Markavern: Spørsmålet er om aktivitetssonene vil gi nærmarka, den mest brukte delen av marka, den beskyttelsen mot utbygging den fortjener, skriver Ingvild Melvær Hanssen. Foto: Privat.
Markavern: Spørsmålet er om aktivitetssonene vil gi nærmarka, den mest brukte delen av marka, den beskyttelsen mot utbygging den fortjener, skriver Ingvild Melvær Hanssen. Foto: Privat.Vis mer

Så sent som i vår snakket Høyre om golfbaner og slalåmanlegg

Venstre er blåøyde om Marka-utbyggingen.

Meninger

Venstre prøver å fremstille forslaget om aktivitetssoner som om det er det vi trenger for å skape aktivitet i marka. Sist ut er Steinar Haugsvær, som hyller Østmarkas mange kvaliteter.

Det Steinar beskriver er marka slik vi har den i dag, med god tilrettelegging for folk i alle aldersgrupper og med ulike ambisjoner for turen. Det Steinar beskriver er marka uten aktivitetssoner, og alle de små tiltakene han ønsker seg er det mulig å gjøre innenfor dagens Markalov. Dagens Markalov, som har beskyttet Østmarka og de andre friområdene rundt byen mot utbygging siden den kom på plass i 2009.

Jeg tror Steinar, og mange i Venstre, er oppriktig glad i marka. Jeg tror også de er blåøyd naive når de tror at aktivitetssonene handler om å tilrettelegge for friluftsliv og gjøre det enklere å komme ut i marka i rullestol. Som politiker burde det nesten ikke være lov å være så naiv.

Det er verdt å minne Venstre på hvor forslaget kommer fra. Så sent som i vår snakket Høyre om golfbaner og slalåmanlegg, og det var først i forrige uke at skateboardparkene og sandvolleyballbanene forsvant fra forslaget.

Jeg har prøvd å finne svar på hvor forslaget kommer fra. Byrådet har utredet aktivitetssonene siden 2010, året etter Markaloven kom på plass. Det er fem år, og likevel har ikke Byrådet klart å involvere friluftsorganisasjonene i prosessen. Hvis man så gjerne vil ha flere ut i naturen, fremstår det som høyst merkelig at de som driver den daglige tilretteleggingen ikke tas med på råd.

Jeg tror det er fordi det slett ikke var meningen at aktivitetssonene skulle legge til rette for friluftslivet. Man ønsket en bakvei for å kunne bygge ting i marka som egentlig ikke hører hjemme der.

Jeg synes det er veldig bra at det er foreslått sterke begrensinger i det opprinnelige forslaget. Men det fortsatt uklart hva som skal bygges og hvor mye. Ballbingen Venstre-Steinar vil ha i marka, sier Venstre-Guri at ikke blir tillatt. Selv vil jeg aller helst ha en ballbinge på skolen, og muligheten til å oppleve naturen i marka.

Og Steinar, Hauktjern er utafor aktivitetssonen, så dersom forslaget skal tas på alvor og tilretteleggingen først og fremst skal skje innenfor sonen, så kan du glemme det skuret til klatretauet ditt. Det samme med ny rundløype til Mariholtet. Kanskje ikke forslaget passer så godt til det du ønsker deg likevel?

Mens Venstre-Guri forsøker å oppklare, er det tydelig at heller ikke Venstre er så samsnakket. Og jeg lurer på hvor enkelt reglene for hva som kan tillates kan endres på nytt.

Spørsmålet om aktivitetssoner handler ikke om du er for eller mot tilrettelegging for friluftsliv og om du unner rullestolbrukerne en tur i skogen eller ikke. Vi trenger ikke aktivitetssoner for å gjøre det.

Spørsmålet er om vi ønsker gode demokratiske prosesser for forvaltningen av våre felles friområder også i framtida.

Spørsmålet er om aktivitetssonene vil gi nærmarka, den mest brukte delen av marka, den beskyttelsen mot utbygging den fortjener.
Jeg ønsker meg en helhetlig og langsiktig forvaltning der friluftslivet, naturopplevelsen og idretten som hører hjemme i marka blir tatt med på råd. Da er ikke aktivitetssonene svaret.

Hvis Venstre digger marka mer enn en ideen om en aktivitetssone, så er det fortsatt ikke for sent å snu.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook