IKKE BEGRENSET TIL MIDTØSTEN: Det blir altfor naivt å tro at terrorvirksomheten ikke når oss her hjemme i det fredelige Europa. IS er ikke en begrenset kreftsvulst i Midtøsten, de har aktiv spredning i verden, skriver kronikkforfatter. Foto: NTB scanpix
IKKE BEGRENSET TIL MIDTØSTEN: Det blir altfor naivt å tro at terrorvirksomheten ikke når oss her hjemme i det fredelige Europa. IS er ikke en begrenset kreftsvulst i Midtøsten, de har aktiv spredning i verden, skriver kronikkforfatter. Foto: NTB scanpixVis mer

Det er alfa og omega å effektivisere forebyggingstiltak mot radikalisering

Radikale ideologier utvikles over tid, og ikke over natta.

Meninger

Det internasjonale verdenssamfunnet har vært vitne til en intens og langvarig kamp mot terror som til stadighet opptrer med ulike manifestasjoner. I dag er det den (u) Islamske stat (IS), i går var det al-Qaida og Taliban. Hva fremtiden bringer er ikke godt å vite.

Det blir altfor naivt å tro at terrorvirksomheten ikke når oss her hjemme i det fredelige Europa. IS er ikke en begrenset kreftsvulst i Midtøsten, de har aktiv spredning i verden.

Fremveksten av ulike sosiale medier gjør propagandamaterialet til terrorgrupper som IS mer tilgjengelig enn noen gang. Den enkle kontakttilgangen til hatpredikanter og propagandavideoer som florerer på nettet øker terroristenes nedslagsfelt og er en viktig bidragsyter i terrorrekrutteringen av ungdommer i Norge og Europa for øvrig.

PST melder at mer enn 70 norske ungdommer skal ha dratt ned til Syria og Irak for å delta i krigføringen og beskytte det nydannede «islamske kalifatet». Flere av dem er drept, mens noen har vendt hjem igjen. Totalt estimeres det at det er over 3000 europeiske fremmedkrigere som har reist ned til Syria og Irak - og veldig mange av disse har latt seg inspirere av nettopp propagandamateriale på sosiale medier. Sårbare og frustrerte ungdommer i en identitetskrise, som søker svar på sine spørsmål over sosiale medier kan fort bli et offer for radikale skikkelsers propaganda og retorikk.

Den norske terrorforskeren Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) uttalte i fjor at det neppe var voldsutøvelsen som tiltrekker ungdom, men heller den positive propagandaen. Det er altså ikke massedrapsvideoene som primært lokker vestlig ungdom, det er først og fremst den teologiske overbevisningen og et misbruk av islamske primærkilder som setter fart på radikaliseringsprosessen.

Radikale ideologier utvikles over tid, og ikke over natta. Den dagen man er klar for å ta liv for å oppnå sine mål er det mye galt som har skjedd i forveien. Uansett om de bakenforliggende årsakene til radikalisering er veldig individuelle, handler kardinalpunktene om en endring i tankesett og ideologi. Med tiden vil ikkevoldelig ekstremisme kunne utvikle seg til voldelig ekstremisme. Det er derfor alfa og omega å effektivisere forebyggingstiltak mot disse kardinalpunktene. De som gir næring til en ideologi som legitimerer bruk av vold for å oppnå sine mål.

Lanseringen av de-radikaliserende læreplan og skolepensum i regi av den verdensomspennende, islamske organisasjonen Minhaj-ul-Quran, som NRK henviser til i sin Dagsrevy søndag 5. Juli, er et vesentlig bidrag nettopp i denne forebyggingskampen mot ekstreme ideologier. Disse læringsressursene går systematisk til verks og forkaster det islam-teologiske fundamentet til IS og andre terrororganisasjoner.

Det er nemlig ingen hemmelighet at individer med svak kunnskap om islamsk teologi enklere blir et offer for terrorrekruttering, sammenliknet med ungdom for øvrig. New York Times skrev nylig om en amerikansk 23-åring som hadde vært i kontakt med IS-representanter, og hvor bevisste de var på å rekruttere ikke-religiøse muslimer, ettersom de var lettest påvirkelige. Eksempler som dette illustrerer viktigheten av en synlig tilstedeværelse og enkel tilgang på konkrete og kildebegrunnete teologiske råd mot radikalisme.

Samtidig som denne læreplanen tar sikte på å nå ut til ungdommer, muslimer og ikke-muslimer, i et bredt spekter - på sosiale medier, skoler, moskeer og andre læringsinstitusjoner, har den også som hensikt å styrke posisjonen til religionslærere, imamer og pedagoger. Slik har man et autentisk og vektig grunnlag for å ta opp den ideologiske kampen mot ikkevoldelig ekstremisme. Å fordømme voldelige handlinger er viktig, men tiden er inne for ta dette et steg videre - nemlig å presentere et forfriskende islam-teologisk alternativ for ungdommen. Dette er noe læreplanen lansert av grunnleggeren av Minhaj-ul-Quran - Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri tilrettelegger for.

Ettersom læreplanen er todelt og retter seg mot pedagoger og lærere, samtidig som den retter sitt fokus mot ungdommer og studenter, vil det være hensiktsmessig å bringe opp segmenter av disse læringsressursene på offentlige skoler. Vi i Minhaj Ungdom mener dette vil være med på å forebygge fordommer, være brobyggende og gir norsk ungdom en sjanse til å bli kjent med sentrale begreper som jihad gjennom islamske primærkilder, og ikke bare gjennom media.

Muslimske lærde og organisasjoner har de siste årene vist et stort engasjement i kampen mot terror, og det er ingen tvil om hva det store muslimske fellesskapet mener om slike handlinger. Denne fredsskapende læreplanen er med på å ytterligere forsterke dette engasjementet, og bidrar til en avgjørende kunnskapsspredning som virker kollektivt immuniserende.

Likevel er betingelsen for at et deradikaliserende arbeid skal bære frem frukter at samfunnet kollektivt føler et ansvar og fronter disse tendensene som en felles enhet. Det er vår ungdom og våre barns fremtid det er snakk om. Denne lanseringen viser at muslimske organisasjoner tar denne samfunnsutfordringen på alvor og ønsker å gjøre sitt for å hindre at norske ungdommer faller utenfor.

Vi i Minhaj Ungdom arbeider nå intenst og målrettet med å tilgjengeliggjøre disse ressursene for norsk ungdom på dere eget språk. Det er nå avgjørende at myndighetene, religiøse institusjoner og andre utdanningsinstitusjoner strekker ut en hånd og viser samarbeidsvillighet. Vår suksess ligger i et kollektivt arbeid mot ekstreme holdninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook