Sylvi Listhaug mener elevene dropper ut fordi det er for mye teori og for lite praksis i yrkesfagene.

Tips oss 2400

SLIK SKAL LISTHAUG ENDRE YRKESFAG

1.    Ny reform for yrkesfag. Elever, lærere og næringsliv/offentlig sektor som har behov for arbeidskraft er med å utforme mer praksisrettede læreplaner med mindre teori.

2.    Bedrifter og næringsliv må få mulighet til å ta over opplæringen, og erstatte teorifag med yrkesfag og ha et yrkesrettet løp som rettes inn mot fag- eller svennebrevet. De som ikke skal studere videre, trenger ikke all teorien. Det viktigste for dem er fagbrev og at de behersker yrket sitt.

3.    Mer yrkesfag fra første år på videregående, færre generelle fag i år en og to. Elever som vet allerede det første året at de for eksempel skal bli frisør må få sjansen til å praktisere faget mer i år en.

4.    Elever som vet de ikke skal ta generell studiekompetanse må få mulighet til å droppe de teoretiske fagene og erstatte det med praktisk opplæring i yrkesfagene. Du kan fint lære deg engelsk gjennom å lære om bilens deler og oppbygging.

FAKTA: REFORM 94

Reform 94 (R94) er betegnelsen på forandringene i skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Den nye reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, hadde rett til en videregående opplæring i tre år, skriver Wikipedia.

Utdanningsminister Gudmund Hernes var initiativtaker til reformen, som ga elvene valget mellom 13 grunnkurs.

Hernes var en tilhenger av kunnskapsskolen og forsvarte den som en kulturell, nasjonsbyggende enhet. Han ga detaljerte beskrivelser av det forpliktende lærestoff. Den viktigste reformen var innføringen av en videregående skole som omfattet så vel de gamle gymnasene som yrkesskolene. All ungdom mellom 16 og 19 år skulle nå ha rett til tre års opplæring som skulle føre til studiekompetanse, skriver Store norske leksikon.

Reform 94 har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som i følge kritkere førte til stort frafall blant elever som var svake i teori.
KLOKE HENDER: Avdelingsleder Ellen Møller ved Etterstad videregående skole sier at vi trenger de kloke hendene, ikke bare hendene.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

KLOKE HENDER: Avdelingsleder Ellen Møller ved Etterstad videregående skole sier at vi trenger de kloke hendene, ikke bare hendene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

(Dagbladet): - Nesten halvparten av elevene dropper ut fra yrkesfag. I 20 år har vi snakket om at det er for mye unyttig teori i yrkesutdanningen, sier Sylvi Listhaug til Dagbladet.

- Ingen har vært spesielt fornøyd med Reform 94; ikke har elevene vært det, ikke har lærerne vært det - og slett ikke næringslivet. Derfor er det nå på høy tid å skrote Reform 94 for yrkesfagene en gang for alle og foreta en gjennomgripende endring, sier hun.

Lytte til elevene

Listhaug ønsker å bygge opp et nytt system for å utdanne flinke og kompetente fagarbeidere for framtida.

- Da må vi lytte til de som vet best hva som bør gjøres, nemlig elevene selv. I tillegg selvsagt yrkesfaglærerne - og arbeidsgiverne, som vet hvilken kompetanse fagarbeiderne trenger. En av grunnene til at mange bedrifter kvier seg for å ta i mot lærlinger, er at de kan for lite om fagfeltet de skal ut i, sier Sylvi Listhaug.

Hun forteller om et skolebesøk i Troms for noen uker siden.

- På yrkesfagskolen sa lærere til meg: Hvordan kan vi forvente at elever som har gledet seg til å komme hit og er glødende interessert i å kjøre traktor, skal beholde engasjementet og lærelysten når de blir sittende å drive diktanalyse? Det er jo ikke rart at du dreper engasjementet deres, sier Sylvi Listhaug.

Praktikerne

Hun mener at politikere må ta inn over seg at det ikke er et mål at alle skal lære alt.

- Målet må være at alle blir gode i noe og at vi aksepterer at kvalifikasjonene våre er forskjellige. Noen er gode til å pugge teori og analysere, andre er gode til å snekre eller kjøre traktor. Vi er like avhengig av praktikerne som vi er av teoretikerne for å få hjulene i samfunnet til å gå rundt. Da trenger vi en holdningsendring i hele samfunnet til yrkesfagene og ikke minst blant rådgiverne på ungdomsskolene, sier Sylvi Listhaug.

Lektor og cand. polit. Karl-Eirik Kval utga i fjor boka «Det store skolesviket». Han er sterkt kritisk til læreplanen.

- Her skal elevene på yrkesfag analysere ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden eller drøfte tekster av og om urfolk i engelskspråklige land. Dette er altså elevene på yrkesfag, det er dette de skal holde på med. Det var jo for å slippe denne typen pensum at de valgte yrkesfag etter ungdomsskolen. Jeg tror det virker så demotiverende for dem. Elevene får veldig fort et stempel i panna og føler seg ubrukelige i teori, sier Kval.

Degradering

- Utgangspunktet for dagens feilslåtte system er at alle elever skulle ha muligheter til å begynne på universitetet, hvis de seinere skulle ombestemme seg. I den tankegangen ligger det en degradering av yrkesfagene.

Lærere har jo vært med på å utforme læreplanmålene, og man kan jo lure på om de er mer opptatt av de områdene de har lyst til å undervise i enn det elevene har behov for. Læreplanen må skrives om, så man tenke nytt om hele skoleløpet. I dette arbeidet må Undervisningsdirektoratet sette inn noen nye folk som har relevant bakgrunn, som har undervist i yrkesfag, sier Karl-Eirik Kval.

- Mye prat, lite skruing, sier Nikola Petrovic (18) fra Hovseter om sitt møte med yrkesfagutdanningen.

Nikola er elev ved Etterstad VGS, avdeling Ullevål. Vi møter ham i storefri i følge med to klassekamerater.

Masse bøker

- Jeg var så lei av teori på ungdomsskolen og trodde det skulle bli mye mindre av det for oss som vil bli bilmekanikere. Men det første året fikk vi masse bøker og bare en dag i uka med praksis, sier Felipe Russell (17) fra Stovner.

- Mange elever ble skuffa, noen droppa ut, jeg synes det er veldig dumt. Vi skrev brev og tok kontakt med Utdanningsetaten, men fikk ingen hjelp, sier Nikola.
 
Sammen med Ahmet Cosar (17) fra Furuset har Felipe og Nikola nå startet på det andre året i bilmekanikerutdanningen.

- Vi håper det blir bedre enn i fjor, sier de.  

Kreves mye teori

Ledelsen ved Etterstad vgs er uenig i at det er for mye teori i yrkesfag.

- Fagarbeidere har behov for et godt grunnlag i norsk, engelsk og matematikk. Det kreves mye teoretisk kunnskap for å bli fagarbeider i dag, sier Ellen Møller.

Hun er avdelingsleder for Teknikk og industriell produksjon ved Etterstad vgs, avdeling Ullevål, som holder til i de tidligere lokalene til legendariske Sogn yrkesskole.

De kloke hendene

Ellen Møller viser til den danske murer, politiker og forfatter Mattias Tesfayes bok «Kloge hænder - et forsvar for håndværk og faglighed».

- Jeg er enig med Tesfaye, vi trenger de kloke hendene, ikke bare hendene, sier Møller.

Hun mener læreplanen gir gode rammer og muligheter til helhetlig opplæring, men at utviklingspotensialet er stort.

- Vi har for eksempel felles eksamen i engelsk med studieforberedende i VG2. Det er uheldig og er noe man nå vurderer å endre, sier Ellen Møller.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet Arbeidsliv på Facebook.