Fotograf Kenneth samler 1000 nakne kropper.

Tips oss 2400
Ett klikk: I dette fotoprosjektet er det modellene selv som klikker på utløseren. Pernille og de 999 andre får bare én sjanse. Foto: Åse Holte

Ett klikk: I dette fotoprosjektet er det modellene selv som klikker på utløseren. Pernille og de 999 andre får bare én sjanse. Foto: Åse Holte

15 av 1000: Se for deg denne collagen, bare med 66,7 ganger så mange mennesker. Foto: Kenneth Sortland Myklebust

15 av 1000: Se for deg denne collagen, bare med 66,7 ganger så mange mennesker. Foto: Kenneth Sortland Myklebust

Avkledd for kunsten: —Næ, jeg er ikke nervøs. Bare litt forkjøla, sier Pernille idet hun kler av seg i det kalde studioet. Foto: Åse Holte

Avkledd for kunsten: —Næ, jeg er ikke nervøs. Bare litt forkjøla, sier Pernille idet hun kler av seg i det kalde studioet. Foto: Åse Holte

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra Dagbladet FREDAG.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra Dagbladet FREDAG.

Helt naturlig: - Folk som deltar i dette prosjektet skjønner kanskje at det er greit og naturlig å være naken, sier Pernille (21). Foto: Åse Holte

Helt naturlig: - Folk som deltar i dette prosjektet skjønner kanskje at det er greit og naturlig å være naken, sier Pernille (21). Foto: Åse Holte

Fan av nakenhet: Morgenbladets kunstkritiker Tommy Olsson. Foto: Adrian Øhrn Johansen

Fan av nakenhet: Morgenbladets kunstkritiker Tommy Olsson. Foto: Adrian Øhrn Johansen

«Kunsten fungerer ikke uten en del nakenhet. All billedkunst begynner og slutter egentlig med et nakent menneske.»
Tommy Olsson, kunstner og kritiker
Kontraktbundet: Lisa Uhlen Ryssevik (21), Malin Aakre (23) og alle de andre som deltar skriver under på en kontrakt, så de vet hva Kenneth Sortland Myklebust kan bruke bildene til og ikke. Foto: Åse Holte

Kontraktbundet: Lisa Uhlen Ryssevik (21), Malin Aakre (23) og alle de andre som deltar skriver under på en kontrakt, så de vet hva Kenneth Sortland Myklebust kan bruke bildene til og ikke. Foto: Åse Holte

Umiddelbar respons: Rett etter at Lisa har fått på seg klærne igjen, får hun se det ubehandlede resultatet. Foto: Åse Holte

Umiddelbar respons: Rett etter at Lisa har fått på seg klærne igjen, får hun se det ubehandlede resultatet. Foto: Åse Holte

Resultatet: Slik ble det endelige bildet av Pernille. Hun er bare én av 1000. Foto: Kenneth Sortland Myklebust

Resultatet: Slik ble det endelige bildet av Pernille. Hun er bare én av 1000. Foto: Kenneth Sortland Myklebust

HAN STÅR FORAN speilet i et svensk hotellrom. Kenneth Sortland Myklebust (23) har kommet hjem fra fest med alle de drikkfeldige fotografene på Fotomässan i Göteborg.

Blant dem var han den unge lovende. Han som har «melbildene» sine både som bakgrunn på fotofestivalens hjemmeside og på akkrediteringskortene alle går med rundt halsen. Bare fordi han har kastet mel på modeller og knipset bilder av dem, kjenner visst alle ham. Men der han står passe full og stirrer på seg selv i speilet, kjenner han seg ikke igjen. Han tenker litt på selvbilde. På bildet av seg selv.

- Og der! Der kom ideen. Jeg skrev ned på en notatblokk med stor skrift. Modellene skal ta bilde av seg selv.


I LØPET AV det siste året har denne ideen og bøttevis av andre smeltet sammen til et fotoprosjekt. Og det er derfor 21 år gamle Pernille står i Kenneths fotostudio og kler av seg.

- Jeg tenkte kanskje ikke så mye over det før jeg hoppa i det, sier Pernille.

Fotografen har prøvd å varme opp rommet, som likevel er litt for kaldt til å være naken i. Pernille trekker av seg olabuksene og legger dem i en sort og rød skinnstol i det ellers sparsommelig møblerte hvite rommet.

- Man er alene i rommet, og det er jo veldig betryggende. Dessuten gjør maska stor forskjell.

Kunstprosjektet hun kler av seg for heter «1000 Bodies Project». Fotograf Kenneth inviterer helt vanlige folk til studioet sitt, der lyset er ferdig rigget og kameraet står på stativ. Mens Kenneth selv sitter på kjøkkenet og drikker kaffe, tar modellene bilde av seg selv.

