UNØDVENDIG: Alexandra Plathe i Gabler Steenberg & Plahte synes det er unødvendig å prioritere et pensjonsløft for samboende og gifte pensjonister. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
UNØDVENDIG: Alexandra Plathe i Gabler Steenberg & Plahte synes det er unødvendig å prioritere et pensjonsløft for samboende og gifte pensjonister. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Pensjonseksperter raser mot eldrebonus

- Burde prioritert minstepensjonistene.

(Dagbladet): Gifte og samboende pensjonister er kåret til årets budsjettvinnere, etter at regjeringen foreslår en økning av grunnpensjonen fra 85 til 90 prosent av G (G = folketrygdens grunnbeløp som per i dag utgjør 90 068 kroner).

Et vanlig pensjonistpar vil kunne få rundt 8000 til 9000 kroner mer å rutte med i året dersom forslaget om reduksjon i avkortningen av grunnbeløpet innføres.

- Unødvendig prioritering, mener Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler Steenberg & Plahte.

Har allerede god økonomi Hovedandelen som vil nyte godt av forslaget om økt grunnpensjon er gifte og samboende alderspensjonistene som omfattes av gammel opptjeningsmodell i folketrygden.

- Med andre ord den generasjonen som i minst grad blir berørt av pensjonsreformen. Denne gruppa framheves også ofte som pensjonister med god økonomi, sier Plahte.

Endringene antas å påvirke rundt 500 000 alderspensjonister, 140 000 uføretrygdede og 15 000 med offentlig AFP.

Til sammen vil ca. 650 000 pensjonister bli berørt.  

Antatt totalkostnad for økningen av Nav-ytelsene er 884 millioner (710 millioner til alderspensjon og 174 millioner til uføretrygd).

Deler regningen Alderspensjonister som lever alene får ingen glede av forslaget.  

- Spørsmålet man - med rette - kan stille seg, er om det er riktig å prioritere å øke pensjonen til denne gruppa pensjonister, mener Alexandra Plahte. 

INGEN EFFEKT: Endringen vil ha null effekt for dem som trenger mest, mener Birger Myhr i Pensjonseksperten. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

- Mange slår fast at disse får redusert grunnpensjonen sin fordi de er gift eller samboer. Men for meg blir dette feil vinkling.  Utgangspunktet - og begrunnelsen for bestemmelsen - er nemlig at de som er enslige skal få noe mer fordi mange utgifter er de samme enten man lever alene eller har en ektefelle eller samboer å dele regningen med, sier pensjonsrådgiveren.

- Det er liten tvil om at forslaget er i tråd med en av Frps kampsaker. Sånn sett er forslaget på ingen måte overraskende, men man trenger ikke være enig i prioriteringen av den grunn, sier Plahte.

Trenger et løft - Denne endringen vil utelukkende treffe pensjonister som er gifte eller samboende og vil ikke ha noen effekt for enslige, som absolutt har en dårligere pensjonsøkonomi, sier Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

- Det er vanskelig å skjønne hva som egentlig er begrunnelsen for denne omleggingen. Minstepensjonistene vil ikke nyte godt av endringen, men det vil derimot pensjonistpar som normalt har god økonomi fra før, sier han.

Han mener det ville vært langt mer målrettet å bruke beløpet på å heve minstepensjonsnivået.

UENIG I ENDRING: Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand Foto: Geir Bølstad/Dagbladet Vis mer

- Det ville bidratt til at de som faktisk har minst, fikk et økonomisk løft, sier Myhr.

Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, synes grunnpensjonen bør være som den er i dag.

- Dette er en forlengelse av en annen diskusjon, nemlig hva slags betingelser enslige skal ha i samfunnet, i alt fra reiser til finansielle tjenester. Å leve i et parforhold er billigere enn å være enslig, og det er også den bakenforliggende forskjellen på grunnpensjonen vi har i dag, sier han. -Jeg synes man langt på vei kan forsvare en lavere grunnpensjon for samboere og gifte. Sett i lys av de litt strammere tidene vi er inne i nå, burde den ligge på 85 prosent, sier Dyre Haug.

Den store taperen Enslige minstepensjonister er den desidert største taperen i statsbudsjettet for 2016, mener Pensjonistforbundet.

Minstepensjonister betaler ikke skatt på pensjonen sin, og får dermed ikke den skatteletten som ni av ti arbeidstakere og pensjonister får, påpeker forbundsleder Jan Davidsen.

TAPER MEST: Minstepensjonistene kommer dårligst ut, mener Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

-Men i likhet med alle andre får de økt moms på kultur og underholdning, samt at egenandelen til helsetjenester øker, kringkastingslisensen øker, kommunale avgifter øker og avgifter på alkohol og tobakk, sier han.

Det er rundt 50 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. Satsen for minste pensjonsnivå for enslige er 175 000 kroner, mens EUs fattigdomsgrense for 2014 var på 216 000 kroner.

- Eldre som bor alene, og som er over 66 år, utgjør 22 prosent av dem som er fattige over tid. Derfor er det også urovekkende at bostøtten ikke øker for enslige. Det er i første rekke eldre kvinner som er i fattigdomsgruppen, sier Jan Davidsen.

Selv om Davidsen er kritisk til at minstepensjonistene ikke får et løft i statsbudsjettet for 2016, støtter han forslaget om å heve satsen på avkortning av pensjonen for gifte og samboende pensjonistpar fra 85 til 90 prosent.

- Pensjonssystemet er basert på individuell opptjening. Dermed bør alle få den pensjonen de har tjent seg opp, uavhengig av sivilstand. Det er bra at man nå får rettet opp i denne urettferdigheten.