ELITE: Terje Tvedt fortsetter sitt korstog mot «eliten», som han i andre sammenhenger også kaller «godhetstryrraniet», skriver Thorbjørn Jagland. Her i går i Polen, for å diskutere lovgivning med den politiske ledelsen i landet. Foto: Krystian Maj / NTB Scanpix
ELITE: Terje Tvedt fortsetter sitt korstog mot «eliten», som han i andre sammenhenger også kaller «godhetstryrraniet», skriver Thorbjørn Jagland. Her i går i Polen, for å diskutere lovgivning med den politiske ledelsen i landet. Foto: Krystian Maj / NTB ScanpixVis mer

Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet

- Usle knep, skriver Thorbjørn Jagland.

Meninger

Terje Tvedt fortsetter sitt korstog mot «eliten» som han i andre sammenhenger også kaller «godhetstryrraniet». Dette «tyranniet» har forårsaket det meste av problemene som verden nå sliter med, ifølge ham. Han er i ferd med å drive dette så langt at det framstår som en ny form for fundamentalisme. Ja, han er nødt til å ty til usle knep for å få også meg til å passe inn i denne eliten av godhetstyranner. Problemet i verden er ikke for mye godhet, så jeg har ikke noe i mot å være der, men det kan ikke være på Terje Tvedts oppdiktede premisser.

Han skriver at i «mitt bilde finnes ikke arrogante og seierssikre islamister som er villige til å ofre sitt og andres liv for et teokratisk diktatur». Jeg advarer i følge ham mot kritikk av islamismen. Han påstår at jeg sier at vi i stedet må legge ned våpnene.
Siden han referer til mitt oppdrag i Europarådet, svarer jeg med utgangspunkt i dette - som han tydeligvis ikke vet noe om.

Les også Jaglands opprinnelige kronikk her.
 
Alle som har fulgt med på hva Europarådet gjør og planlegger å gjøre når det gjelder å bekjempe islamismen vet at hans påstander er gale.

Han kunne
vite hvis han ville, at under Europarådet finnes den eneste kraftfulle internasjonale konvensjon mot terrorisme og ekstremisme. Den ble utarbeidet på forespørsel fra FNs sikkerhetsråd etter angrepene i New York i 2001. Konvensjonen er blitt et referansepunkt over hele verden for hvordan man bør bekjempe dette ondet, men med rettsstatens midler. Etter at problemet med de såkalte utenlandsterroristene (de som begynte å reise til og fra Syria) dukket opp, startet vi, igjen på forespørsel fra FNs sikkerhetsråd å utarbeide en tilleggsprotokoll til konvensjonen. Både planlegging og bidrag til finansiering av terroraksjoner ble kriminalisert. Det å reise utenlands med hensikten å delta i terror ble også kriminalisert.

De europeiske landene fornyer sin lovgivning med utgangspunkt i dette. Nå kan myndighetene ikke bare sikte folk for å ha utført en handling, men også for å planlegge noe slikt.

Dette ble
sett på som et gjennombrudd, og jeg var i FNs sikkerhetsråds spesialkomité for å redegjøre for konvensjonen i september. Protokollen ble utarbeidet på rekordtid, og og den har åpnet opp for et døgnkontinuerlig samarbeid mellom grensepoliti i Europa for å stoppe dem som reiser til og fra.

Poenget er
følgende: Vi ser på terrorismen som en kriminell aktivitet. Simon Jenkins i The Guardian skrev nylig at ulike britiske regjeringer insisterte på at IRAs terror var kriminell aktivitet, ikke politisk. De brukte politi og sikkerhetstjenester i tiår etter tiår for å beskytte samfunnet mot en fare som ikke kunne elimineres, bare bli redusert. «Det virket, i det store og hele uten å skade sivile rettigheter, skriver Jenkins».

Det er slik vi ser på det når det gjelder islamismen.

Med andre
ord: Vi trenger ikke engang å diskutere det faktum at terroristene bruker islam i sin sak. Men hvis vi fortsetter å fortelle alle muslimer at deres religion fører til terrorisme, er vi på vei mot katastrofen.

Men det er dessverre dette muslimer hører mer og mer. De hører at muslimene og islam, ikke misbruket av islam, er årsaken til verdens elendighet. De hører at muslimenes historie bare er tragedie.

Europarådet
arbeider med å skape en annen historie som kan gjøre at også muslimene kan føle seg stolte. Ikke over terrorismen, men over hva de har bidratt med.

Det er dette
Tvedt, før han har sett hva vi kommer med, kaller en «lett» historie, endog historieomskrivning. Som argument for at muslimene ikke har bidratt mye til den europeiske kulturarv, bruker han det faktum at den muslimske verden ikke klarte å modernisere seg på 1500-tallet og utover. Dette er jo selve poenget, nemlig at historien er gått i bølger. Det finnes noe foran og etter 1500-tallet.

Her lar jeg
Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, overta,  slik at det ikke blir Tvedts største fiende, den europeiske eliten, som taler. Europarådet har engasjert Dr. Serageldin i å si noe om historien og å gi perspektivet på den sett fra den muslimske og arabiske verden (Tvedt vet kanskje, jeg er usikker, at det var biblioteket i Alexandria som ungdommen i Egypt dannet en menneskelig ring rundt for at de fundamentalistiske muslimene ikke skulle kunne angripe det).

Serageldin
sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten. Den er dyp og bygger på følelsen av å være offer, minnene om korstogene og kolonialismen ligger i bakgrunnen (det kunne være nyttig for Tvedt også å lese forfatteren Amin Maloufs mesterverk om «Korstogenes innvirkning på araberne»).

Dr. Serageldin
sier at invasjonen i Afghanistan, Irak og bombingen i Libya har hatt katastrofale virkninger. Like viktig er undertrykkelsen av araberne og muslimene i deres egne land og det faktum at Vesten har sett på mange av disse brutale regimene som sine nære allierte.

Så kommer
han til Europa. Ungdommens opprør i Paris' forsteder i 2005 var ikke en konfrontasjon mellom «Vesten» og «islam», men et resultat av politiets diskriminering av andre generasjons innvandrere. Samt ungdommens følelse av å bli marginalisert, av å være 2. klasses borgere i storsamfunnet generelt.

Når man
så legger til at disse ungdommene i økende grad får høre at muslimene og deres religion er årsaken til de fleste av Europas problemer, har man en eksplosiv situasjon. Det skal bare en liten gnist til for å tenne ilden.

Dette
er noe av bakgrunnen for å prøve å forstå hvorfor terrorisme oppstår. Det har skjedd en radikalisering av deler av ungdommen, og noen få tar dette ut i vold og ekstremisme. Det handler ikke om en radikalisering av islam, det handler om en islamisering av radikalismen.

Men denne islamismen kan ikke sies å være representativ for islam. Av de om lag 1.4 milliarder muslimer i verden i dag er de aller fleste tross alt fredelige. Ungdommene rundt biblioteket i Alexandria var muslimer, og de forsvarte biblioteket mot en konservativ bruk av islam akkurat som de fleste i Norge ville forsvare seg hvis en konservativ sekt innen kristendommen skulle forsøke å få politisk makt.

Man kan
kanskje sammenlikne den radikaliseringen som har skjedd blant muslimsk ungdom med det farlige utslaget i vold, med «De røde armé fraksjoner» i Italia og Tyskland for noen ti år siden. Radikalismen blant ungdommen den gang, som hadde med hele verdensbildet å gjøre, førte til opprør og demonstrasjoner. Noen få tok det ut i vold, men man kunne ikke anklage en hel ungdomsgenerasjon for dette.

Dr. Seragelding
mener at vi trenger å formidle en positiv historie, gi muslimsk ungdom noe å være stolte av. Han ser historien i stor grad som en interaksjon mellom kulturer rundt Middelhavet. Kunnskapens fakkel ble overlevert fra kultur til kultur på begge sider av Middelhavet: I begynnelsen bar Egypt fakkelen sammen med mange kulturer i det vi i dag kaller Irak. Deretter gikk fakkelen til det gamle Hellas. Vi har tanker derfra som ennå i dag skaper et fundament for våre samfunn. Fakkelen gikk så fra Hellas til Alexandria og deretter til Roma, som skapte «Mare Nostrum» og etablerte det største imperium verden til da hadde sett. Det er unødvendig å minne om hva vi fikk fra Romerriket.

Men Roma
falt sammen og Europa gikk inn de mørke århundrene. Muslimene og araberne tok over fakkelen, deres innflytelse kom til å strekke seg fra Andalucia i Spania til India, fra Kaukasus til Afrika. Dette tok også slutt, og fakkelen gikk igjen til Europa - som har holdt den høyt siden den gang.

Praktisk talt alle de de muslimske befolkningene ble kolonalisert av europeerne. Men europeerne har siden opplevd bevegelsen av immigranter fra disse landene, noe som har tilført oss nye impulser.

Dette er ingen «rett» historie, Tvedt, men den er annerledes enn dine forsøk på å tvinge frem en konfrontasjon med islam.

Det er gledelig
at flere og flere ser at vi i tillegg til politimetoder og etterretning må fokusere på forebygging. Europarådet samler om noen få dager utdanningsministrene i Europa for å legge fram et opplegg for hvordan skolene kan bidra til å bekjempe radikaliseringen. For noen år siden laget vi veiledning om hvordan språkopplæring kan drives på de forskjellige klassenivåene. Dette er nå i bruk i skolene over hele kontinentet. Nå vil vi hjelpe skolene til å drive opplæring om hva det vil si å være en samfunnsborger i Europa. Hvilke kunnskaper bør hver enkelt oppnå på de forskjellige klassetrinnene når det gjelder dette?

Opplegget er utarbeidet på et rent faglig og vitenskapelig grunnlag, og har vært ute til testing i en lang rekke skoler over hele kontinentet. Vi vil hjelpe lærere i å undervise i de mange vanskelige spørsmål som reises i dagens multikulturelle virkelighet. Opplæring i hva de store verdensreligionen står for er en selvfølgelig del av dette, også deres mørke og problematiske sider ved religionene.
Det sier seg selv at vi ikke kan anvende Tvedts oppfatning om at det er «godhetstyrraniet» i Vesten og ondskapen som springer ut av islam blant muslimene i øst som er årsakene til de tragedier verden i dag opplever.

Du får
ha meg unnskyldt, Tvedt, at jeg måtte plage deg med noen fakta som jeg og Europarådet står for. Det finnes faktisk et alternativ til dine forklaringsmodeller og løsninger. Vi kan ikke gjøre noe med fanatikerne, de som allerede har gjort radikalisme om til islamisme, annet enn å bruke de best mulig politimetoder for å beskytte oss mot den.

Men vi må gjøre mye for at så få som mulig lar seg rekruttere til denne galskapen. Da må vi nok ta tak i de ulykkelig sjelene. De som for eksempel sitter i fengsel eller kommer fra en tragisk bakgrunn i Europas storbyer. Men jeg skjønner; i ditt univers finnes ikke ulykkelige mennesker, bare «godhetstyranner».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook