POETISK LEGENDE: -  Det eneste som overstiger kunsten, er kjærligheten. Men den er det stadig mindre av i dag. Kjærlighet mellom to personer er en daglig kamp, men den fungerer bare om de to elskende også er venner, sier den syriske poeten Adonis (86). Han og kona har vært sammen siden 1950, og bor i Paris. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
POETISK LEGENDE: - Det eneste som overstiger kunsten, er kjærligheten. Men den er det stadig mindre av i dag. Kjærlighet mellom to personer er en daglig kamp, men den fungerer bare om de to elskende også er venner, sier den syriske poeten Adonis (86). Han og kona har vært sammen siden 1950, og bor i Paris. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

- Den arabiske våren er blitt et helvete

- Og Vesten har en god del av skylda, ifølge syrisk poet.

Meninger

Våren 2011 var den syriske poeten Adonis i fyr og flamme. Endelig var det opprør og bevegelse i den arabiske verdenen, og i Syria, som han sjøl måtte forlate i 1956.

Den syriske poeten, årlig en av favorittene til å få Nobels litteraturpris, heiet på alle som ropte på frihet og reform på Tahrir-plassen i Egypt, i Libya, Tunisia og andre arabiske land. Er dette endelig starten på et nytt og mer demokratisk Midtøsten? Håpet han.

Men skuffelsen kom raskt: «Den arabiske våren er verre og mer blodtørstig enn alle de diktatoriske regimene i den arabiske verden», skriver han i samtaleboka «Vold og islam», som akkurat er kommet ut på norsk. [faktaboks=1, right]

- Vi går baklengs, i en total regresjon. Vendingen mot religionen gjorde denne våren til et helvete. Det var dessverre ikke snakk om en revolusjon, men om en krig. Det ble ingen endring av institusjonene, ei eller frigjøring av kvinnene eller frihet for individet. Faktisk har det ikke skjedd noen endringer i den arabiske verden på over 1400 år. Det er og blir et teokratisk samfunn, og ikke noe forandres før stat og religion skilles, utdyper Adonis overfor Dagbladet.

- Du er knallhard mot islam. Kan ikke en som tror på islam være en moderne demokrat?

- Mange sier at jeg er antimuslim, men jeg er ikke det. Jeg respekterer alle individer, men jeg er mot etablissementet som bruker religionen for å beholde makta, sier han.

DEN HVITHÅREDE, lille mannen med viltert hår og sylskarpe øyne, er en person du bør merke deg. Sjøl kaller han seg en «hedensk poet», men omtales som «den største levende poeten i den arabiske verden». Syreren er den som brakte arabisk poesi inn i framtida: Midtøstens T.S. Eliot. Så mener 86-åringen også at han kommer derfra sjøl, fra framtida: «Mitt kall er å skape nye ord og bilder. Å få folk til å se verden på nye måter», sier han.

Adonis ble født i den lille, isolerte og fattige fjellandsbyen Qassabin, i det nordvestlige Syria. Faren var bonde og hadde ikke råd til å sende sønnen på ordentlig skole, men introduserte i stedet sønnen for poesiens verden. Da gutten var 13 år, fikk landsbyen besøk av Syrias nye president. «Jeg vil lese et dikt for ham», sa Adonis, til farens og landsbysjefens motvilje. Men tenåringen lot seg ikke stoppe. Han sto rak og resiterte diktet foran presidenten, og imponerte med sine ord. «Hva kan jeg hjelpe deg med?» lurte presidenten. «Jeg vil gå på skole», svarte Ali Ahmad Said Esber, som er Adonis? opprinnelige navn.

Presidenten ga den unge dikteren stipend, og gutten studerte både juss, filosofi og arabisk litteratur. Som 17-åring tok han kallenavnet Adonis, etter å ha fått refusert manus skrevet i hans fødenavn. Unggutten gikk hardt ut mot ledere i sitt unge hjemland, og endte i fengsel. I 1956 flyktet han til Beirut, Libanon.

- Libanon har arkitekter, kunstnere, intellektuelle ... Det er et fantastisk kulturelt sted, og er like levende som hvilket som helst samfunn i Vesten. Ideene flommer blant innbyggerne. Men - som i alle andre land i den arabiske verden, er tenkningen blant de styrende klasser dogmatisk og fastlåst av stammeånden. Den arabiske verden er ikke ute av middelalderen. Islam gikk inn for vold, krig og erobringer fra begynnelsen av, og har fortsatt slik siden.

- Men hva med alle ungdommene som demonstrerte? De ønsket seg jo demokrati og et liv i frihet? lurer Dagbladet.

- Ja, det var ekstraordinært og nydelig, men de unge sto ikke bak revolusjonene. Det blir ikke bedre i den arabiske verden før regionen tar et oppgjør med religionen. Islam og dens kultur gjennomsyrer innbyggernes liv, og har erobret familiene, hjemmene ... Den er overalt, og har skapt en kvelende atmosfære. Jeg er ikke imot religion. Folks tro må vi forsvare. Du må for eksempel gjerne tilbe et tre om du vil - eller ikke tro på noe. Men vi må skille, radikalt og totalt, religionen og staten. Først da kan vi prate om demokrati, sier Adonis.

I MIDTØSTEN ER det kulturen som styrer politikken, ifølge den syriske poeten: «Samtidig kan vi ikke prate om den arabiske verden uten å ta med vesten og dens politikk. Vesten er en del av den arabiske verden, og den manipulerer den arabiske verden for egen vinning», sier han og utdyper:

- Vesten var med og startet Taliban og al-Qaida, akkurat som de nå er med og gjør Daesh (terrorgruppa IS, journ.anm.) sterkere. Vesten hater den arabiske verden og vil ha den under seg. De bruker regionen for egen vinning. Et klart eksempel på at dette stemmer, er Vestens støtte til Saudi-Arabia. Det politiske Vesten støtter fundamentalistene. Saudi er det verste diktaturet i regionen, og respekterer ikke halvparten av befolkningen, kvinnene, tordner Adonis.

Den antiautoritære mannen mener at vestens beslutningstakere aldri har ønsket å forstå den arabiske verden, og har sett på regionen som den ser et tre: «Den dømmer treet på det ytre utseende, men har aldri stilt spørsmål om treets røtter». Adonis er heller ikke imponert over hvordan vestlige land takler den pågående flyktningkrisa. Adonis viser til Europas lange kolonihistorie i Midtøsten, der «all rikdom ble stjålet og innbyggerne ble hundset med».

- Etisk burde dere ta imot flyktningene, som har flyktet fra Daesh, fundamentalister og døden. Men den politiske Vesten har ingen etikk, og det er synd. Vi er alle imot hva som skjedde i Brussel og Paris. Men vi må også bry oss om grusomhetene i Jemen og Syria. Det er likeverdige mennesker, selv om de har en annen tro. Vesten burde engasjere seg like mye mot det som skjer i Syria, Libya og Jemen, men dessverre er det ikke sånn, sier han.

ADONIS HÅPER at «Daesh (IS) blir denne islams siste skrik», og at den arabiske verden starter overgangen til sekulære samfunn, der religion blir en privatsak. Samtidig er han rasende over at muslimer flest ikke protesterer høylytt mot terrorgruppa IS.

- At muslimene ikke protesterer, er den verste dekadanse. Samtidig betyr det at Daesh er slutten på religionen, slik vi kjenner den i dag.

Den 86-årige poeten er kjent for sine tordentaler mot autoriteter, og har flere ganger fått dødstrusler mot seg. Religiøse ledere har oppfordret folk til å brenne bøkene hans. Men Adonis er ikke redd for å dø.

- Det er livet som er problemet for meg. Vi må være modige og åpne, og vi må prøve å fornye oss hele tida. Du er ikke født norsk, og skaper deg selv. De fleste arabere er åpne, snille og like frie individer som innbyggerne i vesten. Men dere har frie institusjoner, som ikke eksisterer i Midtøsten. Ikke ennå, men en må være optimist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook