SER DEG:  - Jeg ser hvordan haken din spisser seg når du ikke har det bra. Jeg ser hvordan skuldrene dine henger litt lavere. Da trenger du at noen forstår deg. Kanskje holder det bare å legge armen rundt deg og gi et empatisk smil, skriver lærer Andreas Stien-Leenderts. Illustrasjonsfoto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB scanpix
SER DEG: - Jeg ser hvordan haken din spisser seg når du ikke har det bra. Jeg ser hvordan skuldrene dine henger litt lavere. Da trenger du at noen forstår deg. Kanskje holder det bare å legge armen rundt deg og gi et empatisk smil, skriver lærer Andreas Stien-Leenderts. Illustrasjonsfoto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB scanpixVis mer

Det letes etter skolens kvalitet på feil sted

Veien til læring - virkelig god læring - ligger i relasjonen.

Meninger

Jeg ser deg. Jeg mener, jeg ser deg virkelig. Jeg bryr meg om deg. Jeg mener, jeg bryr meg virkelig om deg. Jeg kjenner deg så godt at jeg kan se hvordan du har det når du kommer gående imot meg. Jeg kjenner deg så godt at ord ikke alltid trengs. Jeg kjenner hvert eneste lille ansiktsuttrykk. Jeg ser hvordan haken din spisser seg når du ikke har det bra. Jeg ser hvordan skuldrene dine henger litt lavere. Da trenger du at noen forstår deg. Kanskje holder det bare å legge armen rundt deg og gi et empatisk smil. Det at du ser at jeg ser deg er kanskje en trøst i seg selv.

Jeg ser når du er tilfreds - selv om du ikke smiler. Jeg ser når du har forventning i blikket. Kanskje venter du på at jeg skal spørre om hvordan det gikk med fotballturneringen i helgen. Jeg har ikke glemt den. Jeg ser hva du kan. Jeg har tillit til at du kan nå dine mål. Du tør si hva du drømmer om.

Fra toppen høres makthavernes stemmer. Har de glemt at de selv en gang var barnet som trengte trygghet? Barnet som drømte. Barnet som ville bli sett. De har blitt voksne. De tenker som voksne. «Du må minst ha karakteren 4 i matte for å komme inn på lærerstudiet». «Vi trenger bedre lærere». «Vi må ha nasjonale prøver for studenter». Nei, det vi virkelig trenger er relasjonsbyggere. Lærere som ser og kan prate med hver elev. Jeg mener, virkelig prate. Det letes etter skolens kvalitet på feil sted. Veien til læring - virkelig god læring - ligger i relasjonen. Har disse voksne bevisst hoppet over det første steget på veien? Fordi det ikke er målbart, kanskje?

Hver dag går tusenvis av lærere på jobb med ønske om å skape relasjoner til og mellom elever. Men vi er i ferd med å tvinges til å legge bort det vi egentlig kom for. Det er én nøkkel som lærerne har filt, men som makthaverne ikke har gitt sin fortjente plass på nøkkelknippet: Relasjonskompetansen. Makthaverne vet at det er viktig, men det er ikke det vi hører. Snakk om relasjoner selger ikke. Det er det målbare som stjeler plassen.

Politikerne vil ha «bedre lærere» og snakker ensporet om fagene og etterutdanning. Hva er egentlig en god lærer? Hva er god læring? Spørsmålene har blitt stilt fra tidenes morgen og til denne dag: fra Sokrates til Søgnen, fra Rousseau til Røe Isaksen, fra Kant til Clemet.

I januar skrev Torbjørn Røe Isaksen om ting han har lært som kunnskapsminister. Han skrev at «for mange elever ikke lærer nok», at «for mange blir skoletrøtte tidlig, og for mange dropper ut av videregående opplæring». Kunnskapsministerens svar på dette er at lærerutdanningen skal bli en femårig masterutdanning og lærerne skal få faglig påfyll gjennom hele karrieren. Men faglig påfyll betyr, ja, du vet, fag.

Det er ingen automatikk i at en lærer med gode mattekunnskaper hever elevenes prestasjoner. Elever bryr seg ikke om hvor mye du vet før de vet hvor mye du bryr deg. Hvis kunnskapsministeren vil få opp motivasjonen hos elevene, bør han se etter lærere som virkelig ser. Det bør faktisk være hans hovedfokus - for det er ingen motsetning mellom kunnskap og relasjoner. En lærer som kjenner sine elever har en enklere jobb med å tilpasse opplæringen. Hva det vil si å kjenne sine elever, er imidlertid noe som burde vært diskutert oftere. Å kjenne sine elever handler om alt annet enn den kunstige spissingen inn mot nasjonale prøver.

Jeg vil bruke ekstra tid på den triste eller forsømte eleven. Jeg vil ha muligheten til å være «den ene» - selv om stemmene der oppe stresser oss med at norske elever ikke lærer nok. Kanskje en 10-minutters prat er selve læringen? Men igjen, det vet vi ikke med sikkerhet akkurat nå - fordi vi ikke kan måle det. Om ti år kommer kanskje resultatet: «Du så meg og brydde deg. Takk for at du tok deg tid til å prate med meg da jeg hadde det som verst».

Hva slags framtidige voksne ønsker vi? De som ble møtt med omsorg og respekt som barn eller de som ble glemt? Å ikke bli kjent med elevene er å glemme dem. Å gå inn i et klasserom og kun tenke fag og læringsmål kan lett medføre at vi ikke ser det egentlige målet: eleven. Eleven, det enkelte mennesket, er et mål i seg selv. All verdens læringsmål må aldri få skygge for hovedmålet: eleven. Skolen må få være et sted hvor lærerne har tid til å være gode omsorgspersoner, et sted hvor barn og ungdom får sine følelser anerkjent. Veien til kunnskap og et lykkelig liv går ikke gjennom forstillelse eller ved å legge lokk på følelsene. Veien til kunnskap går ikke gjennom et regime som bare forholder seg til det målbare. Vi må møte elevene med anerkjennelse og omsorg for da vil det være slik de møter seg selv som voksen. De vil allerede fra barndommen av ha skjønt at for å fungere som voksen, må de være sin egen beste venn.

Ett av målene til kunnskapsministeren er å hindre at elever dropper ut av videregående opplæring. Jeg er med. Men vi må starte tidlig, og det starter allerede første skoledag når eleven forventningsfull blir ropt opp av rektor. Vi kan ikke la rektor og kontaktlærers håndtrykk være det første og siste de møter av nærhet i 13-års skolegang. Tiden er inne for å endre måten vi snakker om skolen på. Vi må ha mot til å si at her i Norge er læreren en relasjonsbygger. Det er med på å gi oss velfungerende barn og voksne. På toppen av det hele garanterer jeg gode resultater. Kunnskap og relasjoner går - som kjent - hånd i hånd.

Jeg, læreren, kan min matte og norsk, men jeg vet at for å få deg med, må jeg bry meg om deg. Du som lærte deg å gå, snakke, leke, kanskje sykle, spille fotball, gå på ski og mye annet før du begynte på skolen, deg skal jeg se, hjelpe, støtte slik at du fortsatt lærer deg mye av det du trenger for å bli et gagns og godt menneske. Sammen skal vi, du og jeg, gå i lære, hver skoletime, hver skoledag. Slik håper jeg at du opplever at skolen er til for deg i ditt liv, og at det ikke er du - med ditt liv - som er til for skolen.

INGEN AUTOMATIKK: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at «for mange elever ikke lærer nok» og vil gjøre lærerutdanningen til en femårig masterutdanning og gi lærerne faglig påfyll gjennom hele karrieren. - Men det er ingen automatikk i at en lærer med gode mattekunnskaper hever elevenes prestasjoner, skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook