ALBUM: The Captain & Me kan være et av Norges beste, nesten ukjente band — og dessuten «Norges største duo», med ni musikere i stallen (og ofte enda flere live). Etter «Migrant» er det på tide at de hentes ut av skyggen. Albumet er Oslo-bandets tredje, og det er så aktuelt som det kan få blitt.  

Ambisiøst

Prosjektet til The Captain & Me kan virke noe ambisiøst, men det lander fjellstøtt.

Even Vaa og Morten Krane har rett og slett lagd et fengende konseptalbum om papirløse flyktninger.

Nei da, det er ikke Maria Amelie som er utgangspunktet, sjøl om hun i følge NTB er stor fan av bandet og kan ses i Lydverkets video med dem fra Slottsfjellfestivalen i 2009.

Nigeriansk flyktning

«Migrant» handler om en nigeriansk flyktnings kronglete vei fra Lagos til Kanariøyene — via nattlige ørkenvandringer og kryssing av landegrenser og hav. Det er en farlig reise, som ofte krever unge liv.

Softrock

Musikalsk løser de oppgaven ved å gå bort fra sin balkancountry og over i retning amerikansk softpop, iblandet afrikanske rytmer og en liten dose meksikansk mariachi.

Kall det gjerne verdenspop.Tankene går uvilkårlig til en annen duo, America, og kanskje finner man små doser Beach Boys og Crosby, Stills & Nash. Her hjemme er bergenske Real Ones den mest nærliggende referansen.

Optimistisk

«Migrant» starter optimistisk — og a capella — med «Hope (Advice for Travellers)» og ordene «Hold on to whatever hope you got left». Den glir over i fengende «Reach Agadez», mens «Plans» er en lystig sang med marimba som drives av blåsere og flotte harmonier. «Carry Me Safe» introduserer accordion i lydbildet, og sånn bølger det bokstavelig talt fram og tilbake til punktum settes med fengende «Those Who Could Not Go On» og ordene «Once I'm there I'll be safe» etter 35 hektiske minutter.  

The Captain & Me spiller på Bølgen i Larvik fredag 18. mars og Fleischers hotell, Voss lørdag 19. mars.