IKKE TATT PÅ ALVOR: En rekke overgrep under ungdomsfestivalen We are Stockholm, angivelig begått av unge afghanske asylsøkere, ble dysset ned av politiet. Foto: Alexander Tillheden

Mer feminisme, takk

Ja, vi er forbanna. Og det har vi vært lenge før anti-feministene kom på banen, skriver Marie Simonsen.

Overgrepene nyttårsaften i Köln er oppsiktsvekkende i sitt omfang. Uhyggelige fordi overgriperne tilsynelatende ga blaffen i at de ble observert og politiet var i området. Det er en form for uregjerlig selvtekt som Europa ellers bare ser når hooligans går amok.

Men det var ikke overraskende at det var rettet mot kvinner.

Norske kvinner kan identifisere seg med den redselen og maktesløsheten kvinnene på jernbaneplassen har beskrevet da de ble omringet av hundrevis av menn som truet, klådde, ranet og slo. Heldigvis ikke fordi alle kvinner har opplevd noe så dramatisk, men fordi de fleste av oss har vokst opp med advarselen ringende i ørene; vær forsiktig når du er ute om kvelden. Gå ikke alene, ikke drikk for mye, pass deg for fremmede menn.

Det er en like selvfølgelig del av jenters oppvekst som slanking, sminking og pynting. Nyttårsaften opplevde tyske kvinner marerittet forholdsreglene skulle beskytte dem mot. Bare de var ikke alene. Det var ikke en mann. Det skjedde på et offentlig sted i en stor folkemengde. Rop om hjelp druknet i festfyrverkeri.

Overgriperne er beskrevet som nord-afrikanere og arabere. Hvorvidt de var flyktninger er ikke brakt på det rene, men noen av de pågrepne er knyttet til asylmottak i nærheten. Fra Stockholm rapporteres om liknende overgrep på en ungdomsfestival, angivelig begått av unge afghanske asylsøkere. Felles for hendelsene er at de ikke har blitt tatt på alvor av politiet. Så politiet kan ikke beskyldes for å diskriminere. Både i Köln og Stockholm ble de forsøkt dysset ned. I Köln formante borgermesteren jenter om å holde fremmede menn på en armlengdes avstand; i Stockholm vurderte politiet og arrangørene å separere kvinner og menn. Gamle og velkjente løsninger, som er utbredt verden over.

I to så ulike land som India og Japan har man separate togkupeer og t-banevogner for å beskytte kvinner. Her hjemme har slike praktiske løsninger også vært akseptert i roligere tider. Er ikke jente-taxi en god ide? Hva er galt i å be jenter ta sine forholdsregler? lyder det når feminister har protestert mot at jenter skal begrense sin bevegelsesfrihet. Som Israels statsminister Golda Meir spurte retorisk da en voldtektsbølge utløste forslag om portforbud for kvinner; er det ikke menn som bør stenges inne?

Men denne gangen har selv de mest ihuga anti-feminister sett lyset. Menn som ellers bruker feminist som det verste skjellsord i sosiale medier, er plutselig rasende på barrikadene. Det er bra. Velkommen etter, som det heter, dette har feminister snakket om i 40 år og vel så det. Årsaken til denne beinharde nyfeminismen er trolig at det er umulig ikke å se overgrepene nyttårsaften i lys av folkevandringen Europa opplever og tilstrømningen av menn fra mannssjåvinistiske kulturer, hvor kvinner jevnlig trakasseres, diskrimineres og umyndiggjøres. Kan det være at vi importerer et råttent kvinnesyn? Feminister har lenge påpekt at det krever en særlig beredskap. NOAS-grunnlegger Annette Thommessen foreslo kursing av innvandrere i norsk likestilling allerede i 1990. Kvinnegruppa Ottar har foreslått det samme i nyere tid.

Det er jo unektelig et paradoks at kommentarfelt med ett høres ut som Ottar, mens feminister er tilbakeholdne med å fordømme alle ikke-vestlige menn som potensielle overgripere. Normalt er det omvendt; når feminister snakker om trakassering og voldtekt, protesterer menn mot at vi generaliserer. Å snakke om kultur og strukturer uten å stemple hele grupper, er vanskelig. Å si at det som skjedde i Köln er uakseptabelt og hårreisende, er enkelt.

Fraværet av likestilling i mange land, illustreres i seg selv av den skjeve kjønnsfordelingen blant flyktninger. Det er menn som blir satset på, og som drar i forveien. Selv anti-feminister bør se behovet for kjønnskvotering, ikke minst når adgangen til familiegjenforening strammes inn. Samtidig bør de støtte opp om bistand til kvinner og likestilling i land hvor det som skjedde i Köln er dagligdags. Diskriminering av kvinner er en internasjonal og dødelig epidemi som må bekjempes. Ikke minst i nærområdene, men også her er det behov for å arbeide med vold og overgrep mot kvinner.

Det er ikke riktig at feminister har vært tause om Köln. Feminister har kjempet mot Köln i flere tiår. Det er feministers kamp som gir anti-feminister rett til nå å si at det som skjedde i Köln er uforenlig med våre verdier. Den kampen er åpenbart ikke over og utfordres på ny av menn fra land som ikke har fått med seg Gro. Det er bra at flere støtter opp om den kampen.

Velkommen etter. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook.

Kronikk:
6000 tegn inkl. mellomrom.

Hovedinnlegg:
3000 tegn inkl. mellomrom.

Replikk:
2000 tegn inkl. mellomrom.

Kortinnlegg:
700 tegn inkl. mellomrom.

Vi vil ha din mening.

Send kronikken eller debattinnlegget ditt til debatt@dagbladet.no.

Dagbladet forbeholder seg retten til å distribuere innsendte innlegg i papiravisa og i elektroniske formater. Vår debattredaksjon leser alle innlegg, og gir tilbakemelding. Takk for at du vil bidra.

×