FRITT VILT: Det strikkingen kritiseres for, nemlig å være tradisjonell og knyttet til oppskrifter, kjennetegner de fleste hobbyer. Kanskje er den offer for den forakten som fremdeles finnes for tradisjonelt feminine sysler.  Foto: Tina Enghoff / Scanpix.
FRITT VILT: Det strikkingen kritiseres for, nemlig å være tradisjonell og knyttet til oppskrifter, kjennetegner de fleste hobbyer. Kanskje er den offer for den forakten som fremdeles finnes for tradisjonelt feminine sysler. Foto: Tina Enghoff / Scanpix.Vis mer

Hvorfor foraktes strikking, men ikke fisking og ølbrygging?

Det er kvinnehobbyen strikking som blir kritisert.

Kommentar

Mens store deler av Norge strikker, krangler noen mindre deler av Norge om hva det vil si å strikke. Det begynte med Espen Søbyes anmeldelse av fem strikkebøker i Morgenbladet. Søbye leste mobiliseringen av strikkebøker som et fremstøt i kampen om kvinneidealet, som en bevegelse i retning av det reaksjonære, hjemlige og pyntede. For ham er det en hyklersk motsetning mellom fyndordene om kreativitet og tilbudet av oppskrifter, mellom det kommersielle og det selverklært autentiske.

Det er en pussig kritikk, som da også igjen har blitt kritisert. Alle typer hobbyer og håndverk er avhengig av oppskrifter. Noe av poenget er å lære seg teknikker og mønstre, for så å blande inn sin egen smak og lyst. Den som var pompøst anlagt, kunne være fristet til å si at livet er et amalgam av oppskrift og fantasi, av forventning og improvisasjon.

Men det er for strikkerne dette fremstilles som en blind flekk, som bygger opp under det bakstreverske og nesten underdanige ved å strikke. Det er vanskelig å se for seg at slik kritikk ville vært rettet mot noe som ikke så til de grader forbindes med kvinner.

En sentral del av kvinnekampen gikk ut på å frigjøre kvinner fra forventningen om at de hadde et særskilt ansvar for og et spesielt bånd til hus og hjem, og at de, samme hva, ville bli vurdert etter hvor godt de fylte denne rollen. På femtitallet advarte «Støv på hjernen» om hvor galt det kunne gå hvis en kvinne ble for oppslukt av husarbeidet, og ble gretten og uinteressant fordi alt det andre hun var, fikk visne hen.

Dette rykket har vært uhyre viktig. Men med på lasset fulgte en forakt for sysler som forbindes med det tradisjonelt feminine. Kakebaking og strikking kan fremdeles fnyses av på en måte som ikke blir fisking og ølbrygging til del, selv om det ikke er så stor forskjell på det ene og det andre. Men det er flere kvinner blant kakebakerne, og det er flere pastellfarger og mer løkkeskrift på bakebloggene og strikkebøkene enn på hobbybryggernes lektyre. Det virker som om det er estetikken og assosiasjonene som styrer mer enn hva et tradisjonsrikt håndverk faktisk består i når noen trender blir kritisert og andre går fri.

Det er ikke så rart at håndverksbølger skyller over landet også når alt du kan finne på å lage, er lettere å kjøpe ferdig. Store deler av tiden tilbringes med å takle kunnskap og kommunikasjon som er abstrakt og annenhånds, og avhengig av forskjellige klaser av kollegaer og venner.

Verden trenger seg på. Men strikketøyet i fanget ditt, brøddeigen på benken din, er det bare du som eier. Det finnes et fellesskap rundt det, men ellers er det et håndgripelig, avgrenset prosjekt, noe du følger fra begynnelse til fullendelse. Det er en egen tilfredsstillelse i å ha laget noe konkret, som mange i dag må få på fritiden. Det er en boble der det er alle forunt å oppholde seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook