VIKTIG: Aung San Suu Kyis rolle er viktigere enn noen gang, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra et arrangement i Bergen.
VIKTIG: Aung San Suu Kyis rolle er viktigere enn noen gang, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra et arrangement i Bergen.Vis mer

Kjære Suu

Gjennom to tiår var du et ikon i husarrest. Nå er du politiker uten beslutningsmakt. I dag fyller du 70 år. Har du lykkes eller feilet?

Meninger

I dag fyller Aung San Suu Kyi 70 år. Fredsprisvinneren er et ikon for menneskerettigheter og demokratikamp. 19. juni 1995 skrev Burmakomiteens Hallvard Kåre Kuløy hilsenen «Kjære Suu» til et ikon i husarrest. 20 år etter skriver Audun Aagre en hilsen i en helt annen tid.

Kjære Aung San Suu Kyi. De siste ukene har jeg funnet to dokumenter som har fått meg til å tenke på deg. Kronikken «Kjære Suu» sto på trykk da du fylte 50 år, skrevet av vår grunnlegger, Hallvard Kåre Kuløy, med en hyllest av din uselviske kamp for demokratiet. Jeg fant samtidig et brev din mann, Michael Aris, skrev til Burmakomiteen i 1991, i glede over at du var nominert til Nobels fredspris, og i sorg over at regimet sto mellom dere. Det hadde da bare gått et par år siden du valgte å trosse juntaen på vegne av ditt folk, på samme måte som din far hadde trosset det britiske regimet. Din far ble myrdet. Du ble satt i husarrest. Å lese brevet er en påminnelse om et personlig offer. Du ble frarøvet friheten i 15 år. De drepte dine kollegaer, og forsøkte å slå deg i hjel. Din mann døde uten et siste farvel, da regimet nektet ham innreise i håp om at du ville reise. Dine to barn vokste opp uten en mor. Likevel valgte du demokratiet, og du har båret håpet om frihet på dine skuldrer i mer enn 25 år. Jeg vet du er sterk motstander av slikt personlig føleri, så jeg beklager på forhånd, men brevet er både en påminnelse om hvor fort verden glemmer og at vi lever i en annen tid.

Når du i dag feirer 70 år er demokratiet i Burma både nærmere og lenger unna enn noen gang. Nærmere fordi reformene har gitt en reell forbedring. Lenger unna fordi det internasjonale samfunnet, med Norge i spissen, har valgt å applaudere en reformprosess som aldri har hatt demokratiet som mål. Vi har klappet frem en regjering som er en forlengelse av regimet som frarøvet deg friheten. Du har vært den første til å støtte dette, så lenge reformene gikk i riktig retning, men du har også vært den første til å gi beskjed om at reformene stanset opp allerede i 2013. Det er ikke så mange som har lyttet. Det har vært påfallende å se hvordan diplomater snakker opp utvikling, helse, utdanning, økonomisk liberalisme og egeninteresser, som ethvert totalitært regime vil stille seg bak, mens man er påfallende tause om demokratisering og politiske rettigheter. Jeg vet at du har sagt klart fra til norske utenriksministre, uten at det har skjedd noen kursendring. Mange burmesere frykter at dine overgripere vant, og at du er spilt ut over sidelinjen. Jeg tror du har en plan, og at det er for tidlig å konkludere. Men en ubalansert internasjonal støtte til en ikke-valgt regjering har utvilsomt svekket din posisjon.

Du er politiker og må tåle kritikk. Det er et demokratisk fundament. Det er interessant å se at den internasjonale kritikken er diametralt motsatt av hva du kritiseres for i Burma. Vesten kritiserer for at du ikke støtter rohingya-muslimene mer, mens burmesere mener du går for langt i støtten. Faktum er at ingen burmesisk politiker har gått lenger enn deg i motstanden mot fire nasjonalistiske lover for å «beskytte rase og religion», og det er uansett en regjerings ansvar å beskytte befolkningen. Mange diplomater kritiserer deg for å ikke stille deg bak president Thein Sein, til tross for at han var fjerde mektigste mann i regimet og statsminister da demonstrerende munker ble drept i 2007. I Burma mener mange at du har gått for langt i å støtte ham, og at du har mistet viktige allierte hos etniske minoriteter, og at du har mistet innflytelse ved å la deg velge inn i parlamentet, uten reell politisk makt. Ditt parti, National League for Democracy, vant 97 prosent av setene i 2012, men valget sto om bare 7 prosent av nasjonalforsamlingen. Det gir ingen demokratisk vår. Når de pro-militære sitter på regjeringsmakt og 80 prosent av parlamentet er det ingen tvil om hvor det politiske ansvaret ligger. Kanskje er det et kompliment at verden tror du kan utrette mirakler uten politisk makt, men jeg er redd Than Shwe, en av verdens verste diktatorer og arkitekten bak reformprosessen, smiler fra sitt golfresort i Naypyitaw. Frem til nå er han seierherren. Militæret har vetorett over viktige politiske endringsprosesser, og han vant verden og det norske kongeriket på kjøpet. Diplomatene pleier å si at reformprosessen er uten sidestykke i verdenshistorien. I realiteten har aldri et regime gitt avkall på så lite makt, og fått så mye anerkjennelse for det. Grunnsteinen i et demokrati er viljen til å gi avkall på makt. Vi får håpe det planlagte valget i november blir fritt og rettferdig, selv om grunnloven står i veien for et demokrati.

Kjære Suu. Det er påfallende hvordan verden har endret seg mens du satt innesperret. Vi står midt i en geopolitisk kamp mellom Kina og USA, med økonomi som et viktig virkemiddel. Kina har samtidig lært oss at totalitært styresett og markedsøkonomi fint lar seg kombinere. Vi har likt å tenke at en utvikling fører til demokrati gjennom en sterkere middelklasse, som igjen legitimerer investeringer. Slik er det ikke lengre. Jeg er ingen motstander av investeringer eller markedsøkonomi. Tvert imot. Men det er ikke nødvendig slik at demokrati vil være gunstig for norsk næringsliv og norske interesser i Burma. Er vi villige til å sette politiske friheter og menneskerettigheter først, dersom det utfordrer egne investeringer? Du har selv stilt dette spørsmålet. Jeg tenker ofte på Nelson Mandela, en person du ofte sammenlignes med. Dere gikk begge i fengsel for grunnleggende politiske friheter. Det er mange forskjeller. Mandela støttet væpnet kamp. Du har valgt ikkevold. Den viktigste forskjellen er imidlertid tiden vi lever i. Nelson Mandela ble sluppet fri og så apartheid-regimet begå politisk selvmord. Du er bundet fast i en politisk tvangstrøye, med en grunnlov som sikrer militær politisk kontroll, og som fratar folket mulighet til å velge deg til president. Hva med det internasjonale samfunnet? Jeg er ikke i tvil om at mange vestlige land innerst inne ønsker at dagens pro-militære regjering fortsetter. Militæret er en garantist for en stabil stat, som mange investorer naturligvis er opptatt av. Den viktigste indikatoren i et demokrati er viljen til å gi fra seg makt basert på folkets dom gjennom stemmeseddelen. Det blir interessant å se hvordan vestlige land vil reagere dersom valget ikke blir fritt og rettferdig.

Din rolle har aldri vært viktigere enn nå. Din oppgave har aldri vært vanskeligere. Du bærer fortsatt svært mange burmeseres drøm om frihet på dine skuldrer. Gratulerer med dagen!

Burmakomiteen vil markere dagen i Fritt Ords lokaler, ved en diskusjon med advokat og grunnlovsekspert Ko Ni.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook