MANGLER NOE:  Selv om det å dømme rusavhengige til behandling er et bedre alternativ enn fengselsstraff, er det et poeng å understreke at den modellen det kan bli flertall for på Stortinget mangler noe, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB/Scanpix
MANGLER NOE: Selv om det å dømme rusavhengige til behandling er et bedre alternativ enn fengselsstraff, er det et poeng å understreke at den modellen det kan bli flertall for på Stortinget mangler noe, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Straff for rusbruk er meningsløst

Gi rusmisbrukere helsehjelp i stedet. Det er behandling som virker, ikke fengsel.

Meninger

Våre folkevalgte bør stemme for Venstres forslag om å gi rusmisbrukere helsehjelp framfor fengselsstraff. Men det er ikke nok. Vi må lære av de portugisiske erfaringene og avkriminalisere bruk av rusmidler.

Mer enn en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler soner for narkotikalovbrudd.

Dagens straffepolitikk bidrar til fulle fengsler, feilprioritering av knappe politiressurser og et bidrag til organisert kriminalitet. De eneste som tjener på dagens narkotikapolitikk er mafiaen, som ifølge The Economist får ca. 50 prosent av inntektene fra salg av ulovlige rusmidler.

Behandling virker. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gått gjennom erfaringene med det såkalte narkotikaprogrammet som har vært prøvd ut i Bergen og Oslo siden 2006. Programmet innebærer at den dømte kan forplikte seg til et behandlingsopplegg framfor å sone i fengsel. Erfaringene har vist at mer enn 1/3 av dem som ble dømt til behandling fullførte kontrakten. Det et godt resultat med så tungt belastede brukere, ifølge Sturla Falck i SIRUS.

Straff virker ikke. Elleve stater i USA og en rekke delområder i Australia har forsøkt ulike former for avkriminalisering av cannabis. Hovedkonklusjonen har vært at straffenivået ikke har hatt en effekt på bruksnivået. En studie bestilt av Verdens helseorganisasjon viste også at land med en streng narkotikapolitikk ikke har hatt et lavere bruksnivå enn land med en liberal politikk. Sagt med andre ord, det er ingenting som tyder på at høye straffer bidrar til mindre bruk av ulovlige rusmidler.

Dessverre er det mye som tyder på at forbudet i seg selv og fengselsstraffene forverrer livene til dem som er avhengig av rus i livet sitt. Straffeforfølgning har en stigmatiserende effekt som kan bidra til at andre deler av livet blir vanskelig, som karriere eller kontakt med ikke-brukende miljøer. Det kan også være vanskeligere å oppsøke hjelp, fordi man ved å innrømme bruk av noen rusmidler er blitt kriminell.

Venstre har fremmet flere punkter for en bedre ruspolitikk, hvis målet er å bruke ressursene bedre enn i dag og gi rusbrukere et bedre liv. Det handler blant annet om bedre ettervern, å få ned overdosedødsfall gjennom heroinassistert behandling og mulighet for å røyke heroin i sprøyterom. De foreslår også behandling framfor straff ved å videreføre narkotikaprogrammet.

Selv om det å dømme rusavhengige til behandling er et bedre alternativ enn fengselsstraff, er det et poeng å understreke at den modellen det kan bli flertall for på Stortinget mangler noe. En vesentlig del av reformens suksess i Portugal var nemlig at politiet har latt rusbrukere med mindre brukerdoser være i fred. Det må våre folkevalgte tørre å gjøre her hjemme også. Portugal har fått et lavere forbruk av heroin og cannabis, og ressursene som før ble brukt til å utøve straff eller gå etter rusbrukere med brukerdoser kan nå brukes mer effektivt.

Det er et steg i riktig retning å stemme for Venstres forslag til en bedre politikk for ulovlige rusmidler. Men det er et behov for et offentlig utvalg som ser på effektene av dagens ruspolitikk og på den kunnskapen som allerede er tilgjengelig innen feltet.

Vi ber derfor våre Stortingspolitikere om å få utredet en mer human og kostnadseffektiv ruspolitikk, som avkriminalisering etter Portugalmodellen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook