HELT OG HAKKEKYLLING: Matthew Lewis som Neville Longbottom - Nilus Langballe på norsk - i et avgjørende øyeblikk i den siste Harry Potter-filmen. Han er en av svært mange populære barnebokhelter som også er ofre for mobbing. Foto: NTB SCANPIX / fra filmen
HELT OG HAKKEKYLLING: Matthew Lewis som Neville Longbottom - Nilus Langballe på norsk - i et avgjørende øyeblikk i den siste Harry Potter-filmen. Han er en av svært mange populære barnebokhelter som også er ofre for mobbing. Foto: NTB SCANPIX / fra filmenVis mer

Her er sju bøker som kan hjelpe deg å snakke med barna om mobbing

Mobbeofrene befolker barnelitteraturen.

Kommentar

«Du er verdt tolv sånne som ham», sier Harry til Nilus i et av de varmeste avsnittene i «Harry Potter og de vises stein». Nilus er på gråten etter å ha blitt plaget av Draco Malfang — ikke første gang, og ikke siste, men neste gang gjentar han det Harry har sagt: «Jeg er verdt tolv sånne som deg.»

Nilus er egentlig en av de tøffeste figurene i Potter-bøkene. Sannsynligvis den aller tøffeste, når alt kommer til alt. I likhet med Harry er han også et mobbeoffer, som så mange andre barnebokfigurer gjennom tidene.

Når vi diskuterer hvordan vi kan snakke med barn om mobbeproblemet, og hvordan vi kan vise mobbeofre at de ikke er alene, kan barne- og ungdomslitteraturen bidra mye.

Nå handler ikke mobbing på norske skoler så mye om å få føttene bundet sammen av magiske formler. Men fantasysjangeren er ikke noe dumt sted å starte. En hovedperson som føler seg utenfor er nærmest fast sjangertrekk der. Siri Pettersen har dedikert første bok i den prisvinnende «Ravneringene»-trilogien til alle som ikke passer helt inn.

I den populære «Engelsfors»-trilogien av Mats Strandberg og Sara Elfgren må mobbeofferet samarbeide med mobberen, da det viser seg at begge har spesielle evner og er utvalgt til å kjempe mot onde krefter. Men hva skjer når mobbeofferet får makt til å kontrollere andre? Her gir boka gode oppspark til samtaler om popularitet.

Fantasylitteraturen er full av «Den stygge andungen»-historier om ensomme nerder som vokser opp og redder verden. Så også superhelttegneseriene — bare se på Spiderman. Å se heltene slite med det samme som en selv, kan være fint. Og selv om superkrefter virker litt far out for de fleste av oss, er det en parallell til virkeligheten her: Ikke få kjendiser og it-millionærer har fortalt om sin ensomme barndom.

Særlig for barn på mellomtrinnet finnes det mange realistiske bøker om det sosiale spillet i skolegården. Min favoritt er A.Audhild Solbergs «Kampen mot superbitchene», om hakkekyllingen Anne Bea, som hamler opp med de kuleste jentene. I oppfølgerboka blir den kuleste jenta selv utstøtt, og Anne Bea må ta et moralsk valg:

«Plutselig hadde vi sjansen til gjøre noe av det vi hadde tenkt på i så mange år. Rope noe stygt, dytte til en stol, slå borti en arm», tenker hun i et fint skildret, selvransakende øyeblikk.

Mobbing er ikke alltid så godt synlig. Heller ikke for den som mobber. Jeg gremmes fortsatt over ting jeg kunne si til andre unger på barneskolen, ting jeg ikke forstod rekkevidden av da. Noe av det fine med skjønnlitteraturen, er at den hjelper oss å se verden fra andres sted. Slik kan vi også lettere fortså hvordan andre kan oppleve det vi selv oppfatter som harmløse kommentarer. Flere litteraturformidlere jeg har snakket med anbefaler R.J. Palacios «Mirakel» i den forbindelse, om en tiåring som ser annerledes ut, men så gjerne vil være som alle andre.

Serien «De4» av Vera Voss blir også trukket fram. Den tar for seg mobbing på nett, som kan være vanskelig å få øye på for voksne.

Camilla Otterlei og Jill Moursunds «Kunsten å møte en bjørn», om mobbing i barnehagen, må også nevnes. Det er aldri for tidlig å begynne å snakke om dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook