Foto: Bon Appetit / NTB Scanpix
Foto: Bon Appetit / NTB ScanpixVis mer

Vår gode helse og ryktemakerne

Myten om at ernæringsforskere ikke interesserer seg for sukker er grunnløs.

Meninger

Kjetil Rolness har lest en artikkel i The Guardian og setter tingene på plass:

«Fett er ikke farlig». Det er det sukker som er. Dessuten er ernæringsanbefalingene om å redusere mettet fett i kosten en skandale. Tusenvis av mennesker har dødd fordi de har erstattet mettet fett med raffinerte karbohydrater. Videre kan man lese at ernæringsforskere bruker tvilsomme metoder, professor Norum er nedlatende og helseministeren prioriterer feil.

Myter og påstander i en salig blanding.

Mat er personlig. Alle kan noe om mat og mange mener mye. Men det er faglige råd og anbefalinger vi snakker om her. Ingen statlige vedtak eller ernæringspoliti i gatene. Type fett og type karbohydrater står sentralt. Mindre mettet og mer umettet fett i et mer plantebasert kost. Klimavennlig og framtidsrettet. Mindre mineralvann og snop og mer grove kornprodukter. Forenklet, men likevel kunnskapsbasert.

Myten om at ernæringsforskere ikke interesserer seg for sukker er grunnløs. I 2002 utga WHO en rapport hvor inntaket av tilsatt sukker ble anbefalt å være ti prosent av det totale energiinntaket. Det som skjedde deretter burde interessere sosiolog Rolness. Den amerikanske sukkerindustrien lobbet kraftig via den amerikanske regjering, og det ble truet med å stoppe bevilgninger til FN. Matmakt mot kunnskapsbasert ernæring på grunn av en anbefaling om sukker.

I Norge har helseministeren satt i gang et prisverdig samarbeid med matvareindustrien for å øke tilbudet av sunne matvarer i butikkene. Avtaler er inngått om å redusere mettet fett i flere matvarer. Sukker er også på agendaen. Det har det ikke stått noe om i The Guardian, men møtet om dette er omtalt i norske aviser. Jeg var selv der og snakket om sukker og helse.

Myten om dårlige metoder og gammeldags tenkning hos ernæringseksperter er en klassisk hersketeknikk. Ernæringsforskningen er i en rivende utvikling med bruk av stadig mer avanserte metoder. Ett eksempel er et arbeid i tidsskriftet Cell i 2015 fra Zeevi og medarbeidere. Det ble gjort kontinuerlige blodglukosemålinger på 800 forsøkspersoner, og ulike data ble samlet etter inntak av nesten 50.000 måltider og analysert ved hjelp av matematiske modeller for å kunne si noe om blodsukkerrespons ved ulike typer kost. Et første steg mot personbasert ernæring som blir viktig for rådgiving av diabetikere.

Ernæring er et felt som hele tiden lever i offentlighetens lys. Mye av det vi opplever likner det klimaforskere blir utsatt for. Vi jobber med temaer som er viktige for folk flest, men til tr«ussel for kommersielle aktører og store internasjonale selskaper. Da må vi regne med møkkakasting, motbør og sleivspark. Vårt viktigste våpen er å være kunnskapsbaserte, forbedre våre metoder, formidle og bekjempe konspirasjonsteorier og tullprat.

Når gjørmebryterne som forfekter ulike mer eller mindre seriøse synspunkter på sukker og fett kommer seg opp, bør de skue litt utover og få med seg det større bildet. I Norge har forekomsten av hjertekarsykdommer gått kraftig ned siden begynnelsen av 70-årene, samtidig med redusert inntak av transfett og mettet fett.

Sukkerinntaket har også gått ned siden 2000-tallet. Helseforbedringene er en suksess og skyldes ikke bare endringer i kostholdet, men også medikamenter og mindre røyking. Hovedpoenget for folk flest er at kost, aktivitet og røyking kan vi gjøre noe med.

Her kan vi alle bidra med vårt, bare vi støtter oss på fakta og ikke på myter og spekulasjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook