- La oss dra til rådsmøtet i Paris, der konger, kanslere og kloke koner setter hverandre i stevne om klimasaken, sa Per. Foto: Theodor Kittelsen, Møller, Mimsy, Samfoto
- La oss dra til rådsmøtet i Paris, der konger, kanslere og kloke koner setter hverandre i stevne om klimasaken, sa Per. Foto: Theodor Kittelsen, Møller, Mimsy, Samfoto Vis mer

Det var en gang en skog ...

Et moderne eventyr om hvordan vi skal forvalte skogen i Norge.

Meninger

Skog er levested for mer enn 20 000 arter, og for halvparten av våre utrydningstruede arter. Men skog er også grunnlaget for tømmer og papir, og den er viktig i en klimasammenheng. Dette er et moderne eventyr om hvordan vi skal forvalte skogen i Norge.

Det var en gang en mann som hadde tre sønner: Per, Pål og Espen Askeladd. Da mannen døde, skulle brødrene enes om arven. Det var ikke akkurat noen storgård, men det var da et skauholt borti lia.

- Her må det hogges! Sa Per, den eldste. Skal vi bli fossilfrie i kongeriket, må skauen utnyttes til minste kvist. Dere har vel hørt kongens bud: Alt som kan lages av olje, kan lages av tre! Villmarka må vike, og skogsvegen spanderer kongen. På det viset skaffer vi trevirke til det grønne skiftet. Da slipper vi ut mindre karbon, så det er bra for klima også, mente Per, og la i veg med øksa på nakken.

- Nei, bi nå litt, sa Pål, den nest eldste. - Er det klima du vil ha, er det klima du skal få - men ikke på det viset. - Skal vi bruke skauen hass far til klimatiltak, bør vi la noe stå. Du vet vel at skauen her i nord er klodens karbonlager? Og hva skjer med karbonet om du hogger, Per?

Nei, se det var ikke Per kar om å svare på, så Pål måtte til å forklare: - Når du hogger, tar du bort mye karbon fra skauen. Om du bygger stabbur av tømmeret, eller fyrer kaffevarme, er det bra. Da bruker vi mindre kull og olje. Men mye karbon vil gå rett ut i lufta og bli der i årevis.

- Og nå skal du høre hvorfor jeg synes du skal stelle fra deg øksa, Per, sa han Pål. - Noen forskere har funnet ut at skauen fortsetter å ta opp karbon, til den er likeså gammel som han sjuende far i huset! Og da, Per, må det være et bedre klimatiltak å verne skauen hass far?

- Jo, måtte Per medgi. Men så kom han i tanker om den yngste broren, som satt og grov etter småkryp i ei råtten låge, og spurte:

- Enn du da, Espen Askeladd? Som bare bryr deg om sopp og småkryp. For deg er det vel det samme hva som skjer med arven etter far?

- Å nei, mente Espen og så opp. Han hadde nå støtt tenkt at det egentlig var det biologiske mangfoldet som skauen var til for. - For dere vet vel at mer enn halvparten av artene bor i skauen? Og endatil halvparten av de sjeldneste skapningene?

Jo, måtte brødrene medgi, slik var det - for selvsagt hadde de også lest rødlista fra Artsdatabanken.

Espen fortsatte: - Om du bygger veg opp i Brattlia, Per, skal du vite at det bor så mangt i skauen, av tusser og troll og av trua arter. Særlig i villmarksskauen, der ingen har vært siden han bessfar dreiv plukkhogst. Ja, ny forskning viser at det er nesten like gildt for artene i villmarksskauen, som i verna skau.

- Hør! Sa Espen. - Skauholtet bak låven, der far flatehogg da han var guttunge, se det er et bra stelle å ta ut tømmer til det grønne skiftet. La oss hogge der, og la villmarksskauen stå! Så får han Pål et sted å lagre karbonet sitt med det samme.

Jo, nikket Pål, det var en god idé.

Men Per, som slett ikke likte å la villmarksskauen råtne på rot, ville ikke stille øksa fra seg. Han hadde hørt gjetord om kongens nye forskrift om skogsveger og ville få bygd veg opp Brattlia fortere enn svint. Ja, så gikk det ikke likere enn at brødrene tok til å sloss. Langt om lenge entes de om at klokere hoder enn deres måtte dømme i saken.

- La oss dra til rådsmøtet i Paris, der konger, kanslere og kloke koner setter hverandre stevne om klimasaken, sa Per. Kanskje kunne brødrene der få råd om hvordan ressursbruk, klima og biomangfold skal forenes i en ny, grønn framtid.

Og SNIPP, SNAPP, SNUTE, så er eventyret ute - og er ikke skauen hogd, så står den der ennå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook