KRITISK:  Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi retter kritikk mot norske myndigheter for å støtte den militære regjeringen i landet. Foto: NTB scanpix
KRITISK: Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi retter kritikk mot norske myndigheter for å støtte den militære regjeringen i landet. Foto: NTB scanpixVis mer

På tide å endre kurs i Myanmar

Når Aung San Suu Kyi opplever at norske regjeringer er mer opptatt av næringsliv enn politiske friheter, er det en kritikk som må tas på alvor.

Meninger

Aung San Suu Kyi retter sylskarp kritikk mot norske myndigheter fordi vi nå anses som en militær regjerings fremste støttespiller. Når hærsjefen samtidig takker oss for vår «konstruktive relasjon» gir det grunn til bekymring. Vi lever i en verden hvor totalitære styreformer fortsatt står sterkt. Titalls millioner er på flukt fra undertrykkelse og dårlig styresett. Det er fornuftig med diplomatiske relasjoner med autoritære regimer, men uklokt å ikke lytte bedre til de som har stått i bresjen for demokrati.

Aung San Suu Kyi valgte i 2012 å besøke Norge som et av de første landene etter 15 års husarrest. Hun kom for å uttrykke takknemlighet overfor det norske folks mangeårige støtte, og for endelig å holde nobelforedraget hun skulle holdt i 1991. Hun takket også norske myndigheter for prinsippfast støtte til demokratibevegelsen. Men de siste årene har norske myndigheter svekket relasjonen til Aung San Suu Kyi. Dette til tross for at hun er den fremste lederen på demokratisk side, og sterkt ønsket som landets president.

Den norske regjeringen tolker kritikken som en kritikk mot norsk næringsliv. Det er en feilslutning. Ansvarlige investeringer i Myanmar er viktig og nødvendig, noe fredsprisvinneren gjentatte ganger har understreket. Det hun er kritisk til er hvordan norsk utenrikspolitikk i større grad har handlet om utvikling og norske næringsinteresser, enn vilje til å bruke politiske virkemidler for å drive reformene i riktig retning. De siste årene har det vært flere betydelige innstramminger fra presidentkontoret og de militære. Vi savner Norges tydelige stemme i dette.

Vi var tilhengere av å oppheve sanksjonene mot Myanmar og støtte reformprosessen. Det er samtidig sentralt å huske at de første skrittene mot åpenhet er lettere enn de neste. Åpningen av landet har gitt investeringer, handel og turisme, noe som også har gitt økonomisk gevinst for regimet. Nå må skrittet tas fullt ut for reell politisk frihet, inkludert frie valg, hvor utfallet må respekteres av det militæret.

Det er viktig å huske at menneskerettigheter inkluderer grunnleggende politiske friheter. Dette var prinsipper verdensledere samlet seg om etter at Europa og store deler av verden lå i ruiner. Reformene i Myanmar har vært lovende, det er positivt å løslate politiske fanger. Næringsutvikling er viktig. Men det var ikke dette Aung San Suu Kyi og andre ofret friheten for, det var for demokrati og menneskerettigheter. Vi har selv levd under ufrihet i Norge. Vår kamp handlet om var den samme som Aung San Suu Kyi og tusenvis av burmesere har ofret friheten for. Fredsprisvinneren ble utsatt for drapsforsøk i 2003, hvor 70 personer ble drept. Hun ga avkall på familien. Regimet nektet ektemannen innreise på sitt dødsleie i et forsøk på å få henne til å forlate landet. Hun ble. Når hun opplever at norske regjeringer er mer opptatt av næringsliv enn politiske friheter, er det en kritikk som må tas på alvor.

Norsk næringsliv har ikke, og skal ikke ha, ansvar for politiske endringsprosesser. Dette ansvaret er underlagt Utenriksdepartementet. Nettopp derfor er det tvingende nødvendig å ha et skarpere skille mellom norske interesser i næring og burmeseres interesser i demokrati. Demokrati er norsk interessepolitikk. Norsk utenrikspolitikk kan ikke utformes slik at de som står i bresjen for demokrati blir våre motstandere. Vi vil be utenriksministeren lytte, og være klar på at fortsatt norsk støtte til den burmesiske regjeringen forutsetter framgang i de demokratiske reformene, frie og rettferdige valg, mindre militær kontroll i politikken, grunnleggende politiske rettigheter og en bedring i menneskerettighetssituasjonen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook