BISTÅR TIDLIGERE MILITÆRDIKTATUR: Norge har lenge dyrket et godt forhold til det tidligere militærdiktaturet Myanmar. Her følger Kong Harald og Myanmars president Thein Sein med under utenriksminister utenriksminister Børge Brende og økonomi- og planleggingsminister Kan Zaws signering av bilaterale intensjonsavtaler i presidentpalasset i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
BISTÅR TIDLIGERE MILITÆRDIKTATUR: Norge har lenge dyrket et godt forhold til det tidligere militærdiktaturet Myanmar. Her følger Kong Harald og Myanmars president Thein Sein med under utenriksminister utenriksminister Børge Brende og økonomi- og planleggingsminister Kan Zaws signering av bilaterale intensjonsavtaler i presidentpalasset i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

- Bistand og business sauses sammen, mener tidligere Norad-topp

Telenor og Post- og teletilsynets hemmelige eposter om Myanmar skaper bekymring.

- Det er mye norsk bistand i Myanmar, og mye diplomati, og bistand og business er sauset litt sammen, sier forsker og tidligere fagdirektør for evaluering i Norad, Øyvind Eggen.

Han har lest Dagbladets sak om hittil hemmeligholdte e-poster mellom Telenor og daværende Post- og teletilsynet om bistand til Myanmar, og mener utenriksminister Børge Brende nå må gjøre det tydelig hva som er norsk politikk.

Søkte UD-støtte - Brende er uklar om hvordan forholdet mellom å drive utviklingspolitikk og fremme norske interesser skal håndteres. Det er behov for en avklaring av hva som er legitim bruk av bistandsmidler, sier Eggen, som nå er programdirektør i International Law and Policy Institute (ILPI).

Slik Dagbladet skrev i går, skrev en Telenor-direktør i februar 2012 til sin tidligere sjef i Post- og teletilsynet (PT), og ba PT gi råd til Myanmar om landets nye telekomlov. PT skiftet i 2015 navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Da PT søkte og fikk innvilget 450 000 kroner i prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet, skrev Telenor utkastet til søknaden.

I 2013 vant Telenor en av to mobillisenser til utenlandske selskaper, og begynte en milliardutbygging i den tidligere britiske kolonien som også kalles Burma.

Etterlyser prinsippdiskusjon Øyvind Eggen mener uklarheten har tiltatt, etter at Hilde Frafjord Johnsen som utviklingsminister tidlig på 2000-tallet «langt på vei avviste» å bruke bistand til å fremme norske næringsinteresser.

- De rødgrønne hadde ikke like store problemer med det. Nå er det uklart hvordan forholdet mellom å drive utviklingspolitikk og fremme norske interesser skal håndteres, sier Øyvind Eggen.

Også daglig leder for Den norske Burmakomité, Audun Aagre, vil ha en avklaring av hva som er greit og ikke.

- Det er på høy tid med en prinsippdiskusjon om arbeidsdelingen mellom utenrikstjenesten, direktorat og norske selskaper ute. Det virker som klare regulatoriske grenser i Norge opphører straks man opererer i utlandet. Dette har politiske implikasjoner som ikke nødvendigvis tjener norske interesser på sikt. I Burma stiller stadig flere spørsmål ved norske myndigheters motiver.

- Rolleblanding Aagre peker på at PT/Nkom hjemme i Norge er tilsynsmyndighet for Telenor.

- Dersom UD og PT egentlig representerer Telenor i møter med burmesiske myndigheter, vil det oppfattes som rolleblanding. Aung San Suu Kyis kritikk av norske myndigheter handlet nettopp om at UD på politisk nivå har jobbet mer for norsk næringstilgang enn for demokrati og menneskerettigheter, sier Audun Aagre.

PT/Nkoms sjef Torstein Olsen skrev i helgen til Dagbladet at «vår rolle som uavhengig fagmyndighet er en så selvsagt del av alt vi gjør at det inngår i alle vurderinger, og dette er også tema når vi orienterer andre land om hvordan vi jobber med regulering i Norge». Han avviser at Telenor fikk innflytelse på PTs diskusjoner med Myanmars myndigheter.

BER OM AVKLARING: - Brende er uklar om hvordan forholdet mellom å drive utviklingspolitikk og fremme norske interesser skal håndteres. Det er behov for en avklaring, sier Øyvind Eggen, tidligere Norad-fagdirektør for evaluering. Foto: Privat Vis mer