PRIVAT: Barneverninstitusjonen Små Enheter.  Foto: Dan P. Neegaard
PRIVAT: Barneverninstitusjonen Små Enheter. Foto: Dan P. NeegaardVis mer

Velferdens pris

Er det virkelig ikke en vesensforskjell på det å kjøpe og selge en jakke og på å behandle det som er inni den?

Meninger

En mørk høstkveld i 2014 ankommer den 30 år gamle nattevakten Anna Kristin Gillebo Backelund omsorgsboligen Små Enheter i Vollen i Asker kommune, uvitende om hvilken grusom skjebne som venter henne. Natt til 29. oktober i fjor ble hun på drept av en 15 år gammel pasient med machete.

Går man inn på hjemmesidene til Små Enheter er det vanskelig å forestille seg at dette er åstedet for det bestialske drapet. Siden gir et inntrykk av seriøsitet, diskresjon og faglig tyngde. Vi leser: «Behandlingssenteret Små Enheter har landsomfattende rammeavtale med BUFdir og BUFetat sine inntaksavdelinger.» Og videre: «Vi tilrettelegger individuelle tilbud for unge med behov for heldøgns- omsorgs- og psykiatrisk overvåkning og oppfølging i små boenheter. Dette under observasjon og medisinsk ledelse av spesialist i psykiatri.» Så hvordan kunne dette skje?

Noe av forklaringen kan hende finnes i det som ikke står. Det siden ikke opplyser om er at Små Enheter er en kommersielt drevet omsorgsbolig, opererende i markedet som oppstår når det offentlige velger å anbudsutsette tjenester for rus,- psykiske og somatiske lidelser. Eierne av Små Enheter henter privat profitt fra driften som enten kan brukes til å berike egne lommer og/eller sprøytes inn i nye kommersielle prosjekter.

I tilfellet Små Enheter kan vi med et enkelt søk fastslå at overskuddet før skatt i 2014 var på 2,7 millioner kroner og at 2,9 millioner ble tatt ut av selskapet som konsernbidrag til eierselskapet. Dette kommer i tillegg til en lønn på 1,2 millioner til daglig leder og hovedeier, Knut Oscar Nordby.

De siste seks årene har Behandlingssenteret Små Enheter A/S hatt et samlet overskudd før skatt på nesten 27 millioner kroner. I følge Aftenposten hadde de sju største barnevernsselskapene i perioden 2008 til 2013 et samlet overskudd før skatt på over en halv milliard (550 millioner). Dette er kun det enkelt observerbare overskuddet som finnes i offentlig tilgjengelige regnskaper. Hvor mye privat profitt som er skjult gjennom internkjøp og andre pengeflyttestrategier sier disse tallene ingenting om.

Regjeringen har i sin Sundvolden-erklæring rett i det minste i én ting: velferdstjenester skiller seg ikke vesentlig fra andre tjenester i øyene på investorer og kommersielle eiere. Deres blikk er uansett på bunnlinjen. Og skal man maksimere profitt må man minimere kostnader. Men til hvilken pris?

La oss med disse brillene på se nærmere på nettopp Små Enheter. Enhetslederen som vitnet i retten slo fast at Anna ikke burde vært alene på jobb, men at de burde har vært to våkne nattevakter. Det har også kommet frem at Anna etter å ha fått avslag på forespørsel om lønnsgodtgjørelse droppet å delta på et kurs om behandling av traumatisert ungdom. Videre fortelles det om «en kamp om ressurser» når beslutningen om å kun ha en nattevakt skal forklares i retten.

Det er altså rimelig å se for seg et scenario ikke ulikt dette: på et kvartalsmøte slår eiere og styre fast at profitten kan bli bedre. Budskapet videreformidles til bestyrelse som får i oppgave å løse dette ved på nedprioritere det som vurderes som er minst viktig. Som ansatte i en kommersiell bedrift hvis hovedoppgave er å maksimere aksjonærenes inntekter, vil bestyrelsen deretter på egenhånd eller med innleid konsulentbistand gå igjennom rutinene og slå fast hvor det kan og bør kuttes.

Bemanning, opplæring og kompetanseutvikling havner fort høyt oppe på kuttlisten fordi dette er kostnadskutt som monner i virksomheter der rundt 80 prosent av kostnadene er personalkostnader. Tanken på at litt færre årsverk og klokketimer per uke med litt mindre kursing og opplæring kan gjøre samme nytten om man bare jobber litt hardere, litt mer fokusert og litt mer målrettet, rinner så kanskje bestyrelsen i hu. Ok! Vi kutter ned en nattevakt her og dropper et lite kurs i selvforsvar der. Så mye kan det ikke vel ikke skade? Og da når vi akkurat de kvartalsmålene vi har blitt pålagt av eierne til å sette oss.

At det er en direkte kausalitet mellom den avdøde nattevakten og dette tenkte scenariet av interne prosesser er en drøy påstand, men allikevel en rimelig antagelse, når man leser det som foreligger av opplysninger om rettsprosessen. Faktum er at vitner sier bemanningen var for lav og at kompetansen var for liten. Et annet ubestridelig faktum er at eiere de siste seks årene har drevet med 27 millioner i overskudd. Drapet på Anna er imidlertid kun én tragisk hendelse som ikke trenger å si så veldig mye om utviklingen. Det som derimot er udiskutabelt er at kostnadspresset hos kommersielle aktører i velferdssektoren leder an i en konkurranse som fører til økt krav om «effektivitet» i alle deler av velferdstjenestene. Det vil si nedskjæringer. Og tapt velferd for de som skal være «kundene».

Problemet er at «kundene» ikke som på kjøpesenteret med letthet og uten nevneverdige konsekvenser kan velge å ikke kjøpe seg en jakke om kvaliteten ikke står i stil til prisen. Psykisk og fysisk sykdom er noe som må behandles, på en eller annen måte. Har du imidlertid penger kan du alltid velge mer fritt, men om du ikke har det må du ta til takke med det tilbudet som de offentlig finansierte velferdsordningene tilbyr. Inkludert nedskjæringene.

Rusavhengige og psykisk lidende mennesker er ikke forbrukere som tåler å operere på samme måte som kundene på et kjøpesenter. De er ei heller varer som kan pakkes, transporteres og selges på det åpne markedet som en jakke kan. Regjeringen later imidlertid til å se det slik.

Om de får det som de vil kan vi fra neste år få en enda mer presset situasjon i helsetorget, da de er i ferd med åpne helsemarkedet for flere kommersielle selskaper gjennom fritt behandlingsvalg. Samtidig ønsker regjeringen å tvinge gjennom en transatlatnisk handelspakt(TTIP) og en internasjonal avtale om handel med tjenester (TISA) som vil gjøre det nærmest umulig å omgjøre politiske vedtak om mer konkurranse og flere kommersielle selskap i velferdsstaten.

Dette er velferdsprofitørenes drømmescenario: alt er marked og ingen kan regulere det. Eller som regjeringen sier det «velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester». Dette eraltså en villet utvikling, men den er svært uheldig for det store flertall i Norge og må derfor stoppes. Vi har nemlig ikke råd til å miste noen liv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook