ETTER NOEN INTENSE DAGER med debatt, måtte Senterpartiet i dag trekke forslaget om en ny blasfemi-bestemmelse i det norske lovverket. De fikk verken støtte innad i regjeringen, i egen partirekker, blant opposisjonen eller blant landets religiøse ledere.

Hva var det egentlig regjeringen ville? Hva slags religionskritiske utsagn og ytringer ville de skåne samfunnet for? Hvor går grensen for hva som er blasfemi, det vil si gudsbespottelse, eller ikke?

Svarene er uklare.

Dagbladet.no ba derfor fem representanter fra tro- og livssyns-Norge om å vurdere om en rekke omstridte utsagn og hendelser er blasfemiske.

I 2005 KALTE HOLLYWOOD-PREDIKANT Runar Søgaard profeten Muhammed en «forvirret pedofil», ettersom han «holdt på å gifte seg med niåringer og elleveåringer».

Året før sa daværende Frp-formann, Carl I. Hagen, følgende fra Levende Ords talerstol i Bergen: «La de små barn komme til meg,» sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed kan ha sagt det samme. Da må det være «la de små barn komme til meg slik at jeg kan utytte dem for å islamisere verden».

Begge utspillene vakte debatt og harme, men burde Søgaard og Hagen vært straffet for blasfemi gjennom en domstol?

- Nei, utsagnene er snarere verdt et skuldertrekk, og dertil en omsorgsfull tanke ettersom de viser mangel på elementær innsikt og dannelse. Slike utsagn utløser snarere flauhet på nasjonens vegne, sier Olav Skjevesland, biskopenes preses, til Dagbladet.no.

- Hagen holdt en politisk tale og hans uttalelser er god innenfor norsk ytringsfrihet, sier Vebjørn Selbekk, samfunnsredaktør i Dagen Magazinet, Vebjørn Selbekk til Dagbladet.no. Han var en få avisredaktører som valgte å trykke Muhammed-tegningene i januar 2006. Senere beklaget Selbekk trykkingen av karikaturene overfor muslimer som følte seg såret.

Anne Sender, forstander i Det mosaiske trossamfunn, mener derimot at de to utspillene ligger nær opp til grensen for blasfemi.

- Søgaard nærmere seg en blasfemisk grense da uttalelsene han uten ironi eller annet kunstnerisk innhold angriper en sentral trosskikkelse. Hagen nærmere seg også en grense, ved å koble et politisk budskap til en religiøs lære.

DET ER IKKE BARE muslimer som er utsatt for religionskritikk i Norge. Som landets største religion har kristendommen fått hard medfart fra enkelte hold, blant annet fra Dagbladet. I 2004 omtalte avisa Bibelen som en «eventyrbok», i en mini-leder, i forbindelse med Mel Gibsons film «The Passion of the Christ».

- Det er er et svært usaklig utsagn som må kunne sies å være uten historisk kunnskap om bibelen som har bred anerkjennelse som en historisk bok. Men det kan vanskelige defineres som blasfemi, sier Ernst Jan Halsne, leder av Norsk Luthersk Misjonssamband.

- Folk må få lov til å ha den oppfatningen de vil angående Bibelen, selv om mitt syn er et helt annet. Meninger bør ikke straffes, sier Selbekk.

JESUS SOM REKLAMERER for snekkerverktøy og hudkrem ble for hard kost for en tidligere prestefrue fra Selbu i 2006. Hun anmeldte Adresseavisen for blasfemi, etter at de hadde publisert to tegneseriestriper signet Mads Eriksen, der Jesus blant annet reklamerer for «Pilatus - crucifiction cream for manly men».

Tegneseriestripene har også vært på trykk i Dagbladet, uten at det da kom reaksjoner.

- Også vi kristne må tåle at det harseleres med vår tro, sier Selbekk som en kommentar til tegenseriestripene.

Heller ikke biskop Skjevesland ville ha anmeldt avisa for blasfemi.

- Stripene påkaller seg først og fremst omsorg for opphavet til dem. Men jeg skjønner at noen kan oppleve dem som støtende.

