NYANSER: Vi må gjøre muslimene stolte, skriver Thorbjørn Jagland, etter nok et terrorangrep i Europa.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NYANSER: Vi må gjøre muslimene stolte, skriver Thorbjørn Jagland, etter nok et terrorangrep i Europa. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Jo mer vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere blir rekruttert.

På tide å finne ut for å forstå.

Meninger

President Bush erklærte i sin tid  «krigen mot terror».  Han forstod ikke på det tidspunktet hvor mye dette mobiliserte de som hadde bare et ønske, nemlig å bli involvert i en slik krig mot «vesten», satan.
 
Nå hører vi ekkoet.  «Vi skal vinne», «kampen skal trappes opp».  «Vi står overfor et vannskille».
 
Hvorfor ikke begynne med å prøve skjønne mer.  Det som skjedde er ikke noe vannskille, kun et av mange eksempler på at vi ikke har klart å stoppe rekrutteringen.
 
Vi er ikke i en krig med en kjent fiende, som man kan nedkjempe, vinne over, og undertegne en fredsavtale med.  Det er ikke en hær av soldater vi er konfrontert med, men dessverre mange ulykkelig mennesker som av grunner vi ikke forstår, er blitt radikalisert.
 
Jo mer vi snakker om dem og oss, jo mer vi ønsker å vinne over dem, jo flere blir rekruttert.  Særlig i det polariserte verdensbildet som vi har nå.
 
Selvfølgelig må godt politiarbeid bli bedre og mer koordinert over landegrensene, som alle politikere understreker hver gang noe hender.  Det lovmessige grunnlaget finnes i Europakonvensjonen for bekjempelse av terrorisme og den tilleggsprotokollen som FNs Sikkerhetsråd ba Europarådet utarbeide.  Tilleggsprotokollen ble straks undertegnet av Belgia, Frankrike,  en lang rekke andre land samt EU som eget rettssubjekt.  Vi kan si at dette er en del av Europas "public order".
 
Likevel, intevisert politiarbeid må kun være en av mange brikker i et langvarig arbeid for å utmatte terrornettverkene og tørke ut rekrutteringen.
 
Hvordan overvant man De Røde Fraksjonsbrigader i Italia og Tyskland? Terroraksjonene den gang ble utøvet av "radikalisert" ungdom, som mente de hadde rett til å drepe i en bestemt idelogis navn. 

Disse nettverkene ble uttørket og gikk til slutt i oppløsning.  Nyrekruttering stoppet opp fordi aksjonene ikke førte til noe annet enn frastøtende vold.
 
Saken er mer komplisert nå. Religion er inne i bildet, rekrutteringen skjer i en verdenssituasjon der det er lett å fortelle muslimer at de er under angrep, mange unge mennesker er ekskludert fra samfunnet. Høyreradikale mobiliserer på den andre siden.
 
Listen kan gjøres mye lenger som kompliserer bildet.
 
Men vi må prøve å forstå og deretter sette inn tiltak der radikalisering kan forhindres.
 
Europarådet har lenge hatt i gang et omfattende arbeid som handler om dette og som regjeringene i Europa i nær fremtid kan dra nytte.
 
Det første gjelder fengslene. Der foregår det mye radikalisering og organisering av nettverk og aksjoner.  Europarådet har i mange tiår vært avhengig av et nært samarbeid med fengselsmyndighetene i våre 47 medlemsland fordi har Kommisjon for Bekjempelse av Tortur og Mishandling i lukkede institusjoner når som helst kan inspisere fengslene.  Vi har nå sendt ut veiledning til fengselsmyndigheter om hvordan ansatte i fengslene kan motarbeide radikalisering.  Vi starter også opplæring av personale.
 
Den andre plattformen for å motarbeide radikalisering er skolene.  I April samler vi alle utdanningsministrene i Europa  for å presentere et meget omfattende og vitenskapelig anlagt arbeid som vi har drevet for å utarbeide manualer for hvordan skolene på forskjellige nivåer bør drive opplæring i hva det vil si å være medlem av et samfunn, å være del av en nasjon i Europa.  Hvilke kunnskaper bør alle kunne tilegne seg om dette på forskjellige klassetrinn, og hvordan?  Dette opplegget har vært til testing i en lang rekke skoler over hele Europa.
 
Vi gjorde det samme i sin tid når gjelder språkopplæing.  Dette er nå i bruk over hele kontinentet.  Vi bør ha et tilsvarende felles grunnlag når det gjelder å lære og samtale om kjernepunkter i vår kultur; religion, menneskerettigheter, demokrati osv.
 
Det andre tiltaket som gjelder skolene er hvordan de skal kunne opprettholde sin status som "sikre steder for ytringsfrihet".  Skolene skal være et sted der meninger må kunne komme fram, bli diskutert og utfordret.  I stedet er ikke bare skolene, men samfunnet i sin helhet, i ferd med å bli steder der mistenkeliggjøring skjer.  Mange myndigheter oppfordrer folk til å rapportere hvis de hører eller ser noe mistenkelig:  Resultatet blir frykt for å uttrykke seg og meninger går under jorda.
 
Skolene må være steder for det motsatte, særlig fordi dette er det eneste stedet der alle møtes "face to face".  Dette må utnyttes bedre i stedet for å la Facebook overta sosialiseringen som ofte fører galt av sted.
 
For å kunne gjøre skolene til «sikre steder for meninger» må lærerne kunne takle mange vanskelige spørsmål og diskusjoner.
 
Vi har derfor satt i gang arbeid for å finne ut hvilke spørsmål unge mennesker sitter inne med, særlig i geografiske områder der vi vet radikalisering finner sted.  Vi bruker eksperter, ikke til å komme med bastante oppfatninger og egne udokumenterte påstander.  Men til å finne ut.  De interjuer barn og ungdom i forstedene i mange store byer.  De interjuer lærere om hva de hører i klasserommene.
 
Det vi allerede kan se, er at det eksisterer et hav av konspirasjonsteorier og oppdemmet hat der ute.  Vi vil nå utarbeide veiledninger om hvordan dette kan takles i klasserommene
 
Et tredje prosjekt som også vil kunne være nyttig for skolene så vel som media og alle andre samfunnsaktører, er å utarbeide det vi kaller en samlende fortelling for muslimer, kristne og jøder.  Muslimene har følelsen av at de kommer fra underlegne kulturer og de blir fortalt daglig at Islam kun skaper problemer og vold. Men vi vet at muslimer, jøder og kristne springer ut av det samme og at vi i stor grad har en felles historie.  Muslimene har bidratt mye til det vi i dag kaller den europeiske kulturarv.  Radikal islam er i en viss grad noe nytt som har oppstått i en meget spent verdenssituasjon og som appellerer til dem som føler seg som tapere og er stilt utenfor.
 
Vi må i stedet gjøre muslimene stolte, for de har mye å være stolte av.  Den verdenskjente direktøren ved biblioteket i Alexandria, Dr. Serageldin, utarbeider dette for oss og vil bli presentert som et viktig del av vår aksjonsplan mot radikalisering og terrorisme.
 
Det er på tide «å finne ut» for å forstå.  Hvis vi gjør det, kan vi stå overfor et vannskille.  Da vil det være mulig å tørke ut rekrutteringen til terrornettverkene.  Men det vil kreve tid og tålmodighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook