DET VI MISTER:   - I dag bruker menneskeheten mye mer levende ressurser fra jord, hav, elver og skoger enn jordas natur greier å gjenskape hvert år. Både skoger og fiskebestander krymper og får mindre produksjonsevne for hvert år, skriver Miljøpartiet De Grønne om konsekvensene av et høyt forbruk. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet
DET VI MISTER: - I dag bruker menneskeheten mye mer levende ressurser fra jord, hav, elver og skoger enn jordas natur greier å gjenskape hvert år. Både skoger og fiskebestander krymper og får mindre produksjonsevne for hvert år, skriver Miljøpartiet De Grønne om konsekvensene av et høyt forbruk. Foto: Geir Bølstad / DagbladetVis mer

Vi får ikke bedre livskvalitet av tre ganger mer materielt forbruk

For jordas tåleevne vil det være dramatisk. Likevel er det dette Norge har stø kurs mot. Det er på tide å ta en politisk diskusjon om forbruksvekst er riktig oppskrift på et godt framtids-Norge.

Meninger

I 1930 skrev økonomen Keynes essayet «Økonomiske muligheter for våre barnebarn». Keynes spådde at man innen hundre år ville ha løst de materielle utfordringene og at samfunnet da «for første gang siden tidenes morgen» måtte ta stilling til «hvordan bruke vår frihet fra økonomiske problemer, hvordan bruke tiden, og hvordan leve klokt, hyggelig og godt».

Å leve «klokt, hyggelig og godt» er en hverdagslig beskrivelse av velferd, men mer presis enn BNP, kjøpekraft og konsumpris. Framtidsdrømmene til Keynes har alt blitt virkelighet for de aller fleste nordmenn. Norge trenger en debatt om hva vi må gjøre for å leve «klokt, hyggelig og godt» om 50 år, men hittil har alle partier latterliggjort samtlige forsøk på å diskutere hvorfor forbruket skal øke når det ikke lenger gir oss bedre liv.

Et av de få politiske dokumentene som gir retning for videre norsk samfunnsutvikling er Perspektivmeldingen. Den siste, fra 2013, er bekymret for hvordan vi skal finansiere videre velferdsøkning. Eldrebølge, store utgifter til offentlig omsorgssektor og internasjonal konkurranse er reelle problemer i tiårene framover. Perspektivmeldingen mener framtida må finansieres med mer arbeid, mer kjøpekraft og mer enn tre ganger så høyt materielt forbruk i 2050 enn i dag. Forbruksøkning er i praksis et av de viktigste målene for norsk samfunnsutvikling.

Mange nordmenn vil nok protestere mot at vi i dag lever et liv i frihet fra økonomiske problemer. Økte priser, gjeld og mer eller mindre reelle behov følger med som nisser på lasset. Men i et globalt og historisk perspektiv har jo de fleste av oss det langt på vei økonomisk problemfritt. Hadde Keynes sett oss ville han trolig ment at de aller fleste av oss lever ufattelig bekymringsfrie liv, og kanskje anbefalt oss å reflektere litt over vitsen med enda mer forbruk.

Det finnes et kynisk svar: Forbrukets mål er ikke folks lykke, men å holde i gang en økonomi som krever vekst, koste hva det koste vil. Det svaret må tas alvorlig hvis vi ikke greier å godtgjøre at et annet svar er riktigere.

Det andre svaret, som de fleste partier antakelig vil bekjenne seg til, er at forbruksveksten skal forbedre menneskenes velferd. Men vi greier fortsatt ikke å hindre at noen blir fattige(re). Dessuten er det godt dokumentert at det er flere tiår siden nordmenn sluttet å bli lykkeligere av økt forbruk. Og i vår super-velferd skjønner ikke stadig flere pliktoppfyllende og flinke ungdommer at de er stadig mer stressa, utbrente og deprimerte enn før. Også dette er en del av baksiden til forbrukssamfunnets blankpussede medalje.

Skulle alle levd som dagens Nordmenn ville vi trengt tre jordkloder. Likevel vil mange milliarder mennesker som er fattigere enn oss ha økt materiell velferd. Det må de til en viss grad få. Men all kunnskap tilsier at opp mot 11 milliarder mennesker med norsk forbruksnivå vil bli kortvarig og kostbar moro. Konsekvensene for jordas natur, artsmangfold, klima og dermed for menneskenes livsvilkår vil bli dramatiske. I dag bruker menneskeheten mye mer levende ressurser fra jord, hav, elver og skoger enn jordas natur greier å gjenskape hvert år. Både skoger og fiskebestander krymper og får mindre produksjonsevne for hvert år. Forestillingen om at forbruksveksten må fortsette av hensyn til menneskene, er en veldig kortsynt undervurdering av de langsiktige kostnadene for menneskeheten selv.

På en klode med begrensede ressurser er ytterligere velstandsvekst for de rike også dypt usolidarisk. I et globalt perspektiv bidrar overforbruk til å redusere andres mulighet for velstand gjennom en skeivfordeling av ressurser. Ikke noe sted er dette tydeligere en når det kommer til mat: Den om lag ene milliarden i dag som lider av alvorlig underernæring, kunne bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa. Verden må finne måter å ivareta folks materielle behov uten en forbruksvekst som spiser opp planeten.

En moderne forbruksreduserende politikk bør først se dagens lys i land der forbruksveksten i størst grad har fullført sin opprinnelige velferdsmisjon. Foreløpig mangler Norge ethvert spor av forbruksreduserende politikk. Etablerte partier setter sin lit til at teknologiutvikling og kanskje noen avgifter vil gjøre produksjon og forbruk så «smart» at forbruksveksten kan fortsette til evig tid. Hovedtendensen i økonomien er imidlertid en annen.

Varer og produkter blir stadig billigere, og ofte mer miljøskadelige. Tjenester som ikke belaster miljøet blir derimot dyrere. Flybilletter og klær stuper i pris mens kostnadene ved å leie inn en håndverker eller reparere ei jakke øker. Konsekvensene er ikke smart, men økt materielt forbruk, som spiser opp miljøgevinsten ved teknologiutviklingen. Vi må satse på teknologi og miljøavgifter, men det må også bli et mål å få ned forbruket.

Første steg må være å få forbruket mer fornuftig. Vi må å produkter som varer lengre og kan repareres. Pris og kvalitetskrav som sikrer menneskerettigheter og miljø må etableres. En satsing på deling, gjenbruk og reparasjon er enkle grep som også ivaretar forbrukernes interesser. Derfor fremmet De Grønne i forrige uke et forslag i Stortinget om at regjeringen:

- Setter mål om lavere materielt forbruk.

- Planlegger redusert forbruket til et bærekraftig nivå.

- Foreslår tiltak for å øke varers levetid og kvalitet.

- Foreslår tiltak for deling og redusert kjøpepress.

De Grønne har ikke fasiten for det gode norske liv i 2050. Men ingen kan ha interesse av at mer kjøpekraft, forbruk og arbeid forblir et mekanisk krav uten forankring i gjennomtenkte formål og konsekvenser. Ingen blir lykkelige eller rike av en ødelagt klode.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook