KRITISK:  Burmas pro-demokratiske leder Aung San Suu Kyi (til høyre), som tidligere stilte seg positivt til reformene fra president Thein Sein, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet". Hun kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land, skriver Burmakomiteen i Norge.  AFP PHOTO / SOE THAN WIN
KRITISK: Burmas pro-demokratiske leder Aung San Suu Kyi (til høyre), som tidligere stilte seg positivt til reformene fra president Thein Sein, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet". Hun kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land, skriver Burmakomiteen i Norge. AFP PHOTO / SOE THAN WINVis mer

Et burmesisk skjebneår

President Thein Sein har ledet reformprosessen i Burma i fire år. I år vil vi få svar på hvor dypt reformviljen stikker.

Meninger

Nyttårsfeiringen i Burma (Myanmar) er over. År 1377 i burmesisk tidsregning tilsvarer 2015-16, og blir et skjebneår i burmesisk historie. Vi vil trolig få svar på om det planlagte valget i november blir fritt og rettferdig, og om militæret vil respektere valgresultatet. Vi vil også få svar på om militæret er villige til å revidere en svært problematisk grunnlov, samt om tre års våpenhvileforhandlinger vil lede frem til politiske forhandlinger om en varig fred.  

Fire år inn i reformprosessen er det flere spørsmålstegn, med en kraftig eskalering av krigen i nord, innskrenking av politiske friheter og fengsling av studenter og journalister. Aung San Suu Kyi, som tidligere stilte seg positivt til reformene, sier nå at prosessen ligner en "parodi på demokratiet", og kritiserer den overoptimistiske tilnærmingen man har sett fra enkelte vestlige land. Den pro-militære regjeringen ber om tid til å løse problemene de selv har skapt. Reformprosessen har vært en eventyrlig suksess for det tidligere regimet. De har oppnådd alle målene de satte seg, som politisk anerkjennelse, bistand og vestlige investeringer for å balansere Kinas dominans, og det uten at makteliten har gitt fra seg politisk makt. Valget, grunnlovsendringer og fredsprosessen kan utfordre dette bildet.  

Frie valg, respekt for valgresultatet og vilje til å gi avkall på makt er fundamentet i ethvert demokrati. Rundt 80 prosent av parlamentet kontrolleres i dag av militæret og dets støttespillere, som ble stemt inn i en farse av et valg i 2010. Regjering har følgelig ingen legitimitet i folket. Et rettferdig valg i november kan gi opposisjonspartiene, inkludert de etniske partiene, flertall. Vil militæret og regjeringen akseptere dette? I verste fall vil vi se at valglovene blir brukt mot opposisjonen, at nasjonalisme spilles politisk, systematisk juks og underkjennelse av valgresultatet. I beste fall vil burmesere i løpet av året få velge sine politiske ledere, for første gang på mer enn 50 år. Valget er derfor en sentral indikator på hvor dypt reformviljen stikker.  

Reformprosessen er intet mindre enn et politisk mesterstykke for å bevare militær makt, signert general Than Shwe, tidligere rangert som en av verdens verste diktatorer. Grunnloven sikrer militært flertall i sikkerhetsrådet, som er landets øverste myndighet, med mandat til nye militærkupp. Den sikrer militæret fire viktige ministerposter, uansett regjering, og den hindrer Aung San Suu Kyi å bli president. Men det mest alvorlige er at grunnloven gir vetorett mot grunnlovsendringer. Den konstitusjonelle kampen står ikke om å kaste de militære ut av parlamentet, men å fjerne vetoretten, slik at de folkevalgte kan endre grunnloven i tråd med folkets ønsker. Dette ble tatt opp i Kong Haralds glimrende tale i Yangon i desember. Budskapet ble svært godt mottatt. Problemet er at grunnloven representerer militære interesser, ikke folkets eller de etniske minoritetenes interesser, og står i veien for demokratisering og fred. Militæret har ansvar for problemene, men har gitt seg selv nøkkelen til løsningen. Samtidig har hærsjefen slått fast at det er uaktuelt med endringer som reduserer militærets makt. Vil han endre mening?  

I påsken ble et utkast til nasjonal våpenhvileavtale endelig signert, etter tre års forhandlinger. Dette er svært gledelig. Samtidig vil en avtale først ha verdi hvis det leder frem til politiske forhandlingene om en varig løsning. Økt desentralisering og etnisk medbestemmelse er løsningen. Regjeringen har sagt mye positivt, hvor presidenten for en tid tilbake brukte f-ordet (føderalisme), men hva militæret mener er uklart. Militære offensiver parallelt med forhandlingene har skapt usikkerhet om militæret ønsker fred, spesielt i nord, hvor militæret har betydelige økonomiske interesser. Dersom hæren overholder en våpenhvile og går med på desentralisering, som må innebære grunnlovsendringer, er det svært gode muligheter for en politisk løsning. Igjen er det militæret som sitter med løsningen.  

Det neste året blir et skjebneår. År 1377 ble feiret med en landsomfattende vannkrig, med håp om en bedre fremtid. Mye står på spill. For 70 år siden feiret vi friheten og demokratiets seier i Norge. Burmesere har de siste 50 årene betalt en høy pris for sin frihetskamp. I år får vi en indikasjon på om reformene beveger seg i demokratisk eller totalitær retning. Det blir et spennende, og forhåpentligvis, godt nytt år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook