Frp kles naken
Nei, det er sannelig ikke lett å være velger og forstå at pengene vi sparer på bok ikke kan brukes. Det er heller ikke lett å være velger og forstå hvordan Fremskrittspartiet kan fjerne statens skatteinntekter, men samtidig bygge ut omsorgen for syke og gamle. Og det kan ikke være lett å forstå hvordan en sentrumsregjering i mindretall kan styre når den har et Senterparti i sin midte som ser på Arbeiderpartiet og Høyre som sine hovedmotstandere.

Av GUDLEIV FORR

FIKK KJØRT SEG: Lodve Solholm, her flankert av Øystein Djupedal, Jens Stoltenberg og Anne Enger Lahnstein, gjorde ingen god figur på folkemøtet i Trondheim i går. Foto: Tom E. Østhuus

Det NRK-sendte folkemøtet i Trondheim i går kveld avklarte neppe noen av de spørsmål velgerne tumler med foran årets valg. Men møtet, under Ingolf Håkon Teigene og Terje Svabøs myndige og joviale ledelse, viste at nå kommer Fremskrittspartiets representanter til å få det tyngre i valgkampen enn de har hatt det så langt. Nå har de andre lest Fremskrittspartiets program og lært det enhver som har satt seg inn i det må ha sett: Det henger ikke sammen i det hele tatt. Lodve Solholm, som har vært en av partiets mest sentrale politikere i mange år, var så forvirret og slo om seg med så mye omtrentlighet, at det er ubegripelig at gamle slitere kan finne løsningen på sine politiske frustrasjoner ved å stemme på partiet.
På den ikke-sosialistiske siden for øvrig gjorde de tre sentrumspartienes representanter sitt beste for å stå sammen om det alternativet de hadde presentert tidligere på dagen. Men debatten viste med all ønskelig tydelighet at dette programmet er laget for å gjelde til valgdagen. Både Venstre og Kristelig Folkeparti vet at det ikke er sammen med Senterpartiet de kan lage en levedyktig regjering. For Senterpartiet er jo på sett og vis i ferd med å spille seg inn i en birolle i norsk politikk, spesielt når partiet er representert ved Anne Enger Lahnstein. Hennes markedskritiske retorikk lyder som et hakk i en gammel LP-plate: At det skulle ligge et vekstpotensial for neste årtusen i de gamle landsens postkontorene lyder mildt sagt som eventyr for barn.
Det er naturligvis underlig, dette at ikke neiet ved EU-avstemningen for tre år siden gir seg partipolitisk uttrykk ved dette valget. Men SV lager ikke noe poeng av det, Venstre ikke heller. Kristelig Folkeparti nevner det aldri. Senterpartiet og Lahnstein har monopol på dette, og likevel går ikke partiet fram. Hva mente egentlig velgerne med sitt nei? Kanskje de bare mente nei til EU?
Men derfor har ikke Venstre og Kristelig Folkeparti samme problem med Høyre som mulig samarbeidspartner som Senterpartiet. De ser ikke en fundamental kløft mellom seg og Høyre. Ja, Venstres næringspolitikk må jo være god Høyre-politikk. Og dersom valget virkelig skulle gi Arbeiderpartiet en tilbakegang av betydning, samtidig som Venstre får en rimelig stor gruppe på Stortinget, kan det selvsagt åpne seg muligheter for spennende regjeringsdiskusjoner med Høyre. Men Jens Stoltenberg kunne slå Arbeiderpartiets beste kort i bordet også denne gang: Alternativet til Arbeiderpartiet er kaos.
Foreløpig ser det slik ut. Men velgerne syns visst det er verd et forsøk.

Mer om valget her.

© Dagbladet