Pernille legger seg ned på det kalde gulvet. Et desto varmere, mykt modelleringslys fra blitzlampene lyser opp kroppen. Nå er den helt naken. Det er regelen. Man får ha på seg ett eneste plagg, og det er den svarte maska som man får plassere hvor som helst på kroppen.

I en brøkdel av et sekund lyner blitzlampene. Pernilles deltakelse i fotokunstprosjektet er forseglet på minnekortet. Hun får nemlig bare ett trykk på utløseren.


UTE PÅ KJØKKENET sitter Kenneth Sortland Myklebust og tar imot flere modeller.

- Jeg tenkte å lage en progress bar. Men jeg vil vente til jeg har litt flere. 54 promille er liksom ikke så motiverende.

Med dem som dukker opp denne kvelden, er han oppe i 54 modeller. Men prosjektnavnet «1000 Bodies Project» er bokstavelig.

- Ja, jeg skal ha tusen. Vi gir oss ikke, samma faen, sier Kenneth.

Det ringer på døra i fotografkollektivet Kolonihaven, der han jobber. De som møter opp er som regel helt ukjente for Kenneth. Folk som har lest om fotoprosjektet på Facebook. Kenneth hilser på og gir modellkontrakter til Malin Aakre (23) og Lisa Uhlen Ryssevik (21). De to Bårdar-elevene hørte om konseptet, og bestemte seg på et blunk.

- Det som er så kult, er at det er et hav av mennesker med. Vi er så vant til å se en type modeller. Yngre jenter tenker fort «ok, så det er sånn jeg egentlig skal se ut». Man har godt av å se den ærlige sannheten. Sånn er vi. Så vakre er folk, sier Malin.
Lisa er enig. Hun tror prosjektet ufarliggjør nakenhet ved at så mange helt vanlige folk stiller opp.

- Det er fint å se at det ikke bare er jeg som er sånn-og-sånn. Folk som ser utstillingen kan tenke «heldigvis er det ikke bare jeg som har sånne lår eller appelsinhud», he he. Det er veldig ekte, da, sier hun.

De sitter med hodene begravet i kontrakten. Der får de vite hva bildene kan brukes til og ikke. Og de blir betrygget om at de kan trekke bildet hvis de ønsker. Men de kan ikke ta et nytt om de ikke er fornøyd. Regelen om ett klikk er kjernen i prosjektet.

- Du får ett forsøk. Liker du det ikke, så synd for deg. Det er for å få det mest mulig naturlig, sier Kenneth.

Lisa og Malin, som skal inn og kle av seg så snart Pernille kommer ut igjen, synes dette gjør prosjektet mer uhøytidelig.

- Det er det som er litt kult. Da blir det bare akkurat DEN følelsen. Når du går til en fotograf tar du tusen bilder, og så er det kanskje ett du synes er ålreit, sier Malin.

Døra inn til kjøkkenet åpner seg. Pernille er ferdig. Også hun tenner på tanken om bare ett forsøk.

- Muligheten blir stor for at det ikke blir bra. Og det gjør det spennende, sier Pernille.


IDET VENNINNENE Lisa og Malin går inn til studio, blir Pernille stående igjen på kjøkkenet og snakke om sitt forhold til nakenhet.

- Nakenhet er jo ganske tabu, egentlig. Det forbindes med en sånn «Paradise Hotel»-aktig dumhet, og med skandale.
Fotograf Kenneth kikker opp fra bilderedigeringsprogrammet på laptopen. Dette er et tema han har tenkt mye på.

- Litt av grunnen til at jeg gjør dette, er statusen nakenhet har i samfunnet. Er du naken på bilder, skal du selge noe. Enten det er sex eller et produkt. Du hører ofte om sånn «naken mot pels» og sånt. Her skal ingenting selges, sier han.

Pernille synes konseptet til fotoserien tar et oppgjør med «Paradise Hotel»-dumheten folk forbinder nakenhet med.

- I utgangspunktet er mange skeptiske til tanken på seg selv naken. Alle elementene i dette prosjektet gjør det enklere å stille opp: at man er alene, at man har maske. Etterpå er det bare morsomt. Folk skjønner kanskje at det er greit og naturlig å være naken, sier hun.


YTTERLIGERE TRE KOMMER innom studioet denne kvelden for å kle av seg for kunsten. Ja, for det er kunst ikke sant? Eller er dette bare nok et eksempel på pretensiøse kunstnere som tror at med en gang de fanger nakenhet på lerret eller fotobrikke, så er det kunst?

- Det blir ikke kunst bare fordi noen er nakne. Da hadde det jo vært fort gjort å bli kunstner. Men det å kle seg naken er et av de mest effektive virkemidlene man har, sier Tommy Olsson.

Den svorske kunstneren og kunstkritikeren mener at nakenhet er essensielt i kunstverdenen, i e-ordets egentlige betydning.

- Kunsten fungerer ikke uten en del nakenhet. All billedkunst begynner og slutter egentlig med et nakent menneske, sier Olsson.

Han er heller ikke redd for overdrivelse.

- Det nakne er en så bærende del av kunsten, og det egentlig er dønn umulig å gå for langt.

Tilbake i studio har Lisa fått på seg klærne igjen etter sin kjappe shoot. Heller ikke hun mener at det er noen automatikk i at nakenhet utgjør kunst.

- Nei, det er jo tanken bak som teller for om det er kunst eller ikke. Dette er et prosjekt med en idé og en grundig tanke bak. De fleste har vel blitt provoserte av folk som stiller ut skrot og kaller det en utstilling. Noen ville bare sagt «du er sjuk i huet, skaff deg en ordentlig utdannelse», sier Lisa.

«Kunst eller ikke kunst» er et stort spørsmål. Kunstneren (eller ikke kunstneren) i dette tilfellet, fotograf Kenneth, tror det er et kvalitetsspørsmål.

- Mange useriøse folk har jo posert som aktfotograf uten å kunne en dritt. Det finnes mange dårlige bilder av lettkledde damer der ute.

- Noen gjør det vel for å møte vakre, nakne kvinner.

- For mange er det sånn. Ikke for meg. Jeg har fått en del kommentarer når jeg har vist fram portfolioen min — folk har sagt «dæven, du er lite heldig som får møte så pene damer», sier Kenneth.
Han tenker seg om.

- Og det er jo litt spesielt, da. Hvis jeg for eksempel er på en fest og sier «har du lyst til å komme ned til studioet mitt og kle av deg», og så viser jeg flygebladet og de skjønner at det er seriøst, og er med.


SISTE MODELL FOR KVELDEN kommer ut av studioet. Men Malin vil ikke fortelle hva hun gjorde foran kameraet.

- Hah, nei, litt av poenget er jo at man ikke blir kjent igjen.

- Hadde dere deltatt hvis prosjektet het «Ten Bodies Project»?

- Man kan jo fortsatt velge hvor synlig man vil være.

- Hvis du ikke fikk bruke maske, da.

- Så kan jeg jo fortsatt ha ryggen til.

Nettopp dette er kunstprosjektets samfunnskritiske brodd. I en mengde på tusen folk, blir man anonym om man ikke velger å stikke seg ut.

- Resultatet er en direkte konsekvens av hvor tøff du er. De som ikke har noen tøyler, som står på huet, tar maska bak fram og så videre, de vil stikke seg fram. Hvis ikke, smelter de inn i mengden. Sånn er det jo i samfunnet også, sier Kenneth.

Før han når 1000 bilder, vil han ha mindre utstillinger der han rigger opp et studio på stedet. Hvis han for eksempel får innpass på Fotomessen, med dens 20 000 besøkende, stiger turtallet og gjør veien kortere.

- Og så skal du stille ut alle bildene i én utstilling?

- Ja. Den praktiske biten rundt utstillingen er uklar ennå, men jeg vil gjerne ha prints på 20 ganger 30 centimeter av alle bildene. Hvis jeg stiller dem i rader med to i høyden, trenger jeg hundre meter veggplass uten mellomrom. Jeg kan eventuelt ha fire rader, eller kanskje vegg-til-tak. Eller ...

Kenneth grubler over hvordan han kan løse det.

- Men uansett, da: Det er en massiv mengde bilder.
Til nå er så godt som alle de avbildede relativt slanke, sunne folk i 20-åra. Mest fordi Kenneth har skaffet folk ved hjelp av jungeltelegrafen via venner og nettverk. Men han vil gjerne ha variasjon.

- Gjerne folk langt oppi åra, folk av forskjellige vektklasser. Unge, gamle, tynne, tjukke. Så lenge du kan gå inn i fotostudio uten at vi trenger en heisekran, er du velkommen, sier Kenneth, og tilføyer at den eneste begrensningen er at man må være over 18 — det er det juridisk enkleste.

Kunstkritiker Tommy Olsson tror han gjør lurt i å variere kroppstypene.

- Nakenhet i seg selv er ikke interessant, det viktige er hvordan du gjør det. En naken seks måneder gammel baby er noe helt annet enn en naken 25-åring, og igjen, en naken 63-åring, sier han.

- Hva synes du om «1000 Bodies Project»?

- Tja. Det høres ut som et fint prosjekt.


Reportasjen sto først på trykk i Dagbladet FREDAG 25. mars 2011.

Kan artikkelen bli bedre? Har du funnet feil vi burde vite om?

RAPPORTER INN HER
Lik Dagbladet på Facebook.