Behov for bylandbruk: Når stadig mer begrenset matjord globalt skal gi mat til en voksende befolkning, må også byen tas i bruk, skriver Daniel Stephanek. Foto: Privat.
Behov for bylandbruk: Når stadig mer begrenset matjord globalt skal gi mat til en voksende befolkning, må også byen tas i bruk, skriver Daniel Stephanek. Foto: Privat.Vis mer

Vi kan dyrke mat på tak og i vertikale hager langs veggene

Kan Oslo brødfø seg selv?

Meninger

Interessen for å dyrke i byen har økt. I Oslo står tusen personer i kø for å få en parsellhage, og balkongkassene bugner av urter og andre nyttevekster. Samtidig legges skolehager ned og parseller er truet. Byrådets ferske landbruksmelding lover å bygge opp igjen dette, men går ikke langt nok.

Landbruksmeldingen slår fast at «urbane dyrkingsprosjekter kan foruten matproduksjon og positive miljøeffekter bidra til bedre folkehelse, integrering og økt entreprenørskap.» Det argumenteres også for grønne tak, birøkt i byen, sosialt entreprenørskap og bevaring av parsellhager og skolehager.

Byrådet fortjener ros for - endelig - å vise vilje til å satse på urbant landbruk. Det foreslås mange gode, grønne tiltak. Samtidig kunne meldingen vært langt mer visjonær. Skal bylandbruket blomstre, må blikket løftes fra individ- og parsellnivå. Bylandbruk er også næringspolitikk. Jeg har tatt initiativ til planting og dyrking i mitt nærmiljø og ellers i Oslo, og ser at det er flere grunner til at bylandbruk er viktig.

Matproduksjon i byen trengs. Når stadig mer begrenset matjord globalt skal gi mat til en voksende befolkning, må også byen tas i bruk. I folkerike storbyer i Asia, som Singapore, gir takhager og vertikale hager i bygninger tilrettelagt for matdyrking tilgang til mat og inntekt. Parsellhager er bra, men for at det virkelig skal monne må Oslo også tenke på å ta i bruk tak til dyrking, ikke bare som «grønne tak». Landbruksmeldingen tar opp at det er innført krav til grønne tak på enkelte nye bygninger i land som Danmark og Frankrike, men sier ikke noe om at dette også bør innføres i Oslo.

Bylandbruk er lønnsomt. I løpet av de siste par årene har jeg studert bylandbruk i byer som Chicago, Los Angeles, Portland og San Francisco. Enkelte byer har ubrukte tomter som kan dyrkes, andre har tak eller andre flater som kan benyttes. Det de har felles er at i disse byene er bylandbruk lønnsomt. Nord-Amerikas største kongressenter, McCormick Place i Chicago, dyrker for eksempel grønnsaker som brukes i egen catering, på sitt eget tak.

Unge og andre som har falt utenfor kan få en vei inn i arbeidslivet. Landbruksmeldingen til Byrådet nevner potensialet for sosialt entreprenørskap. Dette er riktig. I takhagen på McCormick Place i Chicago lærer tidligere fanger om dyrking og høsting gjennom sosialt entreprenørskap. De får jobb og kunnskaper og en bedre mulighet til å komme videre i arbeidslivet. Urbant jordbruk skaper arbeidsplasser, gode nærmiljø og lavere kriminalitet.

I San Francisco har myndighetene ønsket et levende sentrum, og har derfor beholdt kommunale boliger i stedet for å selge dem for kortsiktig inntekt. Beboerne trekkes inn i meningsfylte aktiviteter rundt dyrking av mat i nærmiljøet. Nedslitte byområder er fremmedgjørende. Sosiale nettverk og gode nærmiljø er viktig for trivsel og helse og en følelse av tilhørighet som gjør at folk passer på bydelen sin. Da jeg begynte å plante Manglerud/Østensjø og fikk med naboene slik at vi ble bedre kjent, gikk forsøplingen ned.

Maten som dyrkes må omsettes. Levende torg er viktig for å gjøre mat om til inntekt, og for å skape liv i bydelene. I Oslo er torgplasser så dyre at småprodusenter ikke har råd til å leie dem, og man trenger en rekke tillatelser for å i det hele tatt få bruke torgplasser. Dette må bli enklere.

Skolehager og andre muligheter for å dyrke lærer barn hvor maten kommer fra. Det motvirker matanalfabetisme. Ifølge Fylkesmannens skolehagerapport fra 2012 er 60 prosent av tidligere skolehager omdisponert til andre formål. Oppsal gård risikerer å bli omgjort til boliger framfor å bli en moderne besøksgård. Barn som vokser opp i Oslo i dag, og som ikke får smaken på egendyrket mat og ikke lærer om et sunt kosthold, risikerer dårlig trivsel og helse. Dyrking er derfor også viktig for å forebygge dårlig helse, både fysisk og mentalt. I meldingen lover byråden at alle skolebarn i Oslo skal få tilgang til skolehage. Da må tilbudet økes, ikke kuttes, slik det har vært til nå.

Oslo bør ha en visjon om å dyrke 0,5 prosent av maten vi spiser innenfor bygrensene. Landbruksmeldingen sier at Oslo Kommune skal legge til rette for skolehager, parsellhager og bruk av ledige tomter til dyrking. Det er bra. Kommunen trenger mange flere skolehager og besøksgårder, slik at barn lærer gleden ved å dyrke og det skapes gode sosiale møteplasser.

I tillegg må urbant landbruk tenkes som næring. Hus må bygges slik at mat kan dyrkes på tak, eller i vertikale hager langs veggene. Vi kan til og med legge til rette for «grønnskrapere» i stedet for skyskrapere/høyhus. Det må bli enklere å selge maten på torg rundt i bydelene. Bylandbruk skaper arbeidsplasser, gode nærmiljø, og bedre helse. Landbruksmeldingen er et skritt i riktig retning av dette, men den burde vært enda mer ambisiøs. Oslo trenger en større visjon for bylandbruk og grønn byutvikling!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook