuum fra 0 til 100, slik Braanen Sterri legger til grunn, når han fabulerer om «medisinsk indusert moral» og gir Bill Gates, Warren Buffett og Tim Cook en høy moralsk score for sin oppvisning i «effektiv altruisme». Som om moral var en kvantifiserbar størrelse og barmhjertighet var en funksjon av økonomiske muskler.  

Hva slags moralteori Braanen Sterri støtter seg til, er i beste fall uklart. Forestillingen om «effektiv altruisme» peker to ulike veier. «Effektiv» og Peter Singer-referansene mot konsekvensialismen eller utilitarismen; mens vektleggingen av «altruisme» peker mot deontologien eller pliktetikken, der en handling vurderes som moralsk god dersom den er i overenstemmelse med et etisk prinsipp. Her er Immanuel Kants kategoriske imperativ selve kroneksempelet.  

Når Braanen Sterri stotrer avgårde i dette ubestemmelige terrenget, bør han derfor merke seg at Kants autonome pliktetikk er grunnlagt på ideen om mennesket som et fritt vesen, et vesen som selv pålegger seg moralske plikter. Å handle moralsk forutsetter absolutt frihet

Om den moralske handlingen ikke er valgt — men instruert og betinget av en kjemisk injeksjon — er det altså ikke lenger snakk om en moralsk handling. Men noe annet. Derfor er det kun mennesker som kan handle moralsk.  

En robot eller en flytebøye som redder et druknende menneske, handler ikke moralsk. Den gjør bare det den er konstruert til. Den sto ikke fritt til å se den andre veien. Tilsvarende med Flipper. Han er utvilsomt en helt rå delfin, men han er ikke en moralsk delfin. Til det mangler han privilegiet det er å kunne velge.  

Det er blant annet denne evnen som skiller oss fra dyrene, som Braanen Sterri ikke egner å distingvere oss fra. Mennesket kan gjøre godt — eller det kan gjøre ondt. Det kan velge å handle rett — eller det kan velge å handle galt. Og det er dette valget — at vi har sjansen til å velge — som definerer oss og gjør oss til moralske agenter og strafferettslige subjekter.  

Dyr kan bare gjøre — i overenstemmelse med sin natur. Som når ulven slakter ned sauen. Det er ikke ondskap. Det er natur.  

Vi mennesker derimot, kan strekke oss etter det gode og overskride våre nærsynte og egoistiske tilbøyeligheter. Og det er nettopp slik vi kan løse vår tids største utfordring — klimakrisen.  

Ved å holde fast ved friheten og valget — slik at vi står fritt til å gjøre det rette.  

Og ikke ved å søke tilflukt i farmasien.      

(Deler av teksten er tidligere lest opp i «Salongen» på NRK P2.)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook