FOR DELT OMSORG: Under vanlige omstendigheter er det best også for barn under fire år å ha delt bosted, skriver Dag Furuholmen.
FOR DELT OMSORG: Under vanlige omstendigheter er det best også for barn under fire år å ha delt bosted, skriver Dag Furuholmen.Vis mer

Løgner om delt omsorg

Studiene har tydelig vist at overnatting reduserer risikoen for at fedre dropper ut fra kontakten med barnet.

Meninger

I debatten om bosted for barn etter samlivsbrudd anvender Barneombudet og hennes støttespillere en retorikk som om de har en slags enerett på hensynet til barn, og som om motparten skulle mene at man slavisk skulle følge en 50/50 ordning.

Psykolog Trine Ekren hevder at det er ti år siden noen forsket på hvordan det er å pendle mellom to likestilte hjem og at det er et sosialt eksperiment. Det er faktisk gjort mye forskning de siste 25 år, men sakkyndige psykologer, Bufdir og Barneombudet viser en enøyd benekting av kunnskap som er helt uforståelig. Styreleder Katrin Koch i Forening For Sakkyndige Psykologer (FOSAP) uttaler at barn ikke skal ha to hjem før fylte tre år. Brosjyren Samvær 0- 3 og Bufdirs brosjyre Barnets beste ved samlivsbrudd anbefaler med en rekke forbehold en gradvis tilvenning til å være sammen med far og enda mer forsiktighet med overnatting før to-tre.

Dette er ganske oppsiktsvekkende. Slike påstander er tydelig tilbakevist i en stor konsensusrapport av professor Richard A. Warshak ved University of Texas i 2014. Rapporten er et samarbeid mellom 110 prominente forskere og fagfolk på feltet og tar for seg forskning på barns tilknytning, psykiske og fysiske helse etter samlivsbrudd. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å utsette regelmessig og hyppig kontakt, inklusive overnatting hos begge foreldre etter brudd, selv hos de yngste. Rapporten viser at det under vanlige omstendigheter er best også for barn under fire år å ha delt bosted. Studiene har tydelig vist at overnatting er en beskyttende faktor for sårbarheten i far/barn-forholdet og reduserer risikoen for at fedre dropper ut fra kontakten med barnet.

Dr. Linda Nielsen i North Carolina har gjort en stor oversiktsstudie (2014) av 40 studier over de siste 25 år. Generelt hadde barn fra familier med delt foreldreskap (dvs. min. 35 prosent av tiden) etter skilsmissen bedre resultater når det gjaldt psykologisk helse, atferd og trivsel. De hadde også bedre fysisk helse og bedre relasjoner både med mødre og fedre. Disse funnene var vedvarende på tross av eventuelt høyt konfliktnivå mellom foreldrene!

Warshak ser med bekymring på hvordan domstoler og interessegrupper ukritisk bruker to australske forskningsrapporter, McIntosh J.E. et al. og Tornello S. et al., som veiledere. Også dr. Michael Lamb, en ledende forsker på tilknytning og dr. Nielsen stiller seg meget kritiske til de samme rapportene. Samtlige beskriver metodiske feil, spekulativ tolkning av data, mangel på standardiserte målinger, meget lavt antall overnattende babyer, høyt antall foreldre som aldri hadde levd sammen og en mangel på signifikans i mange av funnene. Det er derfor spesielt underlig at det er disse forskningsrapportenes såkalte funn og konklusjoner psykologene i FOSAP og Bufdir lener seg på både i sine brosjyrer og i sin praksis.

På spørsmål om referanser kommer de selvfølgelig også opp med andre, men i praksis tar de ikke hensyn til overveldende internasjonal konsensus. Det er bare å håpe at FOSAP kan dokumentere egen forskning som støtter deres praksis, men Barne- og likestillingsdep., Bufdir og Barneombudet kan ikke leve med denne type udokumentert synsing. De må sørge for nytt brosjyremateriell.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook