86 prosent: Høyre og Venstre later som om 86 prosent av Oslo-boere ikke representerer et mangfold, skriver Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Hanne Pernille Andersen.
86 prosent: Høyre og Venstre later som om 86 prosent av Oslo-boere ikke representerer et mangfold, skriver Kjersti Eidem Dyrhaug. Foto: Hanne Pernille Andersen.Vis mer

Hersketeknikker og tåkeprat

Høyre og Venstre pynter forslaget om aktivitetssoner med lånte fjær og later som om de er enige. Og at vi andre er egoistiske og usaklige.

Meninger

I løpet av de siste dagene har jeg sett Høyre og Venstres beskrivelse av aktivitetssonene bli mer og mer generelle. Og mer og mer formet som et angrep på hvor lite inkluderende motstanderne er. Og la meg begynne med å nevne noen av de som er MOT aktivitetssonene. De som mener at forslaget er utydelig og noe man ikke vet konsekvensene av. De som Høyre og Venstre mener «lager problemer» med en «ubegrunnet» frykt. Arbeiderpartiet sier nei. De lyttet til folket. Det skal de ha honnør for.

SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er mot. Naturvernforbundet og Friluftsforeningen er mot. Venneforeningene og veldig mange av markas brukere er mot. Eller hva med Turistforeningen og Skiforeningen? Er de hysteriske? Fylkesmannen sa nei i sin høringsuttalelse. Er de helt på bærtur?

Så når Høyre og Venstre betrygger oss med at relevante organisasjoner og direkte berørte skal ha klagerett i nye utbygginger, klarer jeg ikke å tro på dem. De hører ikke på oss nå.

Istedenfor å lytte til den enorme motstanden, pynter Høyre og Venstre seg med enkle tilpasningstiltak som både allerede eksisterer og som fint kan gjennomføres gjennom markaloven. Når Stian Berger Røsland (H) og byråd Guri Melby (V) sier at de «ønsker velkommen både de som sykler, bruker rullestol, klatrer, går på ski, jogger, aker eller går på fottur» lurer jeg på om de noen gang har vært i marka. For sånn er det allerede.

De later som om 86 prosent av Oslo-boere ikke representerer et mangfold. De later som om vi ikke ønsker alle velkommen. Og de later som om politiske motstandere ønsker å ekskludere mennesker med funksjonshemming. Det er løgn og hersketeknikk, og det vet både Høyre og Venstre. Det gjøres selvfølgelig tilretteleggingsarbeid allerede. Det var ikke aktivitetssonene som la asfalt rundt Sognsvann, lagde et nett av grusveier, bygget baderampe på Nøklevann eller laget blindeløype i Nøklevannskogen. Det er feigt å holde svakere grupper foran seg og å prøve å vinne valg på andres innsats.

Det er ingen som er ute etter å ødelegge for idretten heller. Idretten som hører hjemme i marka skal selvfølgelig være der.

Hva skal de med aktivitetssonene, egentlig?

Det høres mer spiselig ut når Venstre-uttalelser som å «garantere markaloven» tar over for byggekåte Høyre-uttalelser som «noe som heter twintip, snowboard og half pipe og alle de andre nye tingene», som Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen (H) kalte det. Borte er sandvolleyballbaner, ballbinger og skateanlegg. Ingen snakker lenger om «utradisjonelle markaaktiviteter» eller planene om golfbane de later som aldri har eksistert. Det er valg. Høyre og Venstre sikter mot byrådssamarbeid. Det betyr ikke at vi ikke husker hva som ble sagt for en uke eller to siden.

Selv om man slutter å si ting høyt, betyr ikke det at intensjonene bak er forandret.

Fredriksen sa rett ut i et intervju i 2012 at han «gjerne ser en oppmykning av markaloven slik at randsonene enklere kan reguleres til idrettsformål»

Hvis noen argumenterer mot meg, og sier at ting revideres i papirhauger jeg ikke har tilgang til, må jeg nevne at Fredriksen senest tirsdag understreket at anlegget på Linderudkollen er et eksempel på hva aktivitetssonene kan være. Noe som rimer dårlig med det Oslo Venstres leder, Espen Ophaug, skriver på Venstres sider samme dag: «Anlegget på Linderudkollen er ikke et eksempel på tiltak som faller inn under aktivitetssone».

Forvirra?

Et annet eksempel: Venstre understreker at «Det åpnes ikke for baner og haller». Mens Høyre stadig snakker om fotballbaner eller små «ball-løkker», som Maren Malthe-Sørenssen ufarliggjør det til.

Venstre er ikke enig med seg selv, heller. «Sandvolleyballbane blir ikke tillatt», sier byråd og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, i møte med oss i venneforeningene. «Jeg kan se for meg sandvolleyballbaner», sier Ophaug i en mail.

Mer forvirra?

Mindre byråkrati er et av argumentene bak aktivitetssonene. Og her er forslaget mest utydelig. Da lurer jeg på om folk vet at dette åpner for å bygge «mindre anlegg» uten noen politisk behandling. At søknadene vil gå rett til Plan- og bygningsetaten, og regnes som rene byggesaker. Det må bety at bare du deler opp utbyggingen i mange små anlegg, så får du lov. Anlegg som stykker opp naturen, bit for bit.

Ingen kan definere akkurat hva disse «mindre anleggene» kan være, eller IKKE være. Ingen kan fortelle oss hvor grensen går for hva som er FOR stort til å kalles «mindre», ikke engang Elvestuen i møte med oss. Og ingen kan fortelle oss hvor de kommer til å ligge. For denne randsonen de prater om: Vet alle at den i mange tilfeller er flere kilometer bred? Det er enorme områder av nærskogen som blir åpnet opp.

«Byrådet landet på denne størrelsen, uten at vi har tenkt at det skal bygges tett med ulike tiltak», sier Ophaug på spørsmål om størrelsen av aktivitetssonene.

Men hvem er «VI» og holder det å «tenke» noe, Venstre?

Og når vi vet at det å regulere aktivitetssonene inn i kommuneplanen gjør det lettere å få unntak fra markaloven senere, høres det hult ut med betryggelse fra Røsland og Melby om at marka ikke vil endre karakter.

Så kjære Venstre. Og nå snakker jeg til det grønne partiet dere mener å være, ikke Byrådsvenstre. Er dere virkelig et miljøparti, har dere en uberegnelig sengepartner i Høyre. Selv før aktivitetssonene er vedtatt er det flere konkrete saker og verdier dere er uenige om. Og hvis det kommer til drakamp etter at aktivitetssonene er vedtatt, er dere ikke store nok til å demme opp for Høyre. Da kan dere ikke garantere for markagrensa, selv om dere lover det. Derimot er dere store nok til å stoppe dette forslaget. Store nok til å få snudd en tikkende bombe av en plan. Vær så snill å være det dere har lovet velgerne deres å være: et grønt parti.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook