Aktiviteter i Marka: Jeg elsker at Østmarka har gitt meg, mine barn og mine venner og naboer et vell av muligheter til ulike aktiviteter i skog og mark, skriver Steinar Haugsvær. Foto: Privat.
Aktiviteter i Marka: Jeg elsker at Østmarka har gitt meg, mine barn og mine venner og naboer et vell av muligheter til ulike aktiviteter i skog og mark, skriver Steinar Haugsvær. Foto: Privat.Vis mer

Jeg digger aktivitetssoner

Jeg klarer ikke å irritere meg over at barn får kjenne på markafølelsen ved skolens lavvo eller gapahuk.

Meninger

Lavvoer for barnehagebarn og skoleelever. Klatrefelt ved Hauktjern. Klopper for syklister. Brygge for padlere. Kunstsnø på Skullerud. Små og større ballplasser. Turveier for alle. Østmarka har soner for ulike aktiviteter, samtidig som vi lett finner et sted å være alene.

Jeg digger ideen om aktivitetssoner. Jeg er ivrig markabruker. På sykkel. På ski. På beina. I kajakk. Eller rett og slett på utkikk etter bær, sopp eller fisk. Jeg er utflyttet bergenser, og har bodd et steinkast unna Østmarka og Rundtjern i 20 år. Jeg er pappa. Jeg er tidligere skitrener og fotballtrener i Oppsal. Jeg elsker at Østmarka har gitt meg, mine barn og mine venner og naboer et vell av muligheter til ulike aktiviteter i skog og mark noen hundre meter fra T-banen.

Men noen er rasende. Jeg har hørt det på tur i Østmarka. I praten med naboer. Over en kaffekopp på Mariholtet. Forslaget om aktivitetssoner kan rasere et av Oslos mest brukte og elskede naturområder. Det er for jævlig.

Men jeg er uenig.

Jeg synes det er fantastisk av vi har soner tilrettelagt for aktivitet ved inngangsporten til marka. Jeg synes det er heftig å spise Kvikklunsj ved Hauktjern mens jeg studerer klatrerne i Oslos mest populære utendørs klatrefelt. På vinteren smiler hundeeiere tilbake når jeg sykler med hodelykt på blåstien ved Solbergvann. Det er som om vi er i en symbiose akkurat der. Sammen hardtråkker vi den løse snøen slik at det blir lettere å gå og sykle neste dag. Og på Rustadsaga ved Nøklevann har vi både sportsstue, badeplass og brygge fra Nøklevann ro- og padleklubb. Turveiene fra Rustadsaga sprer seg i et fint nettverk derfra. Det kunne godt vært flere, for mange av oss gleder oss over at det faktisk er veier i marka. De fleste bruker disse, og på stiene kan vi finne roen alene dersom det er det vi trenger akkurat i dag.

Jeg klarer ikke å irritere meg over at barn får kjenne på markafølelsen ved skolens lavvo eller gapahuk, som med mindre byråkrati er satt opp i skogen. Ikke over at noen i sykkelklubben Frøy har satt opp en liten trebro (klopp) over en bekk et sted inne i skogen. Eller om Oslo klatreklubb hadde fått et skur ved Hauktjern til tunge tau og karabinkroker. Jeg irriterer meg heller ikke over at det er bygget golfbane på den gamle søppeldynga på Grønmo. Jeg spiste Gulrotsuppe på golfkafeen der sist søndag, og golferne synes det var helt ok at jeg og naboen kom der med sykkelhjelm.

Det er det som er så fint med marka. Den er tilrettelagt for aktiviteter. Det er bare bra om skiløype- og turveinettet utvides. At skiløypene oppgraderes, slik at det blir flere rundløyper i stedet for den vanlige turen fram og tilbake til Mariholtet. Eller om det blir en ballbinge og et klatrestativ ved inngangen til marka på Hellerudtoppen.

Ingen mures ute. Vi slipper bare flere inn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook