DIGITAL LÆRING: Elevene svermer til nettleksikonet Wikipedia. Som konsekvens må trolig lærebøkene skifte format.

Tips oss 2400
HVA SKAL VI med lærebok og lærere når oppdaterte svar finnes på Wikipedia? Spørsmålet er spesielt interessant for samfunnsfaget, der elevene lærer om samfunn som endrer seg langt raskere enn de tradisjonelle lærebøker kan greie å fange opp. En hvilken som helst lærebok fra 2008 vil mangle sentral informasjon om blant annet klimaendringene, amerikansk politikk, Wikileaks eller den norske krigføringen i Afghanistan.

På Wikipedia ligger derimot oppdatert faktakunnskap om de fleste tema som en samfunnsfagselev trenger å orientere seg om i løpet av skoleåret.

VI BETVILER likevel sterk ryktene om lærebokens død, som enkelte nettentusiastiske kommentatorer har varslet. Resultater fra et pågående forskningsprosjekt om digitale læringsressurser ved Universitet i Agder og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) peker tydelig mot at lærebøker fortsatt vil stå sentralt i samfunnsfaget og antakelig også de fleste fag i den videregående skolen. Lærebøkene vil måtte tilpasse seg den nye nettvirkeligheten, og finne sin plass i det digitale læringslandskapet - men forsvinne vil de nok ikke.

Derimot vil lærebøkene antakelig måtte skifte format. Om de kommer som trykte og tradisjonelle bøker, i digitale versjoner på nettet, eller i papir/nett-kombinasjoner, er dermed usikkert. Forlagene har for eksempel allerede i flere år knyttet supplerende nettressurser til sine eksisterende læreverk. I tillegg finnes rene nettpakker, blant annet Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA).

UAVHENGIG AV Wikipedias mange feil og svakheter - elevene svermer uansett til dette nettleksikonet. Våre empiriske undersøkelser i den videregående skolen i Agder viser at det digitale leksikalske verket framstår som en av de viktigste læringsressursene i den norske videregående skolen i dag. Årsaken er enkelt og greit at samfunnsfagselevene mener Wikipedia har mange av de kvalitetene som de etterspør for å løse de ulike oppgavene som de gis i samfunnsfaget: Det er relativt lett skrevet, godt strukturert, forholdsvis oppdatert, og har dessuten ofte gode kildehenvisninger.

Faktisk oppga over halvparten av elevene (56 prosent) at de ville starte på Wikipedia hvis de skulle skrive en oppgave om klimaendringer. 40 prosent kunne tenke seg å starte med et søk på Google, men ikke uventet kommer Wikipedia også der svært ofte opp som ett av topptreffene og ser da ut til å være elevenes førstevalg. Trenger elevene utfyllende informasjon, velger mange å gå over på den engelske versjonen av Wikipedia.

ENKELTE SER på Wikipedia først og fremst som et sykdomstegn i arbeidet med kunnskapsformidling og læring i skoleverket. Andre understreker nettleksikonets fleksibilitet og uovertrufne omfang.

Vår forskning peker mot at Wikipedia uansett er kommet for å bli, det er derfor kanskje mer relevant å diskutere hvordan Wikipedia virker inn på norske elevers læringsarbeid, og hvordan man kan optimalisere anvendelsen av denne ressursen, og unngå de prinsipielle diskusjonene for eller mot oppslagsverket.

I SÅ MÅTE har vi tre konkrete innspill. For det første er et de mest paradoksale trekkene ved dagens bruk av internettet i skolen at økt kunnskapstilfang kan bidra til å redusere kunnskapsbruken. Internett har ofte blitt tillagt rollen som en åpner ut mot verdenssamfunnet, som mer eller mindre gir tilgang til et uendelig univers av varierte og autentiske kilder. Wikipedia virker derimot på mange måter i motsatt retning. Suksessen til dette nettstedet er blitt så formidabel at det fort kan virke begrensende for elevenes kildetilfang. I sine søk kommer elevene raskt inn på Wikipedias sider, men er så fornøyde med det som tilbys der at de ikke fortsetter søkeprosessen.

Resultatet kan være at elvene slik holdes unna andre kilder på nettet og ellers. Slik sett er nettopp Wikipedias suksess kanskje det største pedagogiske problemet i den norske skolen. Wikipedia er i ferd med å tilrane seg et kunnskapshegemoni som læreren og den tradisjonelle læreboka tidligere representerte

FOR DET ANDRE er Wikipedia et oppslagsverk for allmennheten, og ikke for skoleverket spesielt. Elevene får utvilsomt tilgang til mye oppdatert og god informasjon på Wikipedia. Nettleksikonet er enkelt å navigere i, det er gratis, og det åpner for aktiv deltakelse og tilbakemeldinger fra brukerne. Men samtidig er kunnskapen som tilbys ikke presentert ut fra gjennomtenkte pedagogiske prinsipper. Wikipedias artikkelforfattere har naturlig nok ikke et bevisst forhold til læreplanenes kompetansemål, slik som lærebøkene har.

I realiteten vil mange elever ha behov for aktiv veiledning fra faglærer for å få et fullt og godt læringsutbytte av stoffet de finner på Wikipedia.

FOR DET TREDJE kan Wikipedia, som alle andre læringsressurser, være utilstrekkelig som læringskilde. Elever som utelukkende bruker Wikipedia får ikke utviklet kompetanse til å vurdere ulike kilder opp mot hverandre. Lærerverkene skal gi elevene mer enn fakta, for eksempel kompetanse og grunnleggende innsikt/oversikt som gjør det overkommelig å håndtere den komplekse verden de møter utenfor skolen.

Wikipedia kan bidra med mye - men ikke denne typen kunnskap. Det er derfor uansett god grunn til å rette oppmerksomheten mot andre kilder på Internett, uavhengig av kvaliteten på innholdet i dette ene oppslagsverket.

Det må være skolens oppgave å øve opp elevene i den digitale kompetansen som de trenger for å forholde seg til den komplekse verdenen som de finner på Internett.

I DETTE ARBEIDET trenger elevene grunnlagskunnskap som de antakelig best kan tilegne seg gjennom undervisningsopplegg tilrettelagt av faglærere med god fagdidaktisk og digital kompetanse. Her vil lærebøkene, eller kanskje mer presist læreverkene, på papir eller i digital form, fremdeles være viktige ressurser.

Internett er kommet for å bli. Nå bør man konsentrere seg om å utvikle gode læringsstrategier, der Internett på en naturlig måte integreres i elevenes arbeid med skaffe seg kunnskap og kompetanse om samfunnet. Da holder det ikke å slippe elevene løs på nettet 'for å finne svar' - like lite som det gir mening å styre dem helt utenfor internettet.

I lys av dette kan vi hevde at ethvert læringsoppdrag vil være avhengig av minimum to elementer for å lykkes: For det første et tilrettelagt undervisningsopplegg med læremidler som er egnet til å skape oversikt, innsikt og forståelse. For det andre en faglærer som aktivt viser elevene vei ut i informasjonsjungelen og som hjelper elevene med fortolkning, vurdering og bearbeiding av den informasjonen de finner.

I møte med morgendagens utfordringer fortjener verken den gamle læreboka eller Wikipedia kunnskapshegemoni.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen