LANG ERFARING: Espen Skjønberg (91) og Roy (60) spiller mot hverandre på Vardeteatret. Det er 48 år siden Roy hadde sitt første møte med politiet. Foto: Vardeteateret
LANG ERFARING: Espen Skjønberg (91) og Roy (60) spiller mot hverandre på Vardeteatret. Det er 48 år siden Roy hadde sitt første møte med politiet. Foto: VardeteateretVis mer

Kreativ kriminalomsorg

Igjen er Vardeteatret på bar bakke, mens Norge bruker 242 mill. på fengselsplasser i Nederland.

Kommentar

Er det god samfunnsøkonomi? For en hundredel av bare leien i Nederland, ville Vardeteatret fått en sikker drift. Og kunne fortsette verdifullt arbeid med å rehabilitere straffedømte til et verdig liv. Siden teatret ble startet av Jo Skjønberg og Leif Sørensen i 2003, har vel 60 straffedømte fått nytt liv i samfunnet vårt med utdannelse og jobb.

Og det begynte med en plass i Vardeteatret, der innsatte og tidligere straffedømte får bli en del av en forestilling som handler om dem selv. De er med på skrive stykket, spille det og blir en integrert del av et miljø som gir dem selvtillit og trygghet. Tro på at det også for dem finnes en plass som frie mennesker. Og mot til å prøve. Mer enn 13000 har sett forestillingene deres.

Nå er Vardeteatret igjen på bar bakke. Det mangler 350000 kroner i inneværende år for å fullføre en ny forestilling, «Fengselsfuglene». i samarbeid med Foreningen for fangers pårørende. Planlagt premiere 27. oktober. Men hvor? Teatret har midler til 15. november.

På et loftsrom i Nordahl Bruns gate øver åtte løslatte på forestillingen sammen med Espen Skjønberg som også er på rollelista. Jo og Siv Skjønberg er instruktører. Så å si hele Skjønberg-familien stiller, Sivs ektemann, Per Christian Revholt, musikkansvarlig ved Nationaltheatret, trener dem i sang.

Men ingen av dem, tidligere innsatte fra 24 til 60 år, eller de profesjonelle, som jobber for minimal lønn, vet om de får møte publikum. Og dette er ingen ny situasjon for Vardeteatret. Hvert år kastes det bort verdifull tid for å søke om statlige midler. Hvert år får de mindre å rutte med.

- Det betydde alt å komme med i Vardeteatret etter en lengre soning i et destruktivt fengselsmiljø. Plutselig ble jeg verdsatt og akseptert. Vardeteatret løfter deg opp når du ligger nede, en ubegripelig god opplevelse. Jeg er Vardeteatret inderlig takknemlig, sier Steinar Sande som spilte «Peer Gynt» i 2009. Etter det har han ikke vært involvert i kriminalitet.

- Skulle tro regjeringen er opptatt av samfunnsøkonomi. En forvaringsfange som jeg var koster omtrent to mill. pr. år, da blir Vardeteatret for småpenger å regne, uttalte Stig Kvale i fjor, da Vardeteatret igjen måtte lete etter penger. Det måtte si fra seg fine spillelokaler i 1600-tallsgården i Rådhusgata. I år er lønnen for de ansatte halvert. Varsel om oppsigelser er sendt. Fordi det offentlige skammelig nok ikke kjenner ansvar for å ta vare på mennesker som kom skjevt ut, og som ikke vil klare den nye tilværelsen i frihet uten hjelp.

Da justisminister Anders Anundsen undertegnet den formelle avtalen med Nederland, uttalte han at det var et viktig løft for kriminalomsorgen. Kort tid før forsøkte en fange i Oslo fengsel å ta livet av seg da han fikk vite at han skulle overføres til Nederland. Han og mange andre vil om noen år trenge samfunnets hjelp.

Gi Vardeteatret en fast og romslig plass på statsbudsjettet. Da kan vi begynne å snakke om kriminalomsorg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook