KYSTKULTUR: Den norske kystkulturen fortjener en like stor plass i vår nasjonale historie som bondekulturen. Foto: Norsk Maritimt Museum
KYSTKULTUR: Den norske kystkulturen fortjener en like stor plass i vår nasjonale historie som bondekulturen. Foto: Norsk Maritimt MuseumVis mer

Kystkulturen bevares

Båthallen var Sjøfartsmuseets første hus. Nå skal den restaureres.

Kommentar

Plutselig fyller en av Colorlines Kielferger fjordbassenget. Baugen er strømlinjeformet som på vikingskipene et stykke langer inne på Bygdøy. Den er like velformet som Åfjordingen, Ranværingen og Norges nasjonalbåt Oselveren, som om ikke altfor lenge igjen skal fylle båthallen på Norsk Maritimt Museum. Men Kielfergene må nøye seg med å seile forbi to ganger i døgnet.

Direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum har store planer for folkemuseets nyervervelse, det maritime museet på Bygdøynes. Det skal bli en viktig del av folkemuseet om bare regjeringen skaffer de 27 millionene kroner han har bedt om for å sette båthallen, det tidligere Sjøfartsmuseets første bygning, i stand etter mange års forfall.

Knapt noe norsk museum ligger vakrere til enn Norsk Maritimt Museum. Her kan man nesten nå med hånda fartøyene som i dag utgjør norsk skipsfart. Men her kan man også studere dagens fiskebåter med reker og fersk fisk fanget lenger ute i Oslofjorden, samt fritidsbåter i alle fasonger. Inne ved land kan publikum ta en dukkert, og på museets terrasse er det muligheter for mat og drikke. Her går fjord, fjære og land i ett.

Det er dette Aaraas ser for seg å kunne videreutvikle nå som Norsk Folkemuseum og Norsk Maritimt Museum er slått sammen til et stort museum for sjøfart, kystkultur og bondekultur, med gjenstander fra hele landet. Det skal bli et levende museum, bygd på moderne formidlingsprinsipper. Her skal publikum, byens folk og tilreisende, få anledning til å reflektere over hva kysten har betydd for livsgrunnlaget i Norge, se det i sammenheng med Folkemuseets samlinger og selv delta i museets aktiviteter.

Når beslutningene nå er fattet om at museene på Bygdøy skal forbli der, gjelder det å utnytte potensialet i samlingene. De maritime museene er i seg selv signalbygg: Båthallen, Fram og Gjøa er gitt samme utforming og er lett gjenkjennelige. Ved den felles gårdsplassen ligger også Kon-Tiki, og litt opp i veien, i gangavstand og i folkemuseets nabolag, finner vi vikingskipenes sakrale bygning. Tidslinjen blir ubrutt fra vikingskip via de nyutgravde båtene i Bjørvika til moderne fartøyer.

Beretninger om bondens liv og tradisjoner ble sterke innslag i nasjonsbyggingen sist på 1800-tallet, mens kystlivet ikke fikk samme oppmerksomhet. Men i diskusjoner om vår kulturarv fortjener kyst- og sjøfartskulturen like stor plass. Maritimt Museum ønsker å bli et møtested for alle aspekter ved denne delen av vår fortid så vel som det framtidige livsgrunnlag som er knyttet til maturressursene i havet og rundt kysten. Men for at det skal lykkes må staten, som museets nye eier, bidra, og helst allerede på det budsjettet som kommer i høst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook