DRASTISK TILTAK: Den pakistansk-britiske forfatteren Kamila Shamsie foreslår et drastisk tiltak for å gjøre kvinnelige forfattere mer synlige. Her sammen med andre forfattere som i likhet med henne er nominert til årets Bailey Women's Prize for Fiction, en britisk litteraturpris forbeholdt kvinner. F.v. Ali Smith, Laline Paul, Rachel Cusk, Kamila Shamsie og Sarah Waters. Foto: NTB SCANPIX / Vianney Le Caer/Invision/AP
DRASTISK TILTAK: Den pakistansk-britiske forfatteren Kamila Shamsie foreslår et drastisk tiltak for å gjøre kvinnelige forfattere mer synlige. Her sammen med andre forfattere som i likhet med henne er nominert til årets Bailey Women's Prize for Fiction, en britisk litteraturpris forbeholdt kvinner. F.v. Ali Smith, Laline Paul, Rachel Cusk, Kamila Shamsie og Sarah Waters. Foto: NTB SCANPIX / Vianney Le Caer/Invision/APVis mer

Et helt år uten nye bøker skrevet av menn?

Britisk forfatter med radikalt forslag.

Kommentar

- Her er det visst fint å være mann, sa min kollega idet vi ankom et arrangement på litteraturfestivalen på Lillehammer forrige måned.

Han sa det etter å ha kikket seg rundt i lokalet, som i likhet med de fleste andre lokalene på festivalen var fylt til randen av kvinner i ulike aldre.

Men samtidig oppsummerte han en problemstilling som har vært diskutert i mange år. Er det spesielt fint å være mann i litterære kretser?

Svenskene har lenge debbattert dominerende «kulturmenn», og hvorvidt de undertrykker og overskygger «kulturkvinnene» i den offentlige samtalen. Diskusjonen smøg seg inn i spaltene i norske aviser i vår, da en av de argeste debattantene, litteraturprofessor Ebba Witt-Brattström, hisset på seg Karl Ove Knausgård.

Men kjønn er et hett tema i bokbransjen, og det er flere enn de svenske litteraturfeministene som mener at kvinner fortjener langt mer oppmerksomhet enn de får.

I en kronikk i forrige uke tok den pakistansk-britiske forfatteren Kamila Shamsie til orde for et drastisk tiltak. Hun vil gjøre 2018 — for øvrig hundreårsjubileet for kvinnelig stemmerett i Storbritannia — til et rent kvinneår i britisk litteratur.

Forslaget er langt mer radikalt enn fjorårets «Year of Reading Women»-kampanje. Hun vil rett og slett at ingen nye bøker som utgis det året skal være skrevet av menn.

Forslaget har blitt mottatt med vantro av noen, mens mange har oppfattet det slik det nok er ment — som en provokasjon for å få oss til å snakke mer om hvorfor mannlige forfattere er så mye mer synlige enn kvinnelige.

Det er nok lite sannsynlig at noen av de store forlagene vil be sine mannlige bestselgerforfattere om å ta et års pause. Men det lille forlaget And Other Stories har faktisk tatt utfordringen. Forlegger Stefan Tobler sier til The Guardian at de utgir 10-12 bøker i året, hvorav de fleste er skrevet av menn, til tross for at alle redaktørene er kvinner. I 2018 skal det bli andre boller.

Er det nødvendig å gå så langt for å rette opp kjønnsbalansen? Det er liten tvil om at Shamsie har rett i at vi trenger flere kvinnelige forfattere i offentligheten. Hun legger fram mange eksempler i kronikken, blant annet statistikk fra den amerikanske organisasjonen Vida, som viser at mannlige forfattere og kritikere får mye mer plass i litterære publikasjoner.

Fordelingen er ikke helt 50-50 her i avisa heller, selv om vi stadig har kjønnsbalansen i mente, enten vi lager ukas boksider, bokbilag eller plukker ut bokutdrag til den årlige sommerbokserien.

Det er viktig, for på den uskrevne lista over de store kanonene er det fortsatt flest menn. Men uten kvinnene mister vi viktige stemmer og perspektiver, og litteraturen blir mer ensporet og kjedelig.

Kanskje ser dette helt annereldes ut om noen år. På Morgenbladets liste over de ti beste norske forfatterne under 35 år, er seks av ti kvinner. De siste to åra har til sammen seks kvinner vært nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris, og ingen menn.

Norske forlag trenger ikke å kaste seg over Shamsie-initiativet. Men la oss fortsette å snakke om det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook