TALE TIL GJESTENE: Kongefamilien vil markere at den står bak en ny og mer moderne forståelse av hva som er norsk. Den norske identiteten favner over en regnbue av tro og livssyn. Foto: NTB Scanpix
TALE TIL GJESTENE: Kongefamilien vil markere at den står bak en ny og mer moderne forståelse av hva som er norsk. Den norske identiteten favner over en regnbue av tro og livssyn. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kongens prosjekt

Den norske identiteten har tatt opp i seg et kulturelt og religiøst mangfold. Ulikhet er en ressurs. Dette er kongens tale.

Kommentar

For første gang på Slottet: Katolsk velsignelse av måltidet på latin, jødisk sang på hebraisk som takk for maten og muslimsk bønn på arabisk. Ingen dempet taffelmusikk, men norsk bånsull, sang og musikk i vedisk og persisk sufi-tradisjon og tibetansk buddhisme. Framført i en mektig sammensmeltning av norske og asiatiske instrumenter, stemmer og rytmer. Totalt fravær av fornem slottsmat, i stedet bugnende bord med etniske retter fra alle verdenshjørner. Religiøse ledere og deres ildsjeler i vennlig samtale under Slottets lysekroner. En opplevelse av noe nytt, og kanskje historisk.

Slik var situasjonen på Det kongelige Slott sist tirsdag. Kongeparet hadde innbudt rundt 80 gjester til flerkulturelt gjestebud. Partner var Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, en paraplyorganisasjon for Norges største religioner og livssyn. Her var alt riket kan oppvise av tro - og litt tvil. Kristne av alle slag, jøder, muslimer, buddhister, hinduer, bahai, sikher, holister og humanetikere. Mange slags mennesker har vært gjester på Slottet, men aldri har et helt selskap hatt en slik etnisk og religiøs mangfoldighet.

Det var også formålet. Gjestebudet inngår i en tydelig strategi der de kongelige skal bidra til å samle nasjonen. Kong Harald og dronning Sonja vil markere at den norske identiteten har tatt opp i seg nye mennesker og kulturer. I sin tale til den bokstavelig talt fargerike forsamlingen, var kong Harald krystallklar på dette punktet. Han sa bl.a. dette:

«Dere utgjør et Norge i miniatyr. Når Dronningen og jeg reiser rundt i landet, opplever vi dagens kulturelle og religiøse mangfold på nært hold: Gjennom mat, kultur og gjennom samtaler med mennesker som har røtter i andre deler av verden. Da tenker vi: Dette er Norge. Dette er Norge anno 2015. Og nettopp det er spennende: Den norske identiteten, sammensetningen av nordmenn, er i stadig endring ... Vi har behov for fellesskap med andre. Dette er spesielt viktig å huske på i disse dager når flyktninger strømmer til Europa, også til Norge - i håp om et bedre liv.»

Kongens tale er mer direkte i sentrale verdispørsmål enn hva mange politikere våger. Signalet fra Slottet denne kvelden er ikke til å misforstå: Kongefamilien vil markere at den står bak en ny og mer moderne forståelse av hva som er norsk. Den norske identiteten favner over en regnbue av tro og livssyn. Vi kan leve godt sammen og oppleve at ulikhetene ikke behøver å skille oss, men i stedet være en ressurs. Samfunnet vårt er ikke noe abstrakt, men omfatter alle som bor her.

Det er ikke første gang at kong Harald markerer sitt syn på minoritetenes plass i det norske samfunnet. Også kong Olav var nøye på dette punktet, både i forhold til den samiske befolkningen og de nye innvandrerne. Går vi enda lenger tilbake i historien, kan vi minnes borgerskapets grøss da kong Haakon i 1928 utnevnte «kommunisten» Christopher Hornsrud til den første statsministeren fra Arbeiderpartiet. Inkludering i bred forstand, er altså en lang tradisjon i det norske kongehuset.

Samtidig vil kong Haralds forståelse av norsk identitet, og humanistiske syn på de nye flyktningene, vekke motstand eller forargelse i en del kretser. I sin tale til de religiøse lederne la kongen fram et tydelig svar på et ladet verdispørsmål. Dette verdispørsmålet går samtidig til kjernen av en av de store politiske utfordringene i vår tid. Flyktningstrømmen, integrering, nasjonal identitet og velferdsstatens framtid, er brennende politikk. Vi har trolig bare sett begynnelsen på politiske motsetninger og konflikter med stor eksplosjonsfare.

Samtidig betyr ikke talen at kongen har fått nye eller endrede politiske ambisjoner. Innholdet befinner seg innenfor de nokså strenge rammer som gjelder for kongelige meningsytringer. Uttalelsen kan oppleves som kontroversiell, men knytter også direkte an til kongehusets egeninteresse når det gjelder langsiktig rolleforståelse. En viktig forutsetning for det konstitusjonelle monarkiet er at det oppleves som samlende og inkluderende.

Samtidig har kongens standpunkt tydelig brodd mot folk som har stivnet i fremmedfrykt eller utvendig nasjonalisme. De som har en trang definisjon av hva Norge er, eller hva som er norsk, kan ikke påberope seg «konge og fedreland». Det er nye tider nå. Også på Slottet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook