KOMMENTATOR: Hans-Wilhelm Steinfeld, og tidligere Moskva-korrespondent. Foto: Jan T. Espedal
KOMMENTATOR: Hans-Wilhelm Steinfeld, og tidligere Moskva-korrespondent. Foto: Jan T. EspedalVis mer

Islam var svøpen på Balkan

Å forstå Makedonias syn på flyktningstrømmen er en nødvendig betingelse for videre, politisk håndtering av flyktningene.

Meninger

Tidligere denne måneden brukte makedonsk grensepoliti tåregass og sjokkgranater mot flyktninger og arbeidsmigranter som prøvde å trenge gjennom grensen. Den harde reaksjonen måtte komme.

Hadde de som prøvde å trenge gjennom grensen mellom Hellas og Makedonia hatt uniformer på, ville makedonske myndigheter kalt det et invasjonsforsøk. Den greske statsministeren kritiserte Makedonias harde reaksjonsmåte. Da har han fortrengt konflikten i Kosovo i 1999, som brakte en million kosovo-albanske muslimer på flukt. Påsken 1999 falt iskaldt regn over jordene ved landsbyen Blace på grensen til Kosovo.

Makedonia viste tidlig motvilje mot å ta imot tidligere, muslimske landsmenn fra den jugoslaviske føderalstaten, som nå hadde vært utsatt for etnisk rensing fra serbernes side. Søppeldyngene var stedet hjelpeorganisasjonene skulle få lov til å sette opp asylmottak i Makedonia og i Montenegro. Dette er en gammel foraktsytring på Balkan.

I det iskalde regnet var det bare albanske bønder fra det makedonske grensestrøket mot Kosovo som kjørte frem vann og litt brød til 70000 flyktninger, som makedonsk grensepoliti holdt blokkert i ti døgn ved Blace påsken 1999. En av dem som sto der bistert og så på det hele i avmakt, var brigadegeneral Ove Strømberg, som hadde vært toppsjef for FN-styrken i Makedonia. Han sa, henvendt til meg: «Dette blir en spiker i FNs likkiste!» (jf. «Solsikkene på Balkan» av HW Steinfeld, side 141, Oslo 1999.) Ordene glapp ut av munnen hans mens han sto i den sølete veikanten og skuet utover «de elendige» - flyktningene fra Kosovo.

Å forstå Makedonias syn på flyktningstrømmen er en nødvendig betingelse for videre, politisk håndtering av flyktningene. Sett med makedonske øyne er det urrealstisk at dette vesle landet skal vike for menneskepresset fra den islamske verden, som de slaviske nasjoner sammen med rumenere og ungarere har hatet i flere århundrer. For å illustrere hvor dypt hatet satt, er det nok å minne om at Bulgaria deporterte 700000 tyrkere kort før kommunismen brøt sammen i 1989. Ivo Andric fikk Nobelprisen i litteratur for sin skildring av tyrkerne som okkupanter så langt vest som i Bosnia i boken «Broen over Drina» i 1961.

Solide majoriteter i Bulgaria, Ungarn og Romania var imot Natos bombing av Rest-Jugoslavia i 1999 fordi den USA-ledete aksjonen tilgodeså muslimer. Da kong Harald besøkte Romania mellom 20. og 22. september 1999, introduserte jeg Norges utenriksminister Knut Vollebekk for ekspresident Ion Illiescu i Bucuresti. Norge hadde formannskapet i OSSE, og Romanias perestroika-politiker, som felte Nicolae Ceausescu, nærmest hveste til Vollebekk: «Hvem har lært dere at dere kan bombe et land bare fordi dere misliker presidenten!»

Ungarn er Balkanportalen i Sentral-Europa. På torget i byen Pecs står det kristne korset over halvmånen på den tyrkiske moskeen. Den katolske pestsøylen rager ved siden av rytterstatuen av Janos Hunyadi. Hele Balkan ser på ham som kristendommens forsvarer mot islam, båret frem av tyrkerne. Klippeklosteret «Ostrog», eller «Palisadeklosteret», i klippeveggen i Montenegro som tyrkerne passerte på vei nordvestover, viste hvor redde de ortodokse kristne var for tyrkerne. Tyrkernes marsj mot Wien ble stanset ved den ungarske borgen Sümeg i Burgenland, i dag en to timers biltur fra den østerrikske hovedstaden.

Balkan er igjen Europas urolige hjørne på grunn av Syria. Derfra er det 750 km til Armenias sørgrense, og der starter den russiske interessesfæren - med armensk velsignelse. Kaukasus kalles historisk for «den bløte buk under det russiske imperium!»

Russiske erfaringer med islam er gammel. Russlands eldste by, Derbent, er 3000 år gammel, og grunnlagt av perserne ved Det kaspiske hav. Katarina den store fordrev tyrkerne omsider fra Kaukasus. Og i sovjettiden hadde 50 millioner sovjetborger sine kulturelle røtter i islam, de fleste bodde i de sovjetiske republikkene i Sentral-Asia, i Tatarstan og i Nord-Kaukasus. «Nord-Kaukasus er den islamske kile inn i kristendommen!», sa min veileder i Moskva i 1975, dr.philos. Viktor Danilov. Da skrev jeg hovedfagsoppgave i historie om Nord-Kaukasus. Danilov var den aller fremste, sovjetiske jordbrukshistorikeren. Han tenkte på at både Armenia og Georgia sør for Kaukasus-fjellene var kristent land som Russland i nord. Med unntak av ossetinerne var fjellfolkene i Nord-Kaukasus muslimske. Og historisk var de krigere, slik russerne, armenerne og georgierne så på dem.

De siste ti årene har Putins Russland advart og påstått at Vest-Europa går i selvlikvidasjon fordi EU er for svak over muslimsk innvandring. I snart 25 år har de islamske strøk i Nord-Kaukasus vært arnested for terrorismen i Russland. Først kom to tsjetsjenske separatist-kriger på 1990-tallet. Så flyttet det til Dagestan og ble motivert av frustrasjon blant unge muslimer over korrupsjon og moralsk forfall i eliten. Terrorbevegelsen heter «Skogsbrorskapet» i Dagestan. Og Putins mann i hovedstaden Makhatsjkalà, Ramazan Abdullahtipov, sa til meg for tre år siden at selv hans embetsverk er tvetydig. Statsfunksjonærene støtter bare delvis Kreml, delvis også dette islamske skogsbrorskapet.

Den islamske, historiske erfaring både på Balkan, i Ungarn og i Russland danner bakteppet for den nasjonalistiske dreining som nå har skjedd. Nasjonalismen øst for det gamle Jernteppet var klar nok allerede i 2009 og ble tema for min bok «Hatet i Europa», som utkom til 20-årsdagen for Berlinmurens fall. Migrasjonspresset i sør og terror fra islamske grupper i Russland har blitt katalysator for at bredere lag av befolkningen beveger seg mot den mer ytterliggående nasjonalismen.

Vår vestlige og selvsagt norske islam-ekspertise vier fenomenet liten oppmerksomhet, for Midtøsten-forskning i Norge har de siste 30 årene primært dreid seg om palestinernes konflikt med Israel. At de føydale, klanbaserte, arabiske diktatorene lot Israel være lynavleder for oppmerksomhet omkring skavankene i samfunnene som de selv styrte, ble heller ikke vektlagt. Den arabiske våren kom derfor uventet. Vesten feilet før dette i Afghanistan og Irak. Bare radikaliserte islamister så alt dette som svakhet i vest, tuftet på kunnskaps- og historieløshet. Nå er Paris og Brussel farligere enn Dagestan, hva terror angår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook