Uthuler personvernet, mens skurkene kan kommunisere fritt på Gmail og Facebook.

Tips oss 2400
KRITISK: Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet, overleverer kampanjens høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

KRITISK: Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder av Stopp Datalagringsdirektivet, overleverer kampanjens høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Bli med på et tankeeksperiment: Du er terrorist eller tung kriminell, på jobb et sted i vårt langstrakte land. Datalagringsdirektivet er innført, noe som medfører at tele- og nettleverandører langtidslagrer trafikk- og lokaliseringsdata fra samtlige innbyggeres bruk av telefon, mobiltelefon, e-post og internett.

Vil du da i din kommunikasjon med medsammensvorne a) benytte deg av kommunikasjonsteknologi du vet blir overvåket, eller b) velge i det rike tilbudet av åpne, gratis alternativer som ikke omfattes av direktivet?

DENNE UKA utløp høringsfristen for regjeringens notat om EUs datalagringsdirektiv. Et flertall av høringsuttalelsene ser ut til å være kritiske. Mange påpeker at direktivet er en alvorlig trussel mot personvernet, ytrings- og forsamlingsfriheten og pressenes kildevern.

Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling skriver (.pdf) at direktivet vil ha dramatiske, og til dels uoverskuelige, konsekvenser for flere av de grunnleggende, demokratiske frihetene til hele befolkningen, og for den liberale rettsstat som samfunnsform.


Flere påpeker også at nytteverdien av direktivet er omstridt.

DEN ER MER ENN OMSTRIDT. I går  meldte Aftenposten at en hemmeligstemplet EU-rapport fastslår at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden i landene det er innført. Rapporten viser også at verdien av trafikkdata synker dramatisk etter kort tid — ikke akkurat noe knallargument for direktivets pålegg om langtidslagring.

Selve rapporten er altså lekket, og det som skal være en kopi er lastet opp på nettet fra advokat og DLD-motstander Jon Wessel-Aas' blogg.

I går kunne også Dagbladet.no fortelle at Forsvarsdepartementet i sin høringsuttalelse advarer mot at informasjonen som lagres kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, om den havner på gale hender.

MINDRE KJENT
er det nok at direktivet er så fullt av smutthull at det trolig bare er kommunikasjonsaktiviteten til lovlydige borgere og de mest amatørmessige blant kriminelle som vil kunne overvåkes effektivt. En innføring vil koste skattebetalerne mange millioner av kroner, og for dette får vi et system selv B-gjengen i Andeby ville klare å omgå.

Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo nevner i sin høringsuttalelse (.pdf) en lang rekke kommunikasjonsmetoder som ikke omfattes av direktivet:

•De fleste former for IP-telefoni som leveres av andre tilbydere enn brukerens primære kommunikasjonsleverandør (for eksempel Skype)
•Anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere
•Ulike former for gratis webbaserte e-posttjenester fra utenlandske leverandører som Google
•Ulike former for direktemeldings- og chattetjenester over internett
•Private meldinger og direktemeldinger på nettsamfunn som Twitter og Facebook
•Diverse anonymiseringstjenester
•Nettterminaler på biblioteker og nettkafeer
•Åpne, trådløse nett.

DET SISTE finnes det som kjent mange tusen av, bare i Oslo. Så hva velger du, om du har onde hensikter? Sporbart, eller ikke-sporbart? Svaret gir seg selv.

Det gjør det ikke enklere å se fornuften i det som trolig er Norgeshistoriens største enkeltinngrep i lovlydige borgeres privatliv.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.