HOFFET BETALER: Kongens hoff dekker lønnsutgiftene når ansatte gjør vedlikehold og vaktmestertjenester på kong Harald og kronprins Haakons private eiendommer. Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff.
HOFFET BETALER: Kongens hoff dekker lønnsutgiftene når ansatte gjør vedlikehold og vaktmestertjenester på kong Harald og kronprins Haakons private eiendommer. Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff.Vis mer

Kong Harald og kronprins Haakon bruker hoffets penger på private hus og hytter

De kongelige lar hoffet betale lønningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester på sine sju private eiendommer. Det kan dreie seg om millionbeløp hvert år.

(Dagbladet): Store beløp fra Stortingets bevilgninger til å drifte Det kongelige hoff, er i flere år brukt på lønn til ansatte som utfører forvaltning, vedlikehold, drift og vaktmesterarbeid på kong Harald og kronprins Haakons private eiendommer.

Konge- og kronprinsparet får hvert år apanasjer av Stortinget til privat bruk som også skal dekke utgifter «til drift og vedlikehold av private eiendommer». I år er apanasjen rekordhøye 20,5 millioner kroner, helt skattefritt.

Likevel bruker kong Harald og kronprins Haakon de ordinære pengebevilgningene til hoffet for å lønne vedlikeholdsarbeid på sine private eiendommer. Slottet bekrefter denne praksisen overfor Dagbladet.

«- Jeg vil nødig sette meg til doms over kongen. Men kongen bør ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket,» Tidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen til Dagbladet.

Konge- og kronprinsparet eier til sammen fem feriesteder som ligger utsatt til for vær og vind i skjærgården og til fjells.

I tillegg er Skaugum gård i Asker eid av kronprinsen. Og kong Harald eier Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo. På alle eiendommene står det totalt rundt 30 hus som har flere tusen kvadratmeter gulvareal.

Ikke spesifisert

De kongelige har investert flere titalls millioner kroner av sin private formue i eiendommene. Sommerstedet Mågerø på Tjøme kostet kongeparet sju millioner å bygge på 90-tallet. Det siste tiåret har kronprinsparet kjøpt tre hytteeiendommer for til sammen 12,5 millioner kroner, og deretter bygd en hytte ved Hardangervidda med utsikt over Nore og Uvdal i Buskerud.

Normalt er lønn til håndverkere og andre som utfører vedlikehold en vesentlig utgift når man eier eiendom. Men de kongelige overlater lønnskostnadene for forvaltning, drifts- og vedlikeholdsarbeidet på de stadig flere private eiendommene sine til hoffet og skattebetalerne.

Disse utgiftene er ikke spesifisert i Slottets offentlig tilgjengelige regnskaper, slik at det framgår hvor mye dette arbeidet koster skattebetalerne årlig.

Det framgår at kongehuset har brukt millioner av hoff-kroner på gartnerarbeid på de private eiendommene de siste åra.

Hoffet hadde totalt 120 millioner kroner i utgifter til lønn i fjor, ifølge Slottets årsberetning.

På gjentatte forespørsler unnlater Slottet å opplyse til Dagbladet hvor mye av pengene som er brukt på lønn for vedlikeholdsarbeid på de private eiendommene, hvor mange timer som er brukt, og hva arbeidsoppgavene er.

Dermed er både pengebruken og størrelsen på beløpene ikke tilgjengelig for offentligheten.

Men kilder som kjenner til praksisen opplyser til Dagbladet at vedlikeholdsarbeidet på de sju eiendommene krever flere årsverk.

Det kan bety at hoffets budsjetter belastes med flere millioner kroner årlig.

- Kryssubsidiering

Slottets praksis fører til at statens bidrag til de kongeliges privatøkonomi er større enn det som er synlig i statsbudsjettet, ifølge professor i økonomi Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole.

- Dette ser ut som et klassisk tilfelle av kryssubsidiering. Det oppstår når ansatte som er lønnet over hoffbevilgningen, utfører arbeid som skulle vært kostnadsført på apanasjen og den private eiendomsforvaltningen, sier Møen til Dagbladet.

- Apanasjen til de kongelige blir reelt sett større enn det som framgår av bevilgningene fra Stortinget, når hoffet betaler for arbeidet med vedlikehold på private eiendommer, sier Møen.

På forespørsel fra Dagbladet har Møen vurdert bevilgningene i statsbudsjettet opp mot Slottets praksis.

- Den private eiendomsforvaltningen representerer en oppbygging av privat arvelig formue. Derfor er det viktig at kongehusets regnskaper gir et korrekt bilde av kostnadsstrukturen. Det gjør ikke regnskapene i dag, sier Møen.

- Uklart farvann

- UKLART FARVANN: Professor Frank Aarebrot. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Statsviter og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, sier hoffet bidrar til de kongeliges private formuer.

- Hoffets vedlikeholdsarbeid på de kongeliges private eiendommer bidrar i praksis til at eiendommenes verdi, og de kongeliges formuer, holdes ved like eller øker. Det er enda et bidrag fra det offentlige til deres private gunst, og det er grunnlag for en debatt om denne typen arbeid, sier Aarebrot.

- Man opererer i uklart farvann. Det ville være fornuftig av kongehuset å være åpne om eiendomsforvaltningen, sier Aarebrot.

Uoversiktlige pengestrømmer og ansvarsforhold mellom staten og kongehuset var lenge et problem. Derfor nedsatte regjeringen Slottsutvalget i 1998. Blant målene var mer ryddighet og åpenhet i kongehuset.

Forslagene utvalget leverte i 2001 innebar at penger til hoffet og de kongeliges apanasje skulle bevilges hver for seg. Og de innebar at de kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen: «Apanasjer anvendes til personlige utgifter til kongefamilien (...) og til drift av de kongelige eiendommer som ikke er i statlig eie.»

- Drift skal dekke lønn

Forslagene ble til politikk, og siden 2002 har det stått i alle statsbudsjett at apanasjene skal dekke utgifter til drift og vedlikehold av de kongeliges private eiendommer. Pengene til hoffet kommer også med klare forutsetninger fra Stortinget.

Lorents Lorentsen var Finansdepartementets mann i Slottsutvalget fra 1998 til 2002. Han og utvalget fikk utarbeidet en rapport med forslag til nye prinsipper for bevilgninger av apanasjen til de kongelige.

- Når hoffet tar lønnsutgiftene for vedlikehold på private eiendommer, er det en uheldig praktisering av et vedtak som er forankret i Stortinget, sier Lorentsen, som var ekspedisjonssjef i departementet, og fortsetter:

- LØNN SKAL FRA APANASJEN: Tidligere ekspedisjonssjef Lorents Lorentsen i Finansdepartementet (t.v.) sier til Dagbladet at det var meningen at apanasjene skal dekke lønninger til personer som gjør vedlikehold av de kongeliges private eiendommer. Her under et møte med daværende finansminister Sigbjørn Johnsen og kronprins Haakon i 2013. Foto: Heiko Junge/Ntb scanpix Vis mer

- Det var min tolkning den gang at lønnsutgifter for arbeidene på de kongeliges private eiendommer er omfattet av begrepet drift, og slik er det fremdeles. Apanasjen skal dermed også dekke lønnskostnader for arbeidet. Jeg mener dette også var intensjonen til resten av utvalget. De kongelige skulle ta seg av sine egne eiendommer innenfor apanasjen.

Etter ti år som ekspedisjonssjef var Lorentsen fungerende finansråd i 2002 og 2003. Han jobbet deretter som direktør for OECDs miljødirektorat i Paris i seks år, før han returnerte som ekspedisjonssjef til Finansdepartementet i 2009, og gikk av med pensjon i fjor.

- Jeg vil nødig sette meg til doms over kongen. Men kongen bør ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, sier Lorentsen.

- Dekker ikke lønn

Dagbladet har vært i kontakt med de ti andre medlemmene i utvalget og arbeidsgruppen bak rapporten, men de ønsker ikke å uttale seg om saken.

I et eget kapittel skriver hoffsjef Gry Mølleskog i Slottets årsberetning for 2015 at «Apanasjen til henholdsvis Deres Majesteter Kongen og dronningen og Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen skal dekke forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av de private eiendommene».

Til tross for ordlyden, dekker i praksis ikke de kongelige alle kostnadene til sine egne eiendommer over apanasjen. Det bekrefter Slottet overfor Dagbladet:

- Driftsutgifter, altså ikke lønnsutgifter, på de private eiendommene dekkes som tidligere nevnt av apanasjen, skriver kommunikasjonssjef Marianne Hagen.

Slottet bekrefter også at de kongelige ikke refunderer lønn for slikt arbeid til hoffet på andre måter. Pengene fra apanasjen dekker derimot utgifter til for eksempel materialer, som treverk, spiker og maling, når det utføres vedlikehold på de sju private eiendommene.

Ikke norsk standard

I årets statsbudsjettet står dette om apanasjen: «Bevilgningen benyttes til personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.»

Dagbladet har bedt Finansdepartementet redegjøre for hvilke utgifter til vedlikehold, som er medregnet i bevilgninger over statsbudsjettet. De svarer, på generelt grunnlag, at driftsbevilgninger inkluderer alle utgifter til vedlikehold, også lønn til dem som utfører jobben.

Departementet som samordner arbeidet med statsbudsjettet har altså en helt annen definisjon av begrepet, enn det Slottet opererer med. Slottet mottar over 200 millioner kroner over statsbudsjettet i år.

Dagbladets undersøkelser viser at kongehusets begrepsbruk heller ikke er i samsvar med definisjonen utarbeidet av Standard Norge, i samarbeid med myndigheter og en rekke private aktører. Ifølge norsk standard for livssykluskostnader for byggverk omfatter utgifter til drift og vedlikehold alle relevante kostnader. Også lønn til ansatte, sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Det bekrefter kommunikasjonssjef Marit Sæter hos Standard Norge over Dagbladet.

- Standard Norge har laget den mest anerkjente standarden for føring av kostnader. Den er veldig flittig i bruk. Det ryddigste man kan gjøre overfor offentligheten er å følge den, sier daglig leder Eystein C. Husebye i Norges bygg- og eiendomsforening (NBEF).

- Det ryddigste man kan gjøre overfor offentligheten er å følge Norsk standard, slik at det er mulig å følge med i pengebruken, sier Husebye.

Statsbygg, som også har ansvaret for flere av de statlige kongelige eiendommene, bruker samme modell.

- I Statsbygg ligger lønnskostnader alltid inne når vi beregner utgifter til drift og vedlikehold. Bevilgningene til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige eiendommene med kongelig disposisjonsrett dekker lønnsutgiftene vi har til det arbeidet, sier eiendomsdirektør Frode Meinich til Dagbladet.

- Malingspann er jo bare en liten del av hele kostnadsrammen for drift og vedlikehold. Lønna er en stor del. Og summen av dette er begrepet drift og vedlikehold, sier forvaltningssjef Johnny Ademaj i OBOS, som er ansvarlig for 3500 boligselskaper, til Dagbladet.

Hoff-kroner

- Som tidligere redegjort utfører ansatte ved hoffet forefallende arbeid og vaktmestertjenester på de private eiendommene. Dette dekkes av civillisten (statens bevilgning til hoffet, red.anm.). Apanasjen kan de kongelige i prinsipp bruke som de vil, skriver Hagen.

Dagbladet har spurt Slottet hvor de mener det er støtte for at Det kongelige hoff skal bruke lønnsmidler til å vedlikeholde de kongeliges private eiendommer, uten refunderinger fra de kongeliges apanasje.

- Da bevilgningsstrukturen ble endret i 2002, ble det besluttet at alle ansatte skulle lønnes av civillisten og at det ikke skulle være ansatte knyttet til apanasjen. Størrelsen på de to bevilgningene ble bestemt ut fra denne forutsetningen. Derfor er det en selvfølge at ansatte ved Det kongelige hoff utfører arbeid på De kongeliges private eiendommer. Dette er ikke begrenset til vaktmestertjenester og forefallende arbeid, skriver Hagen.

Dagbladet har forsøkt, men ikke klart å finne dekning for Slottets praksis i statsbudsjettene. På side 30, i statsbudsjettet for 2002, som redegjør for omleggingen av bevilgningsstrukturen, står det svart på hvitt at det er apanasjene til kongeparet og kronprinsparet som skal anvendes til drift og vedlikehold av de private eiendommene.

Tydelig ansvar

Det er også tydelig beskrevet hva hoffet skal bruke sin årlige bevilgning til: Offisielle oppgaver, drift og indre vedlikehold ved de statseide kongelige eiendommene Slottet, Bygdøy Kongsgård og Oscarshall. Men de kongeliges private eiendommer er verken nevnt som hoffets ansvarsområde eller i arbeidsoppgavene Stortinget beskriver.

PRIVAT: Kronprinsparet øya Flatholmen med hus i Risørs skjærgård, som ble kjøpt for 9 millioner kroner i 2008. Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX Vis mer

I statsbudsjettene de siste 15 åra står det ikke noe sted at lønn til normal drift og vedlikehold av de private eiendommene skal finansieres av hoffet uten noen refunderinger fra de kongeliges million-apanasje.

- Ordlyden i statsbudsjettet betyr at alle vesentlige kostnader i tilknytning til de private eiendommene bør skilles ut fra driften av hoffet, sier økonomiprofessor Jarle Møen.

- Stortinget bestemmer

Statsviter Frank Aarebrot understreker at apanasjen til de kongelige privat og midlene til hoffet er bevilget fra Stortinget med ulike formål, og at kongehuset må følge Stortingets vedtak.

- I denne sammenhengen er Stortinget den bevilgende myndighet og kongehuset den utøvende myndighet og kongehuset står dermed under Stortingets kontroll. Det står klart i statsbudsjettet at utgifter til vedlikehold og drift skal dekkes over apanasjen. Da må kongen og Slottet ta hensyn til det Stortinget har bestemt, sier Aarebrot.

Dagbladet har spurt hoffsjef Gry Mølleskog og Marianne Hagen om det kongelige hoff har brukt de årlige midlene fra Stortinget i henhold til forutsetningene fra de folkevalgte.

PRIVAT: Skaugum gård i Asker eies av kronprinsen og har over 15 bygninger på totalt 1200 mål eiendom. Hoffet bidrar med løpende vedlikehold på eiendommene. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

- Pengene forvaltes etter forutsetningene, og målsettingen er en rasjonell og hensiktsmessig drift, svarer Hagen.

- Departementets ansvar

Etter flere henvendelser fra Dagbladet med spørsmål om Slottet kan vise til steder kongehuset mener dagens praksis er hjemlet, peker kommunikasjonssjef Hagen til rapporten skrevet på oppdrag fra Slottsutvalget i 2001. Den beskriver hvordan hoffet forvaltet og driftet de private eiendommene med midler fra civillisten, men dette var systemet før den store omleggingen.

Tidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen, sier til Dagbladet at han ikke forstår hvordan Slottet kan tolke rapporten som en støtte til dagens praksis:

HOFFET BETALER: De kongelige lar hoffet betale lønningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester på sine sju private eiendommer. Her er kongeparets sommersted på Mågerø i Oslofjorden. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Vis mer

- Jeg synes formuleringen i rapporten er tydelig. Kongen skal ta seg av kongens eiendommer og staten skal ta seg av statens eiendommer. Jeg har vanskelig for å se at teksten kan tolkes på andre måter. Statsbudsjettene er jo enda tydeligere enn rapporten, fordi det står at apanasjen også skal dekke vedlikeholdet. Presiseringen utelukker at man kan dele opp utgiftene på både hoffet og apanasjen, sier Lorentsen.

Lorentsen understreker at han mener ansvaret for å rydde opp i dagens praksis også ligger på staten.

- Ansvarlig departement bør bidra til at kongehuset får et ryddig budsjett og et regnskap som er transparent. Det har nok ikke blitt så oversiktlig som vi håpet den gang, sier Lorentsen.

- Ikke bevilget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er det ansvarlige departementet, og holder kontakten med kongehuset. Kongeparets apanasje er i år på 11,2 millioner kroner. Kronprinsparets apanasje er på 9,3 millioner. Begge utbetales skattefritt.

PRIVAT: Kronprinsparets hytte i Uvdal ligger med strålende utsikt mot Hardangervidda. Kronprinsparet kjøpte to tomter her i 2007 for 3,5 millioner kroner og bygde deretter hytte.. Foto: Anita Arntzen/Dagbladet Vis mer

- Er det bevilget penger til kongehuset som skal brukes til løpende vedlikehold eller vaktmesterarbeider på de kongeliges private eiendommer over andre budsjettposter enn apanasjen?

- Nei, det er det ikke, sier ekspedisjonssjef i KMD, Cathrin Sætre.

- Som det framkommer i omtalen til bevilgningene i de årlige budsjetter skal apanasjen blant annet dekke utgifter til drift og vedlikehold av de private eiendommene, sier Sætre.

Dagbladet viser departementet at kong Harald og kronprins Haakon faktisk lar hoffets bevilgning brukes til arbeid med forvaltning, drift og løpende vedlikehold av sine private eiendommer.

- Departementet er kjent med at praksis gjennom alle år har vært at hoffets ansatte brukes til ikke-verdiøkende vedlikehold på de private eiendommene, sier ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner, på spørsmål om han går god for Slottets praksis med å bruke hoffets penger på en annen måte enn forutsetningene i statsbudsjettet.

Viser til grunnloven

Dagbladet spurte deretter om hvor mye arbeidet har kostet skattebetalerne. Sanner har ikke opplyst om prislappen til Dagbladet. På spørsmål om hvor det finnes en hjemmel for dagens praksis for at hoffets penger brukes til vedlikeholdsarbeid på de kongeliges private eiendommer, peker både Slottet og statsråd Sanner til grunnloven.

- Monarkiet er hjemlet i grunnloven, skriver Hagen.

Sanner peker også til grunnloven i sitt svar til Dagbladet.

- Grunnlovens paragraf 24 fastslår at Det kongelige hoff er kongen sin organisasjon. Kongen bestemmer hvilke oppgaver hoffet skal utføre, og det er ikke innenfor departementets myndighet å stille begrensninger i forhold til dette, sier Sanner.

- ETABLERT PRAKSIS: Ansvarlig statsråd Jan Tore Sanner (H) kaller hoffets bruk av penger på vedlikehold av de kongeliges private eiendommer for en "etablert praksis" Her sammen med statsminister Erna Solberg på Stortinget. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

En av Norges fremste eksperter på statsrett og grunnloven, professor Eirik Holmøyvik ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, er uenig:

- Både Sanner og Slottet gir en misvisende tolkning av paragraf 24 i grunnloven. Det er ingenting i grunnloven som støtter Slottet eller departementets sak her. Grunnloven slår utvetydig fast at det er Stortinget som bestemmer hvordan hoffets penger skal brukes, sier Holmøyvik.

- MISVISENDE TOLKNING: Jusprofessor Eirik Holmøyvik sier til Dagbladet at Slottet og statsråden ikke tolker grunnloven rett, når de forsvarer hoffets vedlikeholdsarbeid på de kongelige eiendommene. Foto: Kim E. Andreassen, UiB. Vis mer

Paragraf 24 lyder «Kongen velger og avskjediger etter eget omdømme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.»

- Dette betyr at kongen bestemmer hvem han vil ha som ansatte. Hoffets bruk av Stortingets bevilgninger må likevel skje i henhold til forutsetningene i statsbudsjettet, som i dette tilfellet er formulert klart og tydelig. Det er Stortingets måte å styre på. Stortinget bestemmer hvordan penger skal brukes i dette landet, og slik har det vært siden innføringen av parlamentarismen i Norge på slutten av 1800-tallet, sier Holmøyvik.

- Trikse og mikse

Økonomireglementet for det kongelige hoff fastslår at Stortingets forutsetningene skal følges av kongehuset. Likevel vil ikke Sanner legge seg opp i hoffets arbeider.

- Bevilgningen til Det kongelige hoff dekker blant annet lønnsutgifter til de ansatte. Det kongelige hoff er Hans Majestet Kongens organisasjon. Av den grunn legger departementet ikke føringer for hvilke oppgaver de ansatte ved hoffet skal utføre. Departementet har tillit til at de tildelte midlene brukes og forvaltes på en god måte, sier Sanner.

Jusprofessor Holmøyvik kaller derimot Slottets praksis for å «trikse og mikse» med penger.

- Departementet har en defensiv holdning overfor kongehuset. Når Stortinget har skilt mellom bevilgninger til apanasje og driften av hoffet, og bruken av dem, så må kongen og departementet forholde seg til det. Man kan ikke trikse og mikse slik med penger på tvers av budsjettposter, sier Holmøyvik, og fortsetter:

- Det er departementets jobb å sørge for at Stortingets vedtak blir overholdt. Med tanke på ordlyden i statsbudsjettene skulle man forvente at det skjer en intern fakturering for hoffets vedlikeholdsarbeid på de kongeliges private eiendommer. Det legger jo bevilgningene opp til.

Professor Frank Aarebrot tror de folkevalgte på Stortinget vil komme på banen i saken.

- Dersom medlemmene i kontroll og konstitusjonskomiteen lurer litt på Slottets praksis, sett opp mot stortingsvedtakene som er gjort, så forstår jeg det. Det er naturlig at Stortinget vil passe på pengene sine, sier Aarebrot.

Dagbladet spurt Slottet om de kjenner til ytterligere dokumenter eller vedtak som gir en hjemmel for Slottets praksis, men ikke fått opplyst noe om det.

Endrer praksis

Etter spørsmålet fra Dagbladet vil Høyre-statsråden gjøre det han kaller en «etablert praksis» hos kongehuset om til en helt ny formulering i statsbudsjettet, som gir kongehuset ryggdekning for å fortsette å bruke av hoffets penger til private eiendommer.

- Vi vil i statsbudsjettet for 2017 tydeliggjøre teksten i budsjettet slik at den enda mer eksplisitt dekker etablert praksis, sier Sanner.

Et slikt vedtak kan bety å oppheve skillet mellom bevilgningene.

Dette er andre gangen Sanner varsler en endring i kjølvannet av Dagbladets journalistikk om kongehuset. Tidligere i år dokumenterte Dagbladet at utgiftene til kongehuset er langt høyere enn tidligere kjent, over 450 millioner kroner.

Det finnes ingen totalsum i statsbudsjettet som viser hvor mye kongehuset koster. Det vil Sanner gjøre noe med:

- Fra KMDs side har vi ikke sett behov for å lage en slik samlet oversikt over budsjettposter også etter den åpne behandlingen i Stortinget. Men når spørsmålet nå reises, er vi selvsagt innstilt på å legge en slik oversikt ut på regjeringens hjemmeside etter den åpne stortingsbehandlingen, sahan i en uttalelese til Dagbladet.