Treffsikkert om kretsløp i livet

Brunsvik, Hilde: «Spor etter vind»

Aschehoug 159 s. Kr 248

Hilde Brunsvik har tidligere skrevet to novellesamlinger, og hennes første roman, «Spor etter vind», som utkommer nå, har mange av novellens trekk ved seg.

Den består av en rekke korte, komprimerte episoder, der handlingen mer skisseres enn utpensles. Men Brunsvik utnytter romanformatet til å forfølge flere parallelle motiver.
På handlingsnivået møter vi en kvinne, mor til et lite barn og geologistudent, som i skjul skriver om livet til bestemor. Kvinnen er gift med en mann hun ikke lenger elsker, og sammen har de flyttet inn i et nytt hus. Hun har involvert seg i en mann som bor to hus bortenfor. Samtidig med at dette forholdet utvikler seg, skriver kvinnen om livet til bestemor slik hun tror det må ha vært. Også bestemor har som gift kvinne kjent lidenskapen for en annen mann, en mann som siden ble hennes make. Det var som barn på besøk hos bestemor at kvinnens store fascinasjon for stein ble vekket, dette faste elementet som likevel lever.
Men til tross for steinens faste form: I disse kvinnenes liv er det mer som bryter sammen enn som varer. Forandringene gir ingen bestyrkende skall, men leder til oppløsning.
Forhold som bryter sammen er et gjennomgangstema i Brunsviks forfatterskap. De mange spenningene som lader slike omstendigheter, gjenskaper Brunsvik med sin tette form, der det uuttalte trer tydelig fram mellom linjene. Her skriver Brunsvik med en sikker penn, og hennes små tablåer er svært treffsikre i «Spor etter vind». Like overbevisende er hun imidlertid ikke når naturen skal trekkes inn i beretningen. Motivene som sådan står godt til historien, men det blir noe litt påtvunget over måten disse introduseres på.
AUDUN ENGELSTAD

© Dagbladet