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, mener ingen av eksemplene ovenfor er gudsbespottende.
- Hvor morsomme de eller hvor klokt det er å utrykke dette er en annen sak. Men alle disse eksemplene må være tillatt, sier hun til Dagbladet.no


DAGENS BLASFEMIPARAGRAF har vært en sovende bestemmelse i over 70 år. Den som ble trukket for retten i Norge for blasfemi var Arnulf Øverland. Han holdt foredraget Kristendommen, den tiende landeplage i Studentersamfundet i 1931. Forfatteren ble frikjent etter å ha ført sin egen rettssak.

I 1912 ble Arnfred Olesen ilagt bot, og dette er den siste norske dommen for blasfemi. Han hadde skrevet i bladet Fritenkeren om julen: «De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar.» Olesen fikk 10 kroner i bot.

Men hvorfor så regjeringen nå behov for en ny blasfemibestemmelse?

- Det var vanskelig å oppfatte forslaget som noe annet enn et knefall for de kreftene som ville utnytte Muhammed-bråket i 2006 til å innskrenke ytringsfriheten, sier Selbekk til Dagbladet.no.

- Forslaget var skreddersydd for å beskytte den muslimske religionen mot den samme kritikken og debatten som andre trossystemer her i landet har måttet finne seg i opp gjennom årene.

At en domstol skal vurdere hva som er kvalifisert angrep på trosretninger synes han er en meningsløs ide.
- For meg som kristen blir det en helt håpløs tanke å bruke politi, domstoler og påtalemyndighet for å straffe folk som gir uttrykk for et annet syn på tro enn det jeg har.

Han tror den nye bestemmelsen kunne ha ført til en mindre fri offentlig debatt, blant annet når det gjelder diskusjonene om møtet mllom islam og vesten.
- Møtet mellom islam og de vestlige demokratier er en viktig kultur- og samfunndebatt. Kanskje vår tids aller viktigste. Det er allerede nok av eksempler på at folk ikke tør delta i den på grunn av de trusler og ubehageligheter som følger med når man tar opp slike spørsmål. Og da må man i hvert fall sørge for at man ikke har et lovverk som kveler denne debatten ytterligere, sier Selbekk.


OGSÅ DEN KONSERVATIVE organisasjonen Misjonssambandet er glade for at forslaget om ny blasfemi-bestemmelse nå er trukket tilbake.
- Man sto i fare for å gi ekstreme religiøse krefter et våpen de kunne benytte til å kneble frie ytringer om deres religion. Blasfemi er svært vanskelig å definere juridisk, sier Halsne.

Han mener det beste ved den gjeldende blasfemiparagrafen har vært at dens pedagogiske betydning.
- Den har gitt oss mulighet til en meningsfull debatt når grenser tøyes. Den har vært med på å legitimere debatt og synspunkter om at noe kan være blasfemisk, og slitt sett virket preventivt dempende.

For biskop Skjevesland er dagens blasfemiparagraf en markør av kulturell standard, mer enn et forsvarsverk for Gud.

- Gud klarer seg nok. Poenget med en blasfemiparagraf måtte ha vært en paragraf som markerer at vi vil ha en viss kulturell standard på norsk samfunnsliv, og da kan vi like gjerne beholde noe i retning av den paragrafen vi har.

Anne Sender ønsker å la dagens paragraf dø i fred.
- En lov mot kritikk av religiøse dogmer for å beskytte krenkende religisøse følelser hører ikke hjemme id et norske samfunn, sier hun.

Islamsk Råd Norge ønsket ikke å kommentere de religionskritiske utspillene Dagbladet.no ba dem ta stilling til var blasfemi eller ikke. Det lyktes heller ikke å komme i kontakt med noen av representantene for Norges største muslimske menighet.

PS! På denne artikkelen har vi lagt til en betaversjon av ny funksjonalitet i kommentarfeltet, der vi blant annet går over til å kreve mobilregistrering. Selv om dette fortsatt er uferdig, trenger vi tidlige tilbakemeldinger slik at vi kan gjøre debattene så gode som mulig. Send en e-post (support@dagbladet.no) eller rop ut i kommentarfeltet hvis det er noe som ikke virker.