(Dagbladet.no): Internett er for viktig til å overlates til politikere og offentlige myndigheter, hevder John Perry Barlow i sitt innflytelsesrike essay A Declaration of the Independence of Cyberspace fra 1996. Torsdag kommer han til Norge, etter invitasjon fra tenketanken Civita, for å snakke på pubmøte i Oslo om et internett som i økende grad koloniseres av politikere og næringsinteresser.

Aldri hørt om Barlow? Da er du verken ekte nettnerd eller ekte deadhead. Barlow er mest kjent i visse kretser som tekstforfatter for rocklegendene the Grateful Dead, men det er som en av cyberkulturens mest profilerte og nettliberale talsmenn han har satt størst spor etter seg.

Barlow var sentral i onlinesamfunnet The Well på 1980-tallet, og grunnlegger av den digitale borgerretts-organisasjonen Electronic Frontier Foundation i 1990.

FÅ DAGER FØR the Pirate Bay-dommen falt sist uke, avholdt Civita-leder Kristin Clemets partifeller i Høyre seminar om ulovlig fildeling, med det man må kunne kalle en ganske næringsvennlig profil. Fredag applauderte kulturpolitisk talsmann Olemic Thommessen Pirate Bay-dommen, og lovet tøffere tak mot fildelerne dersom partiet kommer i posisjon.

Republikaneren Barlow, som gjerne tar til orde for digital sivil ulydighet i håp om at det han ser som et håpløst utdatert opphavsrettssystem skal bryte sammen og erstattes av noe bedre, ville neppe vært særlig imponert.

AT KREMMERVENNLIGE HØYRE tar kulturindustriens og rettighetshavernes side i fildelingsdebatten, er ingen oddsbombe. Men kampen mot fildelerne vil få betydelige konsekvenser for andre verdier mange også vil forbinde med Høyre, som personvernet og individets frihet.

Barlow har tidligere uttalt at den største begrensningen av din framtidige frihet ikke nødvendigvis kommer fra myndighetene, men like gjerne fra næringslivet, som jobber for å forsvare med makt det som ikke lenger kan forsvares gjennom praktisk nytte eller sosial konsensus.

SLIK SKAPER NETTET full forvirring langs høyre/venstre-aksen. Mens noen av oss svevde i den villfarelse at det var på venstresida man ville de løpske markedskreftene til livs, er det altså partiet Høyre som nå krever politikerdugnad og offentlige kontrollmekanismer for å ta styring med en disruptiv teknologisk revolusjon og markedskreftene den setter i bevegelse.

De konservative partienes hegning om individets rettigheter er tradisjonelt tett knyttet opp til den private eiendomsretten, som symboliserer kontroll over liv og privatsfære. Bak det hvite stakittgjerdet er det du, den motvillige skattebetaleren, som bestemmer. Men eiendomsrettsbegrepet er, som Barlow påpekte allerede i The Economy of Ideas i 1994, uegnet for en digital økonomi. Da forvitrer en del av høyresidas retorikk.

Samtidig er det i det politiske sentrum og på venstresida man finner de norske partiene som tydeligst målbærer hvilke konsekvenser slike reguleringer kan få for personvernet, individets frihet og nettets grunnleggende åpenhet. Velkommen til bakvendtlandet, versjon 2.0.

John Perry Barlow holder foredrag på Teaterkjelleren i Oslo torsdag kl. 19. Jeg sitter i panelet som skal diskutere etter Barlows innlegg.