PROFITT: Er det noe galt med at det er mulig å tjene penger på omsorg og velferd? Foto: NTB Scanpix
PROFITT: Er det noe galt med at det er mulig å tjene penger på omsorg og velferd? Foto: NTB ScanpixVis mer

Velferdsprofitørene

Hvorfor skaper kommersielle selskaper i velferden så mye kontrovers?

Meninger

Det blåser opp til politisk storm rundt aktørene noen kaller velferdsstatens hjelpende hender, mens andre kaller dem uønskede velferdsprofitører.

Norge har lang tradisjon for samarbeid mellom det private og det offentlige om å levere velferdstjenester til befolkningen, men i ly av dette samarbeidet har det vokst frem en ny gruppe av velferdsleverandører: Kommersielle selskap med profitt som formål.

Det er denne utviklingen som har fått mange kommuner i Norge til å vedta politikk for å stoppe eller bremse bruken av kommersielle velferdstjenester. Slik sett faller det norske kommunevalget inn i en større skandinavisk trend der misnøyen med og kunnskapen om kommersielle selskap i velferdstjenestene har økt de senere årene.

Det gjøres nå et klart skille mellom private ideelle aktører og private kommersielle aktører (velferdsprofitørene). Den nye politikken er altså ikke en politikk mot alle private aktører, men en politikk som fastslår at alle pengene skal brukes til det de er tiltenkt - ikke tas ut som privat profitt.

Skattelistene for 2014 gir ny og nyttig informasjon om velferdsprofitørenes private profitt. Norges meste sentrale velferdsprofitørene, brødrene Kristian og Roger Adolfsen som driver kommersielle sykehjem, barnehager, barnevern, rusomsorg, asylmottak m.m., stod i 2014 oppført med henholdsvis 103 og 123 millioner i formue. Brødrenes inntekter i 2014 var 37 og 51 millioner.

I følge Nettavisen dette Norges ukjente milliardærer med samlede verdier for rundt 6 milliarder kroner. Mesteparten av dette er investeringer i skattefinansierte velferdstjenester.

Skattelistene forteller oss derimot lite om de velferdskronene som forvaltes av internasjonale oppkjøpsfond. Disse finansselskapene eier i dag selskaper som leverer et bredt spekter av offentlig finansierte velferdstjenester. Slike finansielle oppkjøpsfond er så å si alltid registret i skatteparadis. Derfor vet vi lite om hvor store summer som hentes ut av driften og sluses over i private lommer.

Velferdsprofitørne var merkelig stille under valgkampen, men de kommer nok ikke til å gi fra seg sine enorme investeringer uten kamp. De som tror at dette slaget er vunnet med de politiske vedtakene som nå er fattet, må nok tro om igjen. Det er nå den politiske kampen virkelig begynner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook