I HÅNDJERN:   Anders Behring Breivik vant frem på det vesentlige i sitt søksmål mot staten over soningsforholdene.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
I HÅNDJERN: Anders Behring Breivik vant frem på det vesentlige i sitt søksmål mot staten over soningsforholdene. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Menneskerettigheter gjelder også for terrorister og drapsmenn

Dommen viser at søksmålet var på sin plass. Kriminalomsorgen har fått en ripe i lakken.

Kommentar

Menneskerettigheter gjelder også for terrorister og drapsmenn, slår Oslo Tingrett fast, og gir Anders Behring Breivik vesentlig medhold i søksmålet mot staten over umenneskelige soningsforhold.

Hvordan er det mulig? Spurte sjokkerte legfolk da dommen ble kjent klokken tre i ettermiddag. Ja, også jurister og andre fagfolk var overrasket. Noen kalte dommen "modig", noe som ikke alltid er ment som en kompliment, snarere en eufemisme for at dommen er kontroversiell. Men har vi egentlig grunn til å være så overrasket?

At Breivik soner under ekstreme forhold, er velkjent. Den almenne rettsoppfatning er vel at det er mer enn fortjent, men like fullt er det grenser for behandling selv av en så spesiell fange. Det særdeles strenge sikkerhetsregimet Breivik er og har vært underlagt, bryter med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, mener tingretten. Staten dømmes dermed for brudd på menneskerettighetene, nærmere bestemt menneskerettskonvensjonens artikkel 3.

Breivik fikk derimot ikke medhold i at hans rett til privatliv er krenket. Det betyr i praksis at han ikke får innfridd sitt ønske om å kommunisere med nynazister og andre meningsfeller.

I dommen legger tingretten vekt på isolasjonens lange varighet, manglende begrunnelse for tiltaket og begrensete klagemuligheter. Bruk av isolasjon er en stor utfordring når det gjelder høyrisikofanger. Det kan utgjøre en form for tortur og føre til isolasjonsskader. Tiltakene har vært begrunnet med fluktrisiko og at Breivik utgjør en fare for både ansatte og innsatte, men retten mener at begrunnelsen ikke rettferdiggjør en så omfattende kontroll som han har vært utsatt for i over fire år. Det handler blant annet om bruk av håndjern, kroppsvisitasjon og glassvegg mellom Breivik og besøkende.

Breiviks forvirrete opptreden i retten, hvor han blandet stort og smått, klaget over å måtte spise Fjordland og drikke kald kaffe, forvirret kanskje også publikum. Det var lett å avfeie dette som selvopptatt sutring, noe rettspsykiater Randi Rosenqvist dels gjorde. Men kjernen i saken er hvorvidt Kriminalomsorgen har gått for langt i sine kontrolltiltak og sikkerhetsrutiner. Representanter for kriminalomsorgen avfeide det blant annet med at mange har det mye verre, noe også Rosenqvist kunne underskrive på.

Det er meget alvorlig. Det dreier seg om bokstavelig talt forsvarsløse fanger som ikke har fordel av søkelyset og advokatbistanden Breivik er til del. Hvis behandlingen av Breivik er i strid med menneskerettighetene, er det derfor rimelig å tro det er flere eksempler i norske fengsler. Jeg har dessverre liten tro på at dommen får følger for andre enn Breivik, men det er grunn til å håpe.

Hvilke følger dommen får for Breiviks soningsforhold er uklart. Han vil fortsatt være underlagt landets strengeste sikkerhetsregime, og fengselet har fortsatt ansvar for ansatte og innsattes sikkerhet.  Det spørs om det er praktisk mulig å la Breivik omgås medfanger.

Breivik har allerede varslet at han ikke vil anke. Det er i det minste en god nyhet for mange.     

Lik Dagbladet Meninger på Facebook