STATSVITER:  Ingeborg Kjos har forsket på ekstremisme - og har fått brev fra terroristen Anders Behring Breivik. Foto: Privat
STATSVITER: Ingeborg Kjos har forsket på ekstremisme - og har fått brev fra terroristen Anders Behring Breivik. Foto: PrivatVis mer

Brevet fra Breivik

Breivik hevder at brev hvor han tar avstand fra straffbare handlinger blir beslaglagt.

Meninger

Fredag mottok jeg et brev fra Anders Behring Breivik. Brevet var sendt til Justisdepartementet og Sivilombudsmannen, med kopi til politiske partier, medier og en rekke personer som har forsket på ekstremisme (deriblant undertegnede). Brevet er datert 18.08.14, men kom fram først nå, over halvannet år for seint.

Dette kan skyldes det samme strenge brevkontrollregimet som Breivik tar opp i brevet, som også er tema i den pågående rettssaken. Hadde Breivik oppfordret til vold, hadde fengselet hatt grunn til å holde brevet tilbake, men Breivik gjør faktisk det motsatte; han tar eksplisitt avstand fra vold. I brevet hevder han også at brev hvor han tar avstand fra straffbare handlinger blir beslaglagt. Han forteller om opp mot 20 måneders behandlingstid på brevkontrollen.

I brevet skriver Breivik: «Hjertet mitt som eks-militant gråter for det barbariet jeg gjennomførte 22/7». Han skriver at han ikke lenger støtter manifestets oppfordring om bruk av vold. Nå vil han altså ha oss til å tro at han har forkastet de 500 sidene han skrev med voldsoppfordringer i sitt eget manifest. Han påstår nå at han kjemper for «demokratisk fascisme», noe som lyder som en selvmotsigelse. Det er nærliggende å tro at Breivik har «konvertert» fra militant til demokratisk kamp av taktiske årsaker. I fengselet har han dessuten ingen andre våpen enn pennen tilgjengelig.

Breivik skriver videre at han mistet troen på demokratisk endring fordi fascismen og nynazismen ble knust. I retten onsdag påsto han at han har vært nasjonalsosialist siden han var tolv år og leste «Mein Kampf». Dette henger ikke sammen med manifestet, hvor han tok til orde for en «antifascistisk» og «antinazistisk» ideologi. I manifestet betegnet han nazismen som en «hatideologi» man må gå imot og skrev at han hatet Adolf Hitler - «den store satan». I brevet skriver han at han vil opprette et fascistparti som skal være «klart sosialistisk», mens han i manifestet heller var antisosialistisk. Onsdag bekjente også Breivik at han bare trodde på guden Odin, mens han i manifestet betegnet seg som kristen.

Selv om Breivik så langt er stabil i sin motstand mot islam, gjør vinglingen at hans politiske program framstår som mindre gjennomtenkt. Dermed mister han politisk troverdighet. Likevel er nok Breiviks politiske sinne reelt og viktig for å forstå terroren. Breivik vingler «bare» mellom to ideologier (fascisme og nazisme) som ikke er forskjellige og som begge er totalitære, og som derfor kan gi utløp for de samme psykologiske behovene.

Statsadvokat Mestad er redd for at Breiviks brev skal radikalisere andre. Selvsagt skal ikke Breivik få lov til å mobilisere andre til terror, men han må få beholde sin ytringsfrihet så langt det er forsvarlig. Hans ideologiske påvirkningskraft stoppes best med mot-ytringer. I ei tid da også høyreekstremismen blomstrer opp er det desto viktigere å møte dette på rett måte